Ellers har det vært fine sykkelturer. Jeg må få noen mil i beina, og siden jeg har betalt for årsmedlemskap i golfklubben vil jeg gjerne få litt valuta for de pengene.
Ellers ringte Sunniva og fortalte at de hadde kjøpt leilighet i Jens Bjelkesgate. Den så veldig fin ut, men msangler foreløpig det ekstra soverommet som de ønsker seg. Fine terasser og fin utsikt mot Botanisk hage.
Jeg fikk endelig fatt i boka om Lars Roar Langslet. Spennende lesning, selv om det ble vel mye namedropping. Det gav uansett et interessant innblikk i det katolske Norge og jeg må innrømme at jeg var spent på å lese hva Heyerdahl vil si om pater Pollestad. Det bekreftet i stor grad det jeg allerede visste.
Uansett, en fin bok!
Jeg startet dagen med å sykle det som kanskje blir en fast treningsrunde, opp til Lye, så til Undheim og hjem. Jeg fylte opp med noen flasker for å få litt vekt på sykkelen. Så ringte jeg Deutsche Bundesbahn for å endre billetten, men ble satt på vent i over en time før jeg gav opp. Jeg trodde det var gratis å ringe, men det var det ikke. Nå satser jeg på å fikse det i Flensburg. Problemet er altså at de har byttet togtype, og det nye toget fra Hamburg til Flensburg ikke tar med sykler. Er avganger 2. hver time så det bør gå greit uansett.
Vårlig, fint lys, men fortsatt ganske kjølig. Ikveld er det litteraturgruppe og feiring av Atle som fyller 60.
Heidi tok sin senioruke og vi kjørte først til Astrid på Hamar. Dagen etter til Lia gård rett ved Koppang nydelig beliggende med utsikt over Storsjøen.Det var et arrangement for salmediktere og komponisten, så idag kjørte jeg videre til Røros hvor jeg har leid en liten hytte gjennom airbnb.
På Lia gård fikk jeg gleden av å snakke med Ingeborg Østerdalsledens mor og stifter av Lia gård. Jeg traff også Torbjørn Dyrud, som har en utrolig interessant blogg Mer enn hjerne der han snakker om Nær døden opplevelser og mye annet. Dyrud har selv en alvorlig kreftdiagnose, og jobber som organist og musiker på Toten. Umiddelbart tenkte jeg på Jon Fosses Kvitleik da jeg hørte på podden.
Hytta på Røros er liten, men helt tilstrekkelig for mine to netter. Så er den rimelig. Med kjøkken kan jeg dessuten ordne min egen mat. Onsdag kveld hadde Dansefoten dansetreff på lokalet som var kombinert møtelokale for pinsemenigheten og eldresenter. Min "komogdansswing" fungerte ikke spesielt godt, men det var hyggelig.
Fredag i neste uke har jeg avtale med pater P. En avklaringsrunde, men jeg kjenner at ting jeg ikke akkurat omfavner som nei til prevensjon eller homofilt samliv, ikke er så avgjørende. Det jeg syns er avgjørende er mysteriet i messen og den apostoliske suksesjon.
 |
Det er et uttrykk som jeg har hørt ofte de siste åra. Det har med en måte å lese bibelen på.
1. Hva sier teksten?
2. Hva sier Gud til meg gjennom teksten?
3. Hva sier du til Gud gjennom teksten?
4. Hvilke handlinger bør jeg gjøre på grunnlag av det jeg har oppdaget/hørt/forstått/skjønt gjennom å lese teksten og be?
Les - mediter - be - handle
James Martin S.J
The Jesuit guide to (almost) everything: A Spirituality for Real Life
Martin skriver også om sentrerende bønn, en viss kobling til zenmeditasjon
 |
| Første golfrunde idag (3.4.) |
1. april, 7 uker til avreise. Dette blir den andre langturen med min Trek 520.
Hirtshals - Padborg (mai/juni 2023)
2024
Ankomst Hirsthals 25. mai kl 0800
Avreise Hirtshals 9. juni kl 2000. Dvs. 8. og 9. juni går med til retur
25. mai 2024 Padborg (ettermiddag)
(Tenker at 7-8 mil per dag er innafor min rekkevidde
Padborg - Rostock 269 kilometer 4 dager (26.-28. mai)
Rostock - Berlin 246 kilometer 3 dager (29.-31. mai)
Hviledag Berlin??
