lørdag 30. september 2023

Camino del norte del 2 11,-29. september 2023

Jeg Nedenfor står hvordan jeg endte opp med å dele opp etappene på del to av den ca 80 mil lange Camino del norte. Om del 1 står her.

Jeg skippet etappen mellom Colunga og Villaviciosa (ca 15 km), men ellers har jeg gått det aller meste til fots, dvs. ca. 80 mil. Ettersom jeg forholdsvis nylig hadde gått Dovre-Trondheim, kjente jeg at jeg var forholdsvis opptrent, og hadde ellers jevnlig gått mindre turer. Jeg var ganske fornøyd med pakking av sekk. Kunne klart meg med en bukse mindre, men den reine buksa var jo grei å ha på flyturen hjem. Savna headset og et lite nettbrett både til underholdning og nytte. Vannet i min Camelback vannpose tappet fra springen, smakte som vann gjør i Spania, og kanskje man skulle spandert på seg kjøpevann. Plastsmak av drikkeposen blir det uansett. Det var kraner langs veien med ujevne mellomrom. Vaska tøy i vaskemaskin en gang og ellers skylte jeg opp noen ganger. Jeg hadde ikke noe ytterjakke av type skalljakke, men hadde regnponcho til dårlig vær. Den var nødvendig ganske regelmessig. Ellers hadde jeg en tynn fleece. Et par dager var det kaldt om morgenen, men det ble likevel fort varmt. Jeg hadde glemt ladekabel til hodelykta som var ganske nyttig, men batteriet holdt.

Jeg hadde mine Salomon

Speedcross 6 Wide Black/Black/Phantom
Størrelse: UK 11,5 / EU 46 2/3 (store deilige sko!)

Etter råd fra en fotterapeut og med tanke på vannblemmer og smerter på forrige tur, rådet hun meg å legge inn et par med silikonsåler for ekstra demping. Hadde gode føtter. Det som plaget meg om noe var ryggsekken. Den gnagde både her og der, og jeg er usikker på om jeg kunne gjort noe for å unngå det. Det vil si at første 10-15 km gikk greit, men så begynte sekken og plage meg og kreve stadig oftere pause. Av ekstra fottøy (som er nødvendig, hadde jeg flip flops. Kanskje jeg heller skulle hatt sandalene mine med meg. Må ha noen karabinkroker til forsvarlig festing av ting. Safarivesten er god med tanke på alle lommene, likevel lurer jeg på om den bidro til gnagsår i sida og på skuldrene.

Likevel gikk jeg denne etappen 3 dager raskere enn planlagt, og jeg hadde da muligheter for ombestilling med visse kostnader. Det spanske jernbaneselskapet hardynamiske priser, og det kan bli dyrt å vente til siste øyeblikk. Vil tro en bør bestille i alle fall en uke før? Jeg fant ikke ut av ombestilling på den lille mobilskjermen. Så det endte med at det ble gjort i Santiago på togstasjonen, og da ble det en dyr billett. I etterkant ville nok heller brukt spansk innenriksfly. Nå har jeg reist gjennom Spania fra nord til sør noen ganger, og har ikke så veldig behov for det. De fleste pilegrimer tar fly så nærme utgangspunktet som mulig og så fra Santiago, eventuelt at man tar toget inn til Madrid og flyr derfra. Tog er dyrt og lite fleksibelt (men ganske behagelig). 

Det er vanskelig å vite hva man orker å gå i løpet av en dag Jeg tenderer vel til å undervurdere meg selv. Det lengste jeg har gått, er vel 35 km.  Ikke at det er noe mål å gå veldig langt, men.....

Jeg ser ikke på å gå caminoen som en stor prestasjon, verken fysisk eller på andre måter. Det handler om å reise seg fra stolen og sette den ene foten foran den andre. Og gjør man det tilstrekkelig mange ganger, kommer man fram. Men det er jo likevel en overvinnelse hvis man ikke har gjort noe liknende før. Men ved å lese om andres erfaringer, og prøve på kanskje mindre turer, vil man kanskje våge seg på caminnoen. Personlig har jeg ikke sans for gruppeturer med bagasjetransport, og der man har plukket ut spesielt severdige deler av caminoen. 

