Onsdag 8.2.

Jeg får lov til å flekse litt med kjernetida nå i forbindelse med avspasering og bokskriving, jeg nyter det! Stort sett står jeg opp som vanlig 0615, men i dag drøyde jeg det en hel time.

I går - Men only på Salsanor, jeg tror jeg må nytte det tomme huset til å komme meg ut på gulvet nå etterpå og øve på leksa som vår cubanske venn, Allain, gav oss.

ute

 Litt ute for telling, tror dette er min første sjukemelding på ca 25 år, rett og slett svimmel. Ellers er det bra etter en tur på legevakta i går kveld. For mye å gjøre? hmmmm, liker å ha det litt travelt.

5. januar 2012

Da har det gått noen uker siden jeg kom hjem fra Cuba og vel så det.  Jeg har et ganske intenst skriveprogram, men har heldigvis ryddet en del tid i januar/februar. Jula var hjemme på Bryne, jeg var en kjapp tur i Fagertunveien 2. januar, og Heidi og jeg skal besøke om et par uker. Gutta drar i morgen,  mor og far er ganske skrøpelige nå.
Halvard fikk meget gode resultater på sine engelskeksamener, Sunniva var nok ikke fullt så fornøyd selv om det gikk greit, OC fikk bestått på sin konteeksamen, og siden vi snakker om resultater, jeg var innom Theis for litt testing i går, fikk meget diffuse uttalelser om det var lurt eller et poeng å teste mot prostatakreft eller ikke. Vel - nå er testen tatt.  Jeg er vel ikke kjempebekymret, men når man er over 50 så...
Svart og våt januar, traff Gry på biblioteket - de kjøpte litt på impuls tror jeg billetter til Etiopia - året før hadde de reist i Latinamerika. Hilde og Arne er forøvrig i Costa Rica nå. Jeg har veldig lyst på ny Cubatur, det må jeg bare innrømme.

Baracoa

Selv om jeg ikke får lagt dette ut før på fredag (da jeg forhåpentlig viser godt plassert i en lenestol på Hotel Parque Central), så kan det passe å blogge litt fra Baracoa.

Det var ikke spesielt lett eller behagelig å komme seg hit, må jeg jo si. Bussen gikk 6 om kvelden, og var framme halv ett om ettermiddagen. Jeg trodde jeg hadde et dobbeltsete for meg selv, men måtte dele det, ok, man sover litt, så stopper bussen halv tre hvor man nytter sjansen til å gå på do (her må man holde seg for nesen), så kjøper man et rundstykke med skinke og ost og håper man ikke blir matforgiftet) og så humper bussen videre i den cubanske natten. Advart av Inger og av reiseguiden hadde jeg med et badehåndkle jeg brukte som teppe for de kjøler ned bussen ved hjelp av airconditionen. OK, man kjører gjennom Cuba, men uten egentlig at man får sett så mye på første strekket for  det er mørkt kl sju om kvelden. Så virker det som om buss-sjåføren har relativt god tid, spesielt på siste del fra Santiago til Baracua, for han stopper stadig vekk for å snakke med kjente, for at vi skal få handle kokos og clementiner.

Så blir jeg da hentet av en av Ingers kjente, han er kunsthåndtverker, og han tar meg med hjem til seg. Så er det kyssing  på begge kinn av kvinnene og svette håndtrykk med mannfolka, og disse har også bestilt overnatting for meg. Her har jeg spist godt og snakket hyggelig med verten. Så er det som i andre byer, at man stadig vekk jages av folk som vil tjene noen kroner, og det trengs. De som er offentlig ansatt  (lege, lærer osv) tjener noen få hundrelapper i måneden. Kunsthåndverkeren traff jeg på i dag, og han ville gjerne hjelpe meg å kjøpe noen sigarer. OK, da hjelper jeg noen, så får vi se om de blir beslaglagt i tollen når jeg skal reise ut. To kvelder her har jeg vært på Casa del la Trova der en slags lokal versjon av Buena Social Club gir til beste sine hits. Jeg har hevet meg ut i dansen, og fått skryt og anerkjennelse for mine moves. OK, gøy har det vært, jeg holdt ikke ut så lenge i går, for publikum ble ganske sigene (folk kjøper gjerne en flaske brennvin som de drikker bar, og villig deler).

I  natt kjente jeg at jeg hadde vært i sola i går. Jeg besøkte en av de flotteste strendene på Cuba (linje med  strendene jeg opplevde i Costa Rica) . Tenk deg Orrestranden, pluss på en del palmer, pluss på med vann som holder 26 grader og pluss på med folk som jevnlig kommer innom for å tigge eller selge.   Det var ganske langt fra Baracua, noen og tjue kilometer på kjerreveier (til dels), og jeg spleisa på taxi med to kjekke østerriske jenter, så hadde jeg selskap – og så passa vi på bagene til hverandre mens vi var i vannet).