Berlin - Dresden 217 kilometer 3 dager (2.-4. juni)
Dresden - Praha 164 kilometer 3 dager (5..-7. juni)
flixbus 8. juni 0205- ankomst Hamburg bussterminal kl 1300
Tog til Flensburg 1714 - framme 1915
9. juni - tog fra Padborg, eventuelt Flensburg 9. juni
2025
Praha - Salzburg 367 kilometer 5 dager
Salzburg - Roma ca 100 mil 13 dager
På skjærtorsdag var det kveldsgudstjeneste. Det alvorlig og stemningsfullt. På langfredag dro vi inn til Stavanger for å være med på korsvandring, takk å få med litt av messen.
I det hele tatt en fin faste- og påskefeiring.
Tage nesten småløper, hele tiden utprøvende og utforskende. En skikkelig blid liten fyr. Jeg har også fått litt gang på sykkelen. Min prøvemedlemskap i Evo fikk jeg lite ut av. Men nå er det sykling for alle penga slik at jeg er i litt form før pilegrimssyklinga til Berlin, Dreseden og antakelig neste år Roma.
Etter en del våte og tunge dager, lysna det i dag, og det varer antakelig ved slik at jeg regner med en sykkeltur i morgen.
Idag våknet jeg og registrerte at det blødde fra det opererte øyelokket. Heidi plastra og vi klarte å sove litt videre.
Sunniva og Trygve har vært på mange visninger og også lagt inn bud på flere. Uten hell så langt. Det er tidlig påske, palmesøndag i morgen, og Sunniva og Tage kommer med fly nå i formiddag. Trygve er hjemme på Tøyen og skal male i leiligheten.
Været er skiftende frost og mildvær om hverandre. Nå er det ganske mildt igjen. Jeg har forøvrig kjøpt fergebillett til rett etter pinsen. Planen er å sykle til Berlin og gjerne et stykke i retning av Dresden. Roma er jo det endelige målet.
Vi så en video med Richard Rohr igår. Veldig interessant. Igår var jeg med Ståle og Kari på Sivdammen. De spanderte pensjonistmiddag, og så var det foredrag om skolehistorien til Bryne med Kjell Olav Stangeland.
Jeg satt med Cleo i fanget mens veterinæren satte en bedøvende sprøyte. Cleo ble ganske slapp og det var så vidt jeg kjente at hun pustet. Veterinæren gikk ut og jeg fikk gråte og sørge mens jeg ventet på at han skulle sette den endelige sprøyten. Den ble satt i hjertet, og pusen vår døde momentant. En følelse av sorg og skyld. På en måte var det godt å selv ta hånd om kattekroppen. Jeg tror Iben vil lage en slags gravstøtte.
Idag har vi besøk av Hugo. Han skal overnatte. Imorgen skal vi inn til Stavanger og se på det nye barnebarnet til Henrik og Eva Mari. Liv og død.
Om Venus: http://digitalespor.blogspot.com/2010/09/venus-min-beste-pus.html
Som man kan forstå av bildet nedenfor, holder jeg meg litt innendørs til jeg får tatt stingene og hevelsene rundt øynene begynner å gi seg. Operasjonen gikk smertefritt. Litt styr med Marevandosering før operasjon. Om kvelden etter operasjonen hadde jeg 1.1 da jeg målte INR. Men for å forebygge slag/blodpropp har jeg fått foreskrevet Klexane i form av sprøyter som jeg lærte meg å sette i mageflesket. Så imorgen regner jeg med at INR er godt over 2-
Imorgen har vi time med Cleo hos veterinær. Jeg har gravd et hull til henne i bakhagen. Dette er veldig trist. Pusen vår som vi har hatt i så mange år.
Igår startet dagen med at jeg kjørte Heidi på toget, deretter den årlige tannlegevisitten, så til Egersund hvor SUS har hudpoliklinikk. Skal ta pause fra medikamentene jeg har gått på i vel fire år.
Svigerinne Astrid hadde tipset meg om et webinar, og etter å ha surret litt med GMT og GMT+1, logget jeg meg inn på webinaret som var på Zoom.
Courage and Magic of Pilgrimage | Thomas K Shor and Satish Kumar. Det var innlegg fra begge og så en gruppe sesjon der jeg og 3 andre fikk chatte med Thomas Shor som befant seg i Bhutan. Fascinerende mennesker. Sist jeg var i Mijas rakk jeg å lese godt halve biografien til Satish som nå er 87 år gammel og virkelig still going strong.