Neste gang jeg går, håper jeg å gå i ett strekk og ikke dele opp. Det lengste jeg har gått er 17 dager (tror jeg), litt annerledes å gå over 30, eller som noen av dem jeg har møtt, å gå i flere måneder.

Neste vandring? Hva med https://caminoignaciano.org/en/? 

Mandag 11. sept


Stavanger Barcelona - Madrid

1150-1450 

Jeg tok først tog fra flyplassen, deretter tog videre ca 6 om kvelden. I Madrid rota jeg litt med forstadsbanen, men ankom pensjonatet ca. halv 11 om kvelden. Det kosta 540.- og hadde en super beliggenhet, CH Rayuela (skriv det bak øret)

12.sept Madrid - Villaviciosa

Tidlig opp om morgenen for å finne fra til buss-stasjonen Moncloa. Tok metro fra Gran Via. Fant bussen greit. 

Bussen gikk til Gijon, så var det ny buss derfra etter en drøy times venting.

13. september

Villaviciosa Gijon 29.9 km

Hyggelig herberge, tøff gådag, og paradoksalt gikk jeg da tilbake til Gijon hvor jeg hadde vært dagen før. Der traff jeg maratonløperen Jesus, som hadde tenkt å løpe caminoen. Han tok en energidrikk på styrten, og vekk var han.




14. september

Gijon Aviles 25 km

Her ble jeg kjent med to brasilianske jenter, og vi gikk omtrent like langt og bodde mye på de samme stedene. Jeg holdt også en del følge med et polsk ektepar og bror/svoger til disse. De hadde spart opp ferien fra 2022 for å ha 6 uker til denne turen.

Selv om jeg ikke fikk den gode kontakten som ifjor, er det trivelig å få noen kjente ansikter. Mannen bak var en australsk jurist ved navn Mark. Fin fyr som prøvde å få med seg en stor rugbyturnering som gikk på kveldstid


15. september

Aviles Muros de Nalon 22.8 km

Jeg gikk litt seinere enn i fjor, og det er en fin temperatur litt ute i september. De fleste gikk i shorts, ikke jeg, men gikk stort sett med kortermet. Noen litt kaldere dager etterhvert som vi kom inn i Galicia. Noen la inn bading, det følte jeg at jeg ikke hadde tid til. Det er jo et valg man tar, men jeg hadde hatt tid. Hva med Playa del silencio eller andre?

16. september

Muros de Nalon til Santa Marina km 28 km.

Her gikk jeg en del lenger en planlagt, og hoppet da over å stoppe i Cadavedo neste dag. Slike endringer kan man gjøre når man ikke bestiller i særlig grad. Santa Marina var et veldig hyggelig pensjonat. Fikk et dobbeltrom for meg selv, og det var middag i et vertshus rett over gata. Der ble jeg kjent med tre dansker som jeg også traff jevnlig. De var rutinerte. 


Disse to jentene var kosmopolitter, snakket flytende spansk og engelsk, hadde bodd også i Buenos Aires og bodde nå i London.


17. september

Santa Marina til Luarca 27 km 




18.september

Luarca  til La Carida 30 km

Det er vanskelig å holde navnene og byene fra hverandre. Heldigvis har jeg en del filmmateriale som jeg skal se på til uka.

19. september

La Caridad til Ribadeo 22,8 km

Før vi kommer til Ribadeo, må vi krysse en bred elv (eller bukt) over en lang og litt guffen bro. Når vi har krysset, er vi i Galicia. Det var et lite herberge med få senger. Det er et offentlig herberge drevet av Xunta Galicia og koster 10 euro. Galicia har tydeligvis satset på herberger og veldig god merking. Milesteinene står tett, og på hver stein står det på meteren hvor langt det er til Santiago. Herbergene var som hovedregel utstyrt med plastmadrasser, ladepunkt, og så fikk man et engangslaken laget av papir som man bredte på selv.