I dag har jeg en rolig skrivedag og pleier solforbrenningen, jeg har vært i en lokal brukskunstbutikk for å støtte mine venner her, og jeg har brukt ca 1 time på å få ut penger fra banken (jeg var litt redd for at jeg skulle strande her, for ikke har de minibanker, men VISA-kortet virket, og selv om gebyret var ganske horribelt, så kan jeg nå både kjøpe buss-billett og betale hotellet, betale svartebørssigarene osv.)

Ok livet her er en lucha, en kamp, ikke for meg, men for cubanerne. Jeg skal få sjøkreps til middag (gleder meg allerede), mens de trikser, mikser og fikser. En av Ingers venner er lege. Jeg ble ganske nedstemt av  å høre hvordan det var. Ikke er det melk, ikke har de råd til melk, de har sine luselønner, og jeg så at hun var ganske deppa når vi snakket om dette. Hun jobber for øvrig med gravide kvinner. En eks-matematikklærer jeg snakka med, fortalte at tusenvis av lærere forlot lærer yrket for for eksempel å kjøre sykkeltaxi. Kan man tenke seg?

I morgen skal jeg på en lite ekskursjon tror jeg, jeg kan liksom ikke reise herfra uten å se litt mer av severdighetene. El Yunque heter det, og man skal da klatre litt opp i høyden, og det skal være en ganske svett tur, men naturskjønt.

Men nå er det tid for lunsj kjenner jeg. Spent på hva det blir.

…

Det ble veldig godt, like godt som det ble dårlig dagen etter. Så ville mannen til Yandris gjerne hjelpe meg med å kjøpe sigarer, så jeg ble med han en kveld, og endte opp med en kasse som jeg håper jeg får gjennom tollen, videre at det er noen som er glade for få kubanske sigarer. Jeg tok med han en liten tur for å ta et par øl, og det var litt rørende hvordan han takket etterpå, for det var jo noe som han aldri hadde råd til. Jeg stakk innom dagen etter før bussavgangen med noen sedler, for meg lite, for dem 1-2 månedslønninger.

……..

Jeg er tilbake i Havanna, bussen kom fra ca 0800 om morgenen, og jeg har jo trening fra lange bussturer etter hvert.  Denne var på 18 timer. Viazulbussene har skikkelig aircondition som de liker å bruke, man blir rett og slett nedkjølt, men jeg var advart og hadde noe å ha på meg/over meg.

Nå er jeg på nytt innlosjert i Vedado, og jeg er på nytt installert på Hotel Parque Central for å skrive litt.

Det blir forholdsvis travelt i neste uke, drar til Bergen på mandag kveld – kurs for Kristne friskoler på tirsdag, torsdag kveld møte/middag med Universitetsforlaget, fredag tidlig tidlig fly for å holde kurs for norsklærere på Akademiet. Så blir jeg over til lørdag for å feire far.

Imellom må jeg oppdatere meg på hva som har skjedd på jobb, og så har jeg tre stykker i huset som skal opp til ulike eksamener, og jeg vil gjerne hjelpe og coache alle tre.

Fredag 28.10.2011

Jeg har hatt en ganske fin uke, jobbing fra 0730 til 0900, frokost, 30 minutters gange til Hotel Parque Central, jobbing til halvtolv, lunsj, litt mer skriving (deilige stoler og WIFI til 50 kroner timen), så en eller halvannen time hos Roxana.

Jeg havnet for øvrig i en arbeidskonflikt, i går sa Roxana at det var siste time, hun hadde sagt opp, og da jeg traff henne i dag for å gi henne tipset jeg hadde planlagt, fortalte hun om sine vanskeligheter, og at av de 10 pesosene jeg betalte per time fikk hun bare 3. Men vi hadde en hyggelig kaffe i dag, hun var opptatt av at politiet ikke måtte se at jeg gav henne penger, og hun ba meg kysse min kone fra henne, og vi var vel forlikte, og selv om jeg ikke kunne redde henne økonomisk, hjalp det sikkert at hun fikk et lite håndslag. Så neste gang jeg kom, måtte jeg møte familien hennes osv.

Etter dansetimene har jeg stort sett gått til Hotel Inglaterra for å ta en øl, så har det vært det par kinoer, Club Chevere (der jeg danset med en fra Vigrestad) osv. på kvelden.