Inspirert av tannlegen dro jeg kjøpte en elektrisk tannbørste (30% tilbud), om kvelden natteravn. Hyggelig å gå med Yngvar S. Kaldt, rolig og fredelig.
Når jeg dro fram macen, så var det egentlig fordi Sacred Space minnet om at vi er halvveis i fastetida, og at vi burde reflektere hvordan vi gjorde i forhold til eventuelle forsett. Dagens tekst i Sacred Space var om tolleren og fariseeren. Fariseeren gjorde alt rett og hadde full kontroll, tolleren visste veldig godt at han var et syndig menneske. Så derfor skal jeg ikke skryte av mine fantastiske fasteforsett.
Jeg fikk det plutselig for meg at slutten av mai/begynnelsen av juni kanskje kan gi en mulighet for å forsette reisen til Roma. På tida jeg har til rådighet (24. mai til 10. juni burde jeg kunne sykle Eurovelo 7 til omtrent Praha.
I går var det ganske fint vær, jeg gikk runden - ned til Njåskogen, over Midgardsormen, så til biblioteket og så hjem.
Jeg oppdaget at det var trosopplæring i St. Halvard en time før det skulle begynne, og jeg kjørte inn og parkerte på Jernbanelokket som vanlig. Det var seksualitet som stod på timeplanen, men lektor Magnus som skulle hatt det, var sjuk, og det ble pater Pål som litt på sparket flytta litt på emnene og tok om Kirken. Det var igår.
Det er et vanskelig emne for meg, hva er kirken? Er det alle troende? Eller er det de 1,3 milliarder katolikker? Pål forklarte ganske godt synes jeg hva han og kirken tenkte om dette. Jeg er vintreet, dere er grenene, og det er vanskelig for meg å se at den katolske kirke skal ha et slags monopol på Kristi kropp. "Den katolske kirke har fylden (?), ikke-katolikker mangler hele fylden, men de er brødre og søstre. Jeg tror katolikker har nattverdsfellesskap med ortodokse kristne, men altså ikke med protestanter. Jeg kan forstå det til en viss grad.
Vel, jeg må gruble mer på dette. Troens mysterium.
Det er nesten et halvt år til, men jeg planlegger allerede nå å gå Østerdalsleden i august. Den er beregnet til 21 dager. På nettstedet til Pilegrimsleden finner jeg følgende etappeforslag:
DAGSETAPPENE er ulik i lengde, fordi hyttene ligger der de ligger.
Del 1 77 km (reise fra Bryne 12. august?)
DAG 1: Rena stasjon—Tollefkoia 20 km
DAG 2: Tollefkoia—Perskoia 10 km (slå sammen dag 2 og 3?)
DAG 3: Perskoia—Trollhytta 14 km
DAG 4: Trollhytta—Netsjøhytta 9 km
DAG 5: Netsjøhytta—Lia Gård 24 km
(hviledag Lia gård)
Del 2 108 km:
Dag 6: Lia Gård – Fiskvik, Fiskvik gård søndre 17 km
Dag 7: Fiskvik – Otnes, pilegrimsbua 14 km
Dag 8: Otnes – Øvre Rendal, Smedberget pilegrimstun 17km
Dag 9: Øvre Rendal –Fonnåsfjellet, Skårsåsbua/Skorsåsetra 18 km
Dag 10: Skorsåsetra – Søndre Kvanntjønna, pilegrimslavvo 12 km (Tylldalen)
Dag 11: Kvanntjønna – Småvangan skihytte ved Eliavangen 12km
Dag 12: Småvangan – Tynset 18 km /Tynset rom og camping?)
Del 3
Tynset Trondheim 9 dager 189 km - sjekk https://pilegrimsleden.no/turforslag/tynset-trondheim
Dag 13 Tynset Vingelen 19 km
Dag 14 Vingelen Dalsbygda 28 km (siste butikk før Singsås)
Dag 15 Dalsbygda Såttåhaugen 20 km (overnatting Spellmovollen)
Dag 16 Såttåhaugen Storbekkøya 25 km Sovernatting torbekkøya Museumsseter
Dag 17 Storbekkøya -Singsås 27 km (kan dele opp med overnatting i pilegrimsbu Vardan, gasskomfyr)
Dag 18 Singsås - Okstjønna (pilegrimsbu?) - Samatun 23 km
Dag 19 Samatun Heimtun (overnattingsmulighet Kirkflå 28 km
Dag 20 Kirkflå - Rødde 15 km
Dag 21 Rødde trondheim 18 km
Jeg ser at pensjonsforliket legger opp til at den alminnelige pensjonsalder heves med ett år for hvert 10 år som går. Våre barn må da jobbe til de er rundt 70. Det skal komme spesielle ordninger for "slitere" uten at det er helt klarlagt. Hvor mange lærere som underviser på barnetrinnet vil orke å stå til de er 70?