Det er nydelig å gå langs kysten, men det er også slitsomt fordi det  til tider er ganske kronglete og går opp og ned. Jeg registrerte at noen av pilegrimene nytta en hver anledning til å bade.

20. sept

Ribadeo til Lourenza 28,6 km

var det fin kveldsmesse. Presten hadde spesielle hilsener til oss pilegrimer. Jeg gikk fram uten å få nadverd, men mottok en velsignelse. Det kjentes veldig godt å være der.



21. sept.

Lourenza til Abadin 27 km

Når jeg skriver meg gjennom disse dagene, slår det meg at jeg knapt husker navnene og stedene jeg besøkte. Det er ikke så rart kanskje. Fra 11.-29. august overnattet jeg på 18 forskjellige steder. Jeg gleder meg til å se gjennom filmsnuttene. Jeg filmet vel mer enn jeg tok bilder. Det var to alternativer denne dagen, og jeg tok den letteste høydemessig. Ganske koselig, men litt kjedelig asfalttråkking.



22. sept.

Abadin til Vilalba 21. km

Ganske lett dag så vidt jeg kan huske. Vil nok huske mer når jeg begynner å jobbe med Gopro-filene.




23. sept

Vilalba til Baamonde 18. km


24. sept

Baamonde til Sobrado do Monxes 32 km

Gikk utenom Miraz, og kjente at jeg hadde hatt et par lette dager, og det var dessuten litt uklarhet om overnattingsmulighetene i Miraz. Sjekka et par steder som var fulle, og endte med å dra til Sobrado do Monxes som drives av cisteniencerordenen. Fantastiske klosterbygninger. Aftensang (vesper) om kvelden.

25. sept

Sobrado do Monxes  til Arzua 25 km

Nå var det under 10 mil, og etterhvert mye folk. De siste dagene var lettgåtte og det ble mer og mer kafeer og overnattingssteder. Mange med dagstursekker.

26. sept

Aruza  til Monte Gozo 35 km 

(stoppa ikke i Pedrozo/Arca som planlagt, men gikk på). Vonde skuldere, men lettgått terreng og jeg fikk litt blodsmak i munnen. Hadde uten problemer gått helt fram, men ønsket å spare den opplevelsen å komme inn i byen til jeg var uthvilt. Vipps så var jeg nesten framme. Monte Gozo har et gigantisk herberge med over 1000 senger. Minna om en militærleir med masse brakker. Der møtte jeg en tysk jente med baby som hadde en slags joggevogn. Lurer på om hun har gått med den langs caminoen. Baby ingen hindring? Jeg kom akkurat på den amerikanske ekssoldaten som var blitt uføretrygdet etter Afghanistan som jeg kom i prat med. Det er mange historier på caminoen

27. sept

Monte Gozo til Santiago 5 km 

Startet ca halv 8 om morningen og gikk rett til jernbanestasjonen for å endre billettene. Toget var veldig fullt, og eneste mulighet var å kjøpe en dyr billett på første klasse. Men jeg kunne avbestille Airbnb, så det gikk opp i opp.

Jeg gikk til pilegrimsenteret og i 2. etasje er det små samtalegrupper på ulike språk der man deler opplevelser. Det var veldig fint. Jeg trodde jeg var ute i god tid til pilegrimsmesse, men køen var på mange hundre meter og det var kun ståplass.

Da jeg kom til herberget, var det noe tull med booking.com, men de ordnet plass til meg på et slitent pensjonat i nærheten.



28. sept

Santiago dC til Malaga

Sov dårlig for jeg var redd for å forsove meg. 1. klasse er ikke noe å bruke penger på (hvis man ikke må). Gode seter, men ikke en gratis kaffekopp en gang. Jeg hadde imidlertid med meg mat.