Nå har jeg lagt ut en prøvetekst fra det nye bokprosjektet, er spent på hva folk tenker om det. Nå om et par timer stikker jeg av gårde med nattbuss til Baracua, har investert i en ryggsekk, lite håndterlig med skuldervesken med tanke på strandturer osv i Baracua, det ser ut som et skikkelig tropisk paradis med kritthvite strender osv. Kino ja, ia går se jeg La Mision, The mission, om jesuitter i Uruguay/Paraguay med Robert de Niro og Jeremy Irons i hovedrollene (jeg har et spesielt forhold til Jeremy Irons etter av jeg så Return to Brideshead på slutten av 70-tallet (?)

Hva koster ting her?

Jeg har en del ganger spist på Jardin del Oriente, i dag betalte jeg 5,30, dvs 30 kroner for en Daquiri, en øl og hovedrett. Der går det cubanere, går man på et typisk turiststed koster det det dobbelte. Taxi, 30 kroner for å komme seg til byen. Jeg handlet bøker i dag, 5 bøker på dårlig papir, men prisen, 18 kroner til sammen! Kinoen i går, et par kroner? Cuba har ikke mange aviser, Granma, 20 centimos, deler man 6 kroner på 23 og så ganger med 0,20 får man prisen, ikke mange ørene.

Onsdag 26. okt 2011, Havanna

Onsdag

Etter tips fra en norsk medstudent, har jeg innlosjert meg (på dagtid) på Hotell Parque Central. Der kjøper man WIFI-tilgang, og selv om timeprisen er høyere enn her i casaen, så er det rimeligere og raskere, fordi jeg kan koble meg på og av. 5 timer koster 35 CUC, altså litt over 200 kroner.

Så her har jeg sittet og skrevet og rettet. Så jeg har ruslet ned, eventuelt tatt sykkeltaxi deler av veien ned til Habana Vieja, og installert meg der i en god stol. Så har jeg øket salsadosen til 90 minutter hos profesora Roxana i Casa del Tango. 

Her forleden var jeg ute på en lang spasertur (skal innrømme at jeg gikk meg vill til tross for kartet jeg hadde med), men fant bussstasjonen til Viazul, fikk kjøpt bussbillett, 66 CUC til Baracua, og der har jeg fått mail fra kollega Ingers venner om at de tar meg i mot på når jeg komer. Jeg har registrert i avisene (Granma) at det er uvær på vei, og mine verter spurte meg i går om jeg hadde fått det med. Hurricana eller tropisk storm kan være ganske heftig, og i verste fall kan jeg bli værfast.

I kveld er det Chevere – salsaklubb i Miramar, skal møte noen norske der.

Havanna 17. oktober

Noe som er veldig bra, er at man som turist  og som cubaner også, generelt føler seg grunnleggende trygg i forhold til ran og overfall. I Boliva og Costa Rica var det mange steder utenkelig å sette seg på en fortausrestaurant med pc’en. Det kan man her, og det er ingen ”nogo” soner selv om byen med sine ruiner og nedfallsbygninger kan minne om et apokalyptisk landskap.

Dagen startet ganske rolig med litt diverse skriving og lesing, så var det dags for salsaprofessor Roxanne i Casa de tango kl 1300. Det var veldig moro, det var mye Eso og hi five, og smil og skryt. Sjefen  i huset mente at jeg hadde fått den beste læreren. Så planen der er å ta en time hver dag. Det koster 10 CUC, altså 60 kroner timen, så det kan man jo stå i med. Så spiste jeg middag i Hotel Colina rett over veien før jeg dro på kino og så en film som var på fransk, italiensk og engelsk med spanske undertitler. Filmen het Copiacertificada med Julie Binoche og William Shimell. Mye dialog og ganske smal. Etter filmen dumpa jeg innom katolsk messe (det viste seg at kirken lå ved siden av kinoen) – så ble det litt skikkelig søndag også.

Nå sitter jeg og ser på Panamerikansk mesterskap som minner om et slags miniOL med Latinamerika, USA og Canada.

Heidi melder at far underholdt i Eva Maris 50-årsfeiring med sang og tale, og det hadde vært en kjekk helg. Så kommer Sunniva hjem fra New York i morgen.

Ellers har jeg en uke på Avancado-nivå som begynner i morgen, spent på det, så kommer Solveig fra Sandnes på tirsdag/onsdag – så får jeg litt selskap. Neste uke igjen kommer det flere nordmenn som jeg har avtale om å møte. Ellers klarer jeg meg rimelig godt alene.

Nettet er saa treigt at jeg har gitt opp aa laste opp bilder foreloepig, men de kommer!