Dagboken/bloggen har vært nyttig. Jeg sliter av og til med å huske presist hva som har skjedd og når det har skjedd. Heidi derimot husker godt og er ofte skråsikker, men et par ganger har jeg modifisert hennes versjon ved å gå til bloggen.
Sunniva og Trygve ser på hus, dvs. ulike varianter av rekkehus, tomannsboliger osv. Det koster flesk. Vi trakk vinnerloddet i boliglotteriet, og har hatt lite boliggjeld. Det gjorde at Heidi kunne ta permisjon (helt eller delvis?) et skoleår for å skrive og ta fortellerutdanning. Det de ser på trenger (?) modernisering og gir lite rom for sprell de neste 25 årene.
Apropos hukommelse, jeg lå i natt og forsøkte å huske navnet på ministerene i Ap/Sp-regjeringen. Hvor vanlig er det å huske navnet på slike personer? Jeg leser en del aviser og følger med på nyheter, men er bare passe interessert i disse politikerne. Så får jeg skylde på at det har vært ganske mye utskiftinger.
 |
| Hirayama (Kôji Yakusho) |
På onsdag gikk Halvard og jeg på kino og så Perfect Days om en middelaldrende japansk mann som jobbet med å renholde toaletter i Tokyo. Han gjorde sin jobb til en kunst, og levde et poetisk og vakkert liv. Vi følger ham i hans rutiner, og så skjer det en del som snur opp ned på tilværelsen før han tilsynelatende er tilbake til det vante. Wim Wenders! For meg var filmen som en andakt. Mer om filmen hios Filmpolitiet (P3)
Igår kom Trygve og Sunniva hjem, dvs. jeg har pakket ut av leiligheten og Heidi og jeg er på Haslum.
Idag har vært ganske slakk, snørrete, skulle egentlig på kinesisk, men Henrik meldte forfall. Så det ble en dag med litt random trikk, tbane og buss. Imorgen kommer Gunnar så jeg ser en slutt på alenedagene. Igår var jeg oppom Henrik, kaffe, litt tvsport, et parti sjakk. Jeg mener jeg har pleid å vinne, men nå har han vunnet to ganger på rad. Om kvelden messe i St. Halvard. En liten håndfull kvinner, mest filipinere tror jeg, vietnamesisk prest.
 |
| Urban landscape |
 |
| Litt drøy inngangsbillett. Ble at jeg snudde i døra |
Som en slags åndelig innramming av dagen synes jeg det fungerer godt med appen Sacred Space og det som Sven og Anne Kristin Aasmundtveit legger ut på Facebooksida til Lørenskog frikirke. Det er bønner, trosbekjennelse og dagens bibelord (fra Bibelselskapet). Dette er vakkert lest inn, filmet, illustrert med flotte naturbilder og avsluttes med en av deres sanger/salmer og velsignelsen. Jeg håper de orker å gjøre dette riktig lenge.
Som avslutning av dagen forsøker jeg å praktisere en "eksamen", noe som går tilbake til Ignacius Loyola. I en bok av jesuitten James Martin S.J. The Jesuit Guide to (almost) Everything står det selvsagt ganske mye om hva denne eksamenen går ut på. Det er en gransking av samvittigheten hvor man ser etter Guds nærvær i dagen som har gått. På mange måter gjenfinner jeg elementer av dette i appen Sacred Space (sjekk her)som handler om å bli bevisst på Guds nærvær. Man går gjennom dagen, tenker på alt man kan være takknemlig for, ofte ganske små ting, noe vakkert man har sett, opplevelse av vennlighet, noe godt man har spist. Dette gjenkaller man i glede og takknemlighet. Vi raser gjennom dagene våre, eksamenen er for å motvirke dette. Men det handler og om å be om nåde til å erkjenne synd og feilgrep. Akkurat som at man skal kjenne på glede og takknemlig, skal man også trene seg opp til å kjenne på skyld. Jeg synes forfatteren er ganske balansert i forhold til skyldfølelse og skam. Noen har for mye og noen har definitivt for lite.
Da har Sunniva, Trygve og Tage 10 dager igjen av sitt opphold i Barcelona. Det er ikke mange dagene til Sunniva skal begynne å jobbe. Lurer på hva hun tenker om det. Hun har min medlidenhet, men kanskje hun ikke trenger den.
Det har snødd litt de siste dagene, og jeg hadde avtalt med Henrik skitur i dag. Utprøving av nye felleski og alt, og jeg må jo si at det ble en ganske fin skitur, selv om jeg ikke er så glad i oppoverbakker. Det ble ikke veldig langt, 12-13 km kanskje. Lara var med, og Henrik kjørte da litt fram og tilbake, mens jeg trakk meg framover for egen kraft. På vei hjem dro jeg innom Norli som hadde Mammututsalg. Jeg kjøpte et par bøker, en gave og en bok om togferie til meg selv. Nav har fylt opp kontoen igjen, og vi har betalt første avdrag på den dyre Danmarksferien.
Jeg koser meg virkelig med utsikten. Idag har det vært litt snø, og jeg kjenner en egen glede ved snøvær. Tror det går tilbake til barndommen. På Jæren er snø et sjeldent fenomen, desto større er gleden.
Jeg har gjerne våknet tidlig her, ofte rundt 4-5, men sovner forholdsvis greit igjen. Jeg hadde avtalt gudstjeneste i Paulus kirke, hadde god tid og fikk en fin liten runde på Rodeløkka og i gater jeg knapt kan huske jeg har gått i. Gøteborggata kjenner jeg fra da jeg var rundt 20. Jeg var medlem av Folkereisning mot krig, en ganske Nato-fiendtlig organisasjon, gikk med Nei til atomvåpen button, oig Folkereisning mot krig holdt til å Gøteborggata så vidt jeg husker.
Det var en fin gudstjeneste, russeren Navalny ble minnet som den martyren har var. Per Inge, Heidi og jeg hadde lunsj/frokost i Godt brød. Etterpå hadde Per Inge og jeg en fin spasertur. Det er ikke ofte jeg treffer han, og jeg snakker egentlig mer med Jan H. Per Inge bor på hytta i Ål hvor han har begynt å jobbe i barneskolen, men pendlertilværelsen er hard, og han har nok lyst til å komme seg til Oslo.
Jeg var dårlig i magen, orket ikke å lage middag, og lå på sofaen og lurte på om jeg skulle gå på søndagsdans eller ikke. Å gå på ukjente plasser krever en viss overvinnelse. Jeg kunne skyldt på magen og blitt hjemme, men jeg kom meg opp av sofaen og trøstet meg med at jeg ikke behøvde å være der lenge. Danset jeg tre danser, kunne jeg tillate meg selv å dra hjem og se på finalen i Farmen kjendis. Men ikke uventet ble det ganske kjekt og en god del danser. Ganske mange som går der, er ivrige. De reiser langt, drar på danseferier, og en jeg snakket med var på dans omtrent hver eneste kveld i uka. Her på Østlandsområdet er det jo litt å velge i. Han hadde danset ball room siden han var 12 år gammel, jeg vil gjette han var noen år yngre enn meg. Dette med å ha passion, det å gå inn for noe, det å vise en smule utholdenhet, det er noe der som jeg synes er fascinerende.
Jeg rusla hjem litt før ni, har snakket med Heidi på telefon, har sett på Farmenfinalen og satt på en vaskemaskin. Det snør ute, og det lover fint med tanke på skituren jeg håper jeg kan få med Henrik i morgen.
Igår fredag var det regn og slushføre, men holdt meg forholdsvis tørr og fikk kjøpt en paraply på Normal til 36 kroner. Jeg hentet de nye felleskiene på XXL, og dro opp til Henrik. Der fant vi ut at bindingene var regulerbære (Rottefella Move) slik at de kan justeres i forhold til føre. Vi brukte litt tid til å finne ut av det. Jeg dro hjem med ting og tang, og fant så veien til St. Halvard. Jeg synes disse hverdagsmessene er ganske fine, ofte helt uten preken, og alltid nattverd (som jeg riktignok ikke får delta i). Gud til stede i brødet og vinen.
I dag er det litt kaldere. Det er igjen is og holke, og jeg har alt rukket å gå til Kiwi hvor jeg kjøpte speltbrød til halv pris (like godt!) og etterhvert skal jeg ut på byvandring med det nye kameraet har jeg tenkt og så på kino.
Igår meldte jeg forfall til Kristin R. Jeg hadde dradd med meg noe smitte fra Bryne, og var halvslakk. Det ble mye soving og et par episoder med Game of Thrones. Apropos GOT, tv-titting og mediebruk forøvrig, i fastetida burde man gjøre noen endringer? Litt ramadanaktig? Jeg må sjekke ut hva en god katolikk gjør.
Jeg finner ulike tanker på katolske nettsider. F.eks. denne https://hallow.com/blog/what-to-give-up-for-lent/
Lent is more than just “giving something up” and fasting from meat on Fridays.
In fact, Pope Francis challenges us to think about fasting as something more powerful than we normally consider it, describing it as “learning to change our attitude towards others and all of creation, turning away from the temptation to ‘devour’ everything to satisfy our voracity and being ready to suffer for love, which can fill the emptiness of our hearts.”
.....Giving thought to observing Lent is important. Whether you wait until the last minute to decide or you’ve known your Lenten sacrifice since last Lent, it’s worth spending time to thoughtfully consider how to make the most of your experience this year.
Pave Frans sier også:
“Charitable giving makes us more human, whereas hoarding risks making us less human, imprisoned by our own selfishness”
For egen del tenker jeg at det er viktig å gi plass til sentrerende bønn og som et lite eksperiment denne fastetida, daglig sette av penger til Kirkens nødhjelp, Caritas eller liknende. Hva det blir finner jeg ut av når fastetida er over.
Jeg skrev litt om fastetida på Facebook og fikk fine innspill. Kusine Jannicke dukket opp, og vi hadde en hyggelig lunsj der vi snakket mye om å gå pilegrim og mye annet.
Jeg venter fortsatt på skiene jeg bestilte på tirsdag, hadde håpet de skulle være klar til tur i morgen. Ute snør det. Ellers hadde jeg en lang prat med Heidi. Hun har vridd kneet på glattå, men har hinket seg på jobb. Hun er en kjemper.
Det vil si at jeg er 64 år og en dag.
På lørdag dro jeg til Gardermoen, og det var en litt bumpy ride med turbulens, vind og snø, og et mislykked landingsforsøk. Men vi kom ned.
Lørdag var ellers ganske rolig, og for første gang på lenge dro jeg ikke i kirken med mindre man regner Katolsk forum i St. Svithun som kirkebesøk. Der snakket Ulf Ekman om sin vei til katolsk tro.
Tidligere på dagen var det feiring av morsdag og servering av fastelavensboller.
Mandag var altså fødselsdag, og jeg skulle inn til SUS for kursing av måling av INR - blodverdier. En time er sikkert nok når man vanligvis bruker 30 minutter, men jeg brukte to ettersom det var snøvær og trafikken stod fast på motorveien.
Da jeg skulle dekke på, surra jeg lenge med å finne ut hvor mange jeg skulle dekke på til. De og de kommer, de kommer ikke ++. En sånn guffen følelse av at det står stille, mental svekkelse, som når jeg ikke kommer på navn jeg synes jeg burde komme på (nå har jeg lenge vært dårlig på navn, sangtekster osv.) Men siden det er så mye snakk om Alzheimer og demens, er jeg litt redd for hva som kan være tegn på det. Det at jeg ikke husker polske gloser gjør meg lite bekymret, de er vanskelig å lære seg.
Nå klarte jeg i hvert fall å organisere fødselsdag, spille piano, stille inn vekkerklokken og komme meg på Go Aheads tog i tide. Det er da noe. I kveld er planen å rusle ned til Sofienbergsenteret, lære litt mer West Coast swing. Dans og bevegelse skal være bra for den mentale helsen.
Å ha planer? C. spurte meg i går hva planene mine var. Må vi ha planer? Kan vi ikke bare være?
Jeg må gjøre meg tanker om fastetida. Hvordan gjøre den til en spesiell tid. Hva gi avkall på? Hva forsake? Hvordan komme nærmere Gud? Jeg leser på Facebook den berettigete irritasjonen til vår lokale pater over at julebelysningen i Storgata fortsatt henger oppe. Dvs. at det vi tidligere forbandt med ukene før jul, nå er noe som gjelder store deler av vinterhalvåret.
Idag er det lørdag og jeg skal hjem en tur. Da rekker jeg å feire fastelaven, morsdag, fødselsdag og dra til Stavanger Universitetssykehus på mandag for å gå på del to av kurs i måling av INR. På tirsdag er det tilbake hit.
Dagen starter gjerne med en liten spasertur, kanskje innom Kiwi og kanskje ta noen bilder. Så er det tilbake for litt polsk og frokost. Igår sjekket jeg Airbnb, og registrerte at "vårt" hus i Ålbæk, Danmark var utleid hele sommeren med unntak av "vår" uke. Da ble det å bestille den, selv om om prisen ble nesten 70 000. Hilde og Arne kjøpte hus i Albir her om dagen, og det er sikkert enda dyrere. Så jeg tror vårt leieprosjekt er ganske ok. Etter å ha sikret oss huset med 7 soverom og 3 bad(!), dro jeg ut til Haslum, hvor Henrik var klar med nysmurte ski. Jeg er i ganske dårlig fysisk form synes jeg, og det var tungt å dra seg oppover bakkene med litt bakglatte ski. Men heldigvis var det ikke en kjempelang tur. Bare rundt på jordene til Haga golfklubb.
Etter kaffe og avslapning (tror til og med jeg sovna i stresslessen), dro vi til Joffe og Elisabeth til nydelig indrefilet med soppsuppe og erter. Perfekt som det pleier å være når de lager mat.
Joffe kjørte nevø Gunnar og meg hjem.
Nå har jeg støvsuget, skifte kattesand og vaska litt slik at det er klart her til at Halvard overtar når jeg drar til Gardermoen.
Denne folketangoen som jeg har blitt kursa i et par torsdager, har vært kjempekjekk. Det som slår meg med de siste kursene jeg har vært med på, er langsom progresjon. Fint for nybegynnere, og sikkert bra for alle å terpe mange ganger på ulike bevegelser og formasjoner. Tangolæreren skryter, og sier at gruppa er erfarne dansere, og at vi derfor i praksis er på videregåendenivå.
Da jeg drev med salsa, ble vi oppfordra til å filme. Det er ikke populært i Kom og dans. Men når det gjelder West Coast swing, ligger det videoer ute i bøtter og spann, men ikke i regi av Kom og dans.
Uansett, mitt siste møte med tangoen var i Buenos Aires, og jeg var rimelig oppgitt over en tango som var veldig teknisk og pirkete. Det ble understreket av man trengte årevis for å komme opp på et ok nivå. Damene i en del tangomiljøer var ganske kresne når det gjaldt mennenes ferdigheter, og jeg mista helt truen. Nå ser jeg mye lysere på det etter noen timer på Nordpolen skole.
Ellers har det vært en rolig dag. Jeg har lest ut Om stein og jord av Peter Strassegger, tatt t-banen til Mortensrud og ikke gjort så mye annet der enn å besøke den usedvanlig vakre Mortensrud kirke.
Idag sov jeg helt til klokka 8. Det er ganske seint for meg. Jeg dusjer og er ganske kjapp med å lage kaffe før jeg går inn på Facebooksida til Lørenskog frikirke og hører på dagens bibelord etterfulgt av sang av Ann Kristin og Svenn Aasmundstveit. Så har jeg en liten tvangsgreie at jeg må sjekke nettbanken . Vi venter noen innbetalinger, men det spiller egentlig ingen rolle for pengene kommer nå i løpet av en uke eller to. Jeg har et mål om å bli mer ubekymret og ikke tenke så mye på økonomien. Etter å ha pantet flasker tok jeg 20bussen og gikk til Tøyenkirka. Der er det en kafe, ikke beregnet på meg, men hovedsaklig på fattige tilreisende. Suppa kostet 5 kroner og kaffen var gratis. Der kan man lade telefon, vaske tøy, og varme seg litt. Det er fortsatt noen kuldegrader.
Generøse Henrik spanderte indisk middag på Eva Mari og jeg. Så drog vi opp til Kirkeveien, og jeg gjorde et mislykket forsøk på å hjelpe Eva Mari med å klone hennes mobiltelefon (hun har overtatt min gamle som er et par hakk bedre enn hennes gamle).
Kattene var veldig klar for litt bløtfor når jeg kom hjem i 20tida.