I Madrid ankommer man Chamartin (og for min del nesten en time seinere enn planlagt). Så må man finne plattform for lokaltog (Cercanias) for å komme seg til Madrid Atocha som har mer sør- og østgående tog), og jeg rakk mitt Malagatog med et nødskrik (dvs. 5 minutter).

Selve katedralen er overfylt av pilegrimer og turister, ikke noe man få ha for seg selv. Ikke at man skal sammenlikne katedraler, men det var mye finere å få besøke Nidarosdomen.


29.sept

Bonusbillettene er ganske snille med tanke på bytting forutsatt at det er ledig plass. Dessverre kunne jeg ikke få billett på lørdagen, så det ble ettermiddag/kveld hos Einar i Mijas)

Retur fra Malaga kl 11 ankomst 1805 via Oslo

En hendelsesløs flytur, kjedelig å sitte 4 timer på fly. Jeg hadde smurt noen skiver hos Einar, og klarte meg til jeg var på Gardermoen.

mandag 4. september 2023

Oslo - Lillehammer - Dovre - Trondheim Gudbrandalsleden gjennomført

 Da jeg mottok Olavsbrevet, et slags bevis på gjennomført vandring,  hørte jeg at det i år hadde blitt utdelt ca 1300 Olavsbrev. Noen går Østerdalsleden (ikke så mange), noen går fra  Sverige, noen fra Stiklestad, men Gudbrandalsleden er så vidt jeg forstår den mest populære. For å få "godkjent" vandringen, skal man gå minst de ti siste milene. 1300 i en periode på ca. 3 måneder er jo ikke veldig mye, ca 15 om dagen. Da jeg gikk var sesongen på hell, men bortsett fra alt vannet, var det ganske greit å gå. Så ingen norske, mange tyske.

19. august Bryne  - Trondheim - buss til Dovre

Jeg ankom Dovre med Vybuss om ettermiddagen den 19. august. Den var forhåndsbestilt, og jeg rakk den med nød og neppe ettersom det tok tid å få bagasje og tid før flybussen endelig kjørte. Rakk bussen med 5 minutters margin. E6 ble forøvrig stengt noen dager seiner ved Berkåk på grunn av ras. Togover Dovre går fortsatt ikke

På ettermiddagen var jeg på Dovre og gikk de få kilometerne til Budsjord. Det var den dyreste overnattingen ettersom jeg fikk enkel  men god middag, frokost og mulighet for å smøre niste. Jeg hadde da alt kjøpt en del mat, ettersom det ikke var butikker før Oppdal. Det viste seg at overnattingsstedene hadde et visst utvalg av mat til salgs, men jeg hadde for sikkerhets skyld både brødmat og poser  med frysetørret mat (Real turmat, Gilde, Lars Monsen osv.) som jeg vel ikke synes var supergodt. På Budsjord møtte jeg presten Christoph Z. fra Michelstadt som hadde et ambisiøst vandringsprogram ettersom han hadde bare 3 uker ferie til rådighet.

Budsjord var forøvrig superfint. En god start.





20. august Budsjord til Fokstugu

En del høydemeter, regn og generelt veldig vått. Jeg mener etappen ble regna som krevende på grunn av stigningen, men det gikk veldig greit. Til tross for regnet var det brukbar sikt

På Fokstugu hadde de et kapell Guds Hus (?), og vi feiret kveldsmesse der om kvelden. Alle pilegrimene deltok. Veldig fint, og jeg fikk motta nattverden av en katolsk prest. 



21. august Fokstugu til Hjerkinn

Fortsatt regn og vått, så her valgte jeg å følge sykkelveien, Tour de Dovre, den går på andre side av E6. Veldig fin, men vått der også. Jeg tror dagene med våte sko og sokker la grunnlaget for fotproblemene seinere på turen.

På Hjerkin delte jeg hytte med en jeger. Tid for reinsdyrjakt. Trivelig å snakke med han. I Eysteinskapellet satt det en hollandsk pilegrimsvert. Ettersom det var meldt fint vær mente hun jeg kunne gå fra Hjerkinn til Ryphusan, det er en drøy distanse med tanke på at man skal opp Vårstigen. Det var et dårlig råd, og jeg snakket med Hans Jacob som klart frarådet dette. 

22. august Hjerkinn Kongsvold. 

Her fikk jeg enerom i pilegrimshytta og ble kjent med Gabriele fra München. Vi hadde kontakt gjennom hele tiden og helt fra til begge ankom Trondheim.

Hjerkinn Kongsvold var en ganske lettgått og fin etappe med solgløtt og fint vær.

23. Kongvold Ryphusan

Dette er regnet som en tøff etappe. Jeg brukte mer enn 8 timer, men det var fantastisk å ha fjellet for meg selv. Etappen fra kongsvold og fram til Vårstigen var  våt og kronglete med vassing i bekker og små elver, og mange går langs E6.

Jeg kom fra til Ryphusan på ettermiddagen, så lagde vi felles middag etter hvert.

24. august Ryphusan Oppdal




Den lengste etappen ettersom jeg først gikk mot Oppdal kirke for så gå innom sentrum av Oppdal (Burgerking) og så gå til IMI Stølen. Rom med eget bad. Herlig! Så en litt teit episode. Jeg fant ikke toalettmappen og fikk det for meg at den var glemt i Oppdal sentrum i forbindelse med ompakking. nye 7 kilometer for å konstatere at toalettasken hadde gjemt seg i sekken. Mao nesten 4 mil den dagen. Nydelig kapell St. Mikael med overblikk over Oppdal.

25. august IMI Stølen til Hæverstølen


Så ingen andre og hadde sælehuset på Hæverstølen helt for meg selv. Stort sett grusvei. Lite sti så vidt jeg husker.

26. august Hæverstølen Rennebu. Fantastisk vertskap på Nørgard Voll (Rennebu). En del asfalt og jeg var sliten. Magni  serverte vafler og litt kveldsmat, så fikk jeg en fin omvisning i kirken av Joar. Et krusifiks som går tilbake til middelalderen (1200-tallet?)Flott gjestfrihet.

27. august.  Rennebu Meldal.

veldig mye asfalttråkking. Jeg hadde vonde bein. Da jeg kom fra til Oasen til Nils Erik og Laila i Meldal kunne jeg knapt stå på den venstre foten. Det endte med hviledag og legebesøk dagen etter. Vannblemme og gnagsår.

28. august hviledag i Meldal

Møtte tyske Raymond igjen. Orkland mannskor hadde øvelse om kvelden og vi fikk være med på siste del av øvelsen inkludert kveldsmat. Nils Erik var en meget oppmerksom og hyggelig vert.



29. august

Meldal til Skaun menighetshus

Ettersom det første strekket var både trafikkfarlig og asfaltert, fikk jeg skyss. Jeg gikk videre fra skytterhuset på Svorkmo til Skaun . Her ble jeg hentet og innkvartert i en flott kårbolig istedet for i menighetshuset. Kona på gården, Rutt, serverte deilig middag. Etterhvert dukka Gabriele også opp. 

30. august Skaun til Øysand camping

Været hadde helt etter Hjerkin vært ganske bra. Det vil si at jeg heiv jakka etter de første 15-20 minuttene og gikk i en tynn ulloverdel. På campingen delte jeg en campinghytte med Gabriele. Øysand var siste stopp før Trondheim.

31. august Øysand til Trondheim.

Lengre enn jeg trodde. Garminklokka viste 28 kilometer med bratte bakker opp forbi gården til Ola Borten Moe. Jeg snakket med en bonde som fortalte at kornhøsten hadde vært meget bra. 700 kg hvete på målet uten at det sier meg så mye. Siste etappe var veldig flott selv om man de siste kilometerne fra Lian og innover gikk i villa- og boligstrøