onsdag 25. november 2020

Den letteste jobben? + Hella er døpt 22.11.2020


 

Heidi har det travelt på jobben, og det er ingen tvil om at jeg har det bekvemt på mange måter.  For tida har jeg 21 undervisningsøkter a 45 minutter. Fra og med slutten av mars har jeg 16. Jeg har øktene mine plassert på 4 dager inkludert en kveld. I tidsrommet fredag 1330 og tirsdag kl. 1000 har jeg ingen undervisning. Når jeg ikke har timer, er det i realiteten tid som jeg kan disponere fritt. På grunn av fagene/klassene mine, har jeg lite møter ellers. Jeg taper noen tusenlapper på å ikke være kontaktlærer, men nok en gang reduserer det møtefrekvensen. Det er for meg ingen foreldremøter. Vi har ikke inspeksjon i friminuttene. På Heidis jobb er det utagerende elever. Hun må jevnlig bruke fysisk makt, og skjellsord og slag/spark er ikke noe veldig uvanlig. Hun nøler med å kreve reduksjon i leseplikt pga. alder fordi det medfører at elevene får mindre timer. Jeg innkasserer gladelig 12,5% reduksjon som "senior".

Heidi synes det er rart at jeg i tillegg mener at jeg jobber for mye, at jeg vil be om avspasering på skoleårets slutt. Men det er bare slik systemet er. Jeg er veldig fornøyd med klassene jeg har, og synes det er kjekt å jobbe med minoritetsspråklige ungdommer i samfunnslære der jeg ikke engang må sette karakter, og så møte motiverte voksne som sterkt ønsker å lære. Til tross for dette vurderer jeg sterkt å slutte av sommeren 2022. Lurt, jeg vet ikke helt. Jeg har ikke helt piffen og entusiasmen og brenner ikke for å gå i gang med nye læreplaner.


Av andre ting, Hella ble døpt på søndag, og jeg har hatt et ryddekick. Jeg har ryddet og hevet ganske mange bøker, på en måte litt vemodig, jeg innser at ting jeg var opptatt av, noen faglige interesser er et tilbakelagt stadium, og jeg tror det vil være vanskelig å finne folk som vil hive seg over dem. Blant annet for noen av bøkene har gått ut på dato. Jeg hadde også fire av hver av noen av mine egne bøker i den tro at barna mine ville glede seg over å ha dem i bokhylla. Jeg tror ikke det, men selv om de ikke vil ha mine samlede, vil de kanskje ha et eksemplar å ta vare på. Uansett, da går det i den blå dunken for papiravfall.

Antydning til snø




Ganske fornøyd med Elfa garderobesystem

mandag 16. november 2020

16. november 2020 - besøk

 Torsdag 12.11. ville far fylt 100. Henrik og Eva Mari kom bort - de har et barnebarn her, Hugo, som de gjerne vil se. Hyggelig å ha dem på besøk.

Uka før tok jeg korona-test to ganger - først på tirsdagen fordi jeg hadde vondt i halsen, var snørrete og lemster i kroppen. Så ringte de fra legevakten seint torsdag om at prøven var mildt positivt.  Dvs. de var ikke sikre, men de ordnet ny testtime fredag morgen - svaret kom på lørdag - negativ. 

Henrik og Eva Mari skulle egentlig kjørt hjem idag. Men Henrik er på sykehuset fordi han hadde hjertevondt, og forhåpentligvis er prøvene gode i morgen slik at de kommer seg hjemover til Haslum.

Merkelig tider - koronatider.

Jeg brukt noe av energien til rydding i skuffer og (kjøle-)skap.






onsdag 21. oktober 2020

21. oktober

Da er jeg godt tilbake i hverdagen. Det er høst, mye regn, hagemøblene er til dels satt inn i hagestua, utekranen er stengt av med tanke på frosten, og den forholdsvis beskjedne potetavlingen er høstet inn. Vi har våre rutiner om morgenen, jeg først i dusjen, setter på kaffen, leser litt Aftenbladet, så felles frokost med litt bønn og oppbyggelig litteratur. Så kommer vi oss på jobb. Jeg forsøker gjerne å gå, Heidi på sin elsykkel.  Så er det å komme i gang. Fine fag i år, og jeg liker gruppene godt.


Mitt lille prosjekt de siste ukene, pianospilling. Fant et kurs på nett som kosta en drøy tusenlapp, "besifringsspill", jeg koser meg 15-20 minutter hver dag. Kanskje jeg lærer meg det jeg alltid har drømt om, å spille "fritt".

fredag 2. oktober 2020

Vestleden - pilegrim i Norge - min første vandring - tanker

 1. Telt/tarp eller hytte/hotell/herberge?

Jeg synes det blir lite fleksibelt når alt skal bestilles av overnatting. Derfor vil med tanke på neste etappe  (sommeren 2021) nok se om det er mulig å ha med telt/tarp og likevel få en sekk som er mulig å bære. Det handler mest om fleksibilitet - ikke penger.  Da må man sitte med gramvekta og se hvilke alternativer man har. Jeg har et godt liggeunderlag, men det er kanskje mulig å finne et lettere. Hvor kan man kjøpe mat, hvor mye må man ha med seg? Teltet mitt veier 1,8 kilo. Kan man klare seg med tarp? osv. Kan man drikke vann fra bekken? Eller - må man bære? Hvor kan man kjøpe ny gass osv.

2. Fortsettelse.

Dette var en utrolig fin opplevelse. Jeg gleder meg til å fortsette. Kanskje jeg kan få avrundet skoleåret litt tidlig og komme meg avgårde tidlig i juni (2021).


Dag 10 - Biri - Vingrom

 Dag 10 - siste dagen. Biri - Vingrom 18 kilometer

Jeg hadde ikke lyst på ny ryggkollaps uten noen som kunne hjelpe meg , og bestemte meg for å avbestille overnattingen i Vingrom for å heller ha de siste kilometrene "tilgode" til neste gang. Vi gikk på det vi kunne og rakk Vingrom med god margin.  Vi drakk gratis kaffe på Joker-butikken mens vi ventet på Lillehammerbussen. Toget til Oslo gikk 1615. Da vi nærmet oss hovedstaden var det på med munnbind.

Ved Lillehammer kirke



Dag 9 - Gjøvik - Biri

 Gjøvik - Biri  (22 kilometer) var markert med 3 "støvler" i guiden, antakelig på grunn av høydemeterne. En veldig fin etappe, men gårsdagen hadde vært tøff, og jeg fikk litt kluss med ryggen da vi kom fram til Biri. Gunnar mente at en grunn kunne være at sekken hang noen skeivt, så det må jeg passe på neste gang.  Planen var egentlig at jeg skulle gå til Vingrom og overnatte der før jeg tok sjarmøretappen til  Lillehammer på onsdagen. 

Ryggen gav meg imidlertid et støkk, og jeg hadde ikke lyst å gå alene siste dagen. Gunnar hadde fly han skulle nå på tirsdagen, derfor bestemte vi oss for å endre litt på planene.

Husmannsstua i Biri - veldig fint - betjent i sesongen



Hyggelig møte rett før Biri


Dag 8 - Engen Kloster - Gjøvik

 Dag 8 - Engen Kloster - Gjøvik (30 kilometer)

Vi starta halv 8 ettersom vi hadde en lang etappe foran oss. Det var søndag, og det ble pølsestopp på Lena.  Vi brukte 11 timer fram til Gjøvik, og måtte ta litt buss helt på slutten. Pizza på Peppes og overnatting på vandrerhjemmet. Jeg var helt utslitt.



Dag 7 - Høgkorsplassen - Engen kloster

 Dag 7 - Høgkorsplassen - Engen kloster  - 15 kilometer - regn og motvind

Kort etappe, men det passa godt ettersom vi drøyde det om morgenen i håp om at været skulle bedre seg. Det bedra seg - litt.

Jeg hadde håpet at klosteret ville ta i mot oss, og selv om søster Målfrid beklaget og sa at de pga. korona ikke serverte mat, kunne vi ligge over der. Der fikk vi være med på kveldsbønnen (Vesper) og hadde en god prat med søster Eva på 80. Tøyet fikk også tørka, og dagen etter var det nesten ikke regn.

Terrenget var ganske lettgått, og guiden foreslo en etappe på 27 kilometer (Høgkorsplassen - Hoff) - det tror jeg meget vel kunne gått, men vi valgte altså å prioritere Norges eneste protestantiske kloster. Det igjen førte til en lang etappe dagen etter.



Før vesper på Engen kloster

Dag 6 Granavollen - Høgkorsplassen

 Dag 6 - fredag 25. september - Granavollen  - Høgkorsplassen. 18 kilometer - mye stigning og regn.

Resten av turen gikk jeg med en venn, Gunnar, som jeg har reist mye med. Han er hakket sprekere enn meg. Så nå ble det litt mer tempo. Høgkorsplassen ligger på 650 meter. Fine veier, stier, noe asfalt.

Generelt synes jeg de som har bestemt hvor leden skal ligge har vært flinke til å finne gode alternativ. Det er slitsom og kjedelig hvis man må gå på i veikanten av en trafikkert vei. Det er også slitsom for føttene med mye asfalt. 

Uansett - det var en dag med mye stigning, vi hadde fått lov å ligge på Høgkorsplassen selv om den egentlig var stengt ned for sesongen. Tåke gjorde at vi fikk lite ut av utsikten. Det var meldt styggvær og snø i høyden, men det kom ikke til mer enn at det sluddet litt om natten. 

Litt stress med bestilling av overnatting. Ikke vet man hvor langt man orker å gå - og ikke vet man om det er ledig med mindre man bestiller for hele turen, noe som binder mye. 



Dag 5 på Pilegrimsleden (Vestleden) Sløvika - Granavollen

 Dag 5 (onsdag 23.9.)- på Pilegrimsleden (Vestleden) Sløvika - Granavollen - 17 kilometer - mye regn

I guideboka er det etappeforslag, og det er jo lurt hvis ikke alle legger seg slavisk etter disse forslagene. Da blir det veldig trøkk på noen overnattingssteder. Jeg var seint i sesongen og pga. korona var det ingen andre pilegrimer som jeg støtte på. Det var med andre ord god plass når det gjaldt overnatting(hvis de var åpne). Etappeforslagene er for normalt trente personer i følge guiden. Jeg var vel forholdsvis utrent med tanke på å bære en sekk som veide i underkant av 15 kilo. Et tips er å trene rygg og generell styrke (<-- note to self). Jeg fikk litt ryggtrøbbel, hadde ikke behov for gnagsårplasteret, men måtte plastre tær med jevne mellomrom. Jeg tok ofte av meg støvlene + sokker  når jeg tok pause. Det blir varmt og klamt for føttene. 

Granavollen gjestgiveri ligger rett ved Søsterkirkene. Siden jeg gikk usle 17 kilometer kom jeg relativt tidlig fram. Jeg fant en kanne med varmt vann til å varme dagens rett (Real turmat). Så samla jeg krefter før Gunnar dukka opp seint på kvelden. Han hadde flydd til Gardermoen - måtte så via Oslo for å ta Gjøvikbanen til Gran. Deretter hadde han 3-4 kilometer med vandring til Granavollen.

Søsterkirkene på Granavollen







 

Dag 3-4 (Sundvollen - Røyse - Sløvika ) på Vestleden (Pilegrimsleden Oslo - Lillehammer - om Gjøvik)

 Dag 3 - Sundvollen - Røyse

Dag 4 - Røyse/Norderhov - Sløvika

Tirsdag 22. 9. Ca 22 kilometer - mye regn

Siden jeg skulle overnatte hos venner på Røyse, ble det en kort og behagelig etappe. Jeg stoppet på Bønsnes kirke. Der ble jeg møtt av Torbjørn og Torun som fulgte meg de siste kilometrene hjem til dem.

Når man velge korte og lange etapper, har det ofte konsekvenser. For meg ble konsekvensen av en kort etappe at jeg fikk dårlig tid ettersom jeg skulle møte en venn på Granavollen. Da må man kompromisse litt. Jeg ble kjørt fra Røyse til Norderhov som vel er ca. 10 kilometer. Det regna og jeg skulle til Sløvika camping. Det regnet, men det var fin gåtemperatur. Støvlene mine ble umiddelbart ganske våte. De tynne ullsokkene gjorde at at det ikke gjorde noe, men jeg gikk i våte støvler resten av turen gjennom et vakkert jordbrukslandskap gjennom Ringerike og mot Jevnaker. Sløvika camping ligger ved Randsfjorden, og jeg leide en hytte for 750. Ikke innlagt vann, men strøm til å lage mat og forsøk på å tørke opp litt. Real turmat veier lite og smaker ganske godt. 

Mener dette er ved Jevnaker kirke


Jevnaker kirke



Ringerike

Man går seg varm så regn er ikke et kjempeproblem

Flott gapahuk i Haugsbygda (med ved)

Ringerike


Langs Hadelandsveien


Dag 2 på Vestleden Bærumsverk - Sundvollen (Pilegrimsleden)

 Dag 2 på Vestleden

Mandag 21. september - Haslum (Bærums verk) - Sundvollen hotell

Sekken var for tung, og jeg heiv ut noe kokeutstyr, tarp til overnatting ute, det fancy liggeunderlaget ++.

Storebror Joffe dukket opp, og jeg vurderte det slik at det ville bli for langt hvis jeg skulle først gå gjennom Bærumsmarka og deretter fra Bærumsverk over Krokskogen - til Kleivstua og så til Sundvollen. I og med at jeg nå ikke hadde utstyr for overnatting ute, ba jeg Joffe om å kjøre oss til Bærumsverk. Det ble en etappe på ca 20 kilometer og det var ganske passelig selv om kroppen verket ved ankomst Sundvollen. Flott hotell, og 890.- var vel ganske greit. 

Jeg gikk den gamle bergenske kongevei, den er fin og opparbeidet. Lurer på om pilegrimsleden har noen avstikkere, men det tok uansett ikke jeg hensyn til. Mange sykler der, men det er ganske mye stigning. Nydelig høstvær. Joffe trillet sin sykkel og vi fikk god tid til å prate. 

Joffe syklet tilbake fra Kleivstua etter at vi hadde slappet av med en velfortjent brus. Så tror jeg at jeg gjorde et dårlig valg ved å ta bilveien (Dronningveien) ned fra Kleivstua. Jeg hadde vondt i føttene (tærne) og knærne, og her går det en brukbar sti ned Krokkleiva mener jeg.  Jeg var dårlig på å finlese instruksene i guideboka. Nå hadde jeg riktignok en 2015-utgave, så det er ikke sikkert at den stemte 100 %.

En ting som var nytt for meg - gåstaver - anbefales sterkt etter nå å ha testet dem i 10 dager. Sier mer om det seinere.

Gikk i salatbaren på Extra og  kjøpte med en øl. Slukna sikkert før 22.

Utsikt fra Kleivstua




Dag 1 på Pilegrimsleden Oslo - Lillehammer (Nidaros) - gikk om Gjøvik

 Jeg startet søndag 20. og var fremme i Lillehammer tirsdag 29. september. Siste dagen gikk vi fra  Biri til Vingrom og tok buss de siste kilometrene.


Dag 1 - Vestleden.

Søndag 20. Tøyen på Oslo via Ruinparken og Oslo domkirke (gudstjeneste) - her kjøpte jeg pilegrimspass, gikk så videre gjennom Oslo til Haslum. Fulgte leden, men bomma litt ved Frognerparken. Pilegrimspasset stempler man underveis, og man kan få noe rabatt på overnatting.

Legg til bildetekst

Lånte boka Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, og kopierte opp de aktuelle sidene. Så reiv jeg av etterhvert som jeg kom framover. Nå har jeg bestilt boka (2020-utgaven), men når man teller gram er boka egentlig for tung til å bære med seg. Boka anbefales forøvrig. En annen ting var at jeg hadde kontakt med Jane på Pilegrimskontoret på Granavollen som sendte meg en oppdatert overnattingsliste. Den var uvurderlig! Lurt å være med i Facebook-gruppa for Pilegrimsleden. Det var en del ting jeg ble klar over i siste liten. 

Søndagen var tung. Det var varmt og sekken var altfor tung. Jeg bar med for mye drikke (hva er vitsen å bære 2 liter vann i en by??) Jeg var ganske utslitt ved ankomst Haslum. Hadde veldig lyst å ta trikken, men klarte å motstå fristelsen. Nei, som jeg sa hvert gram teller. Men jeg skjønte at noe måtte ut av sekken!





Den første milesteinen jeg så - ligger ved Akersbakken (pilegrimssenteret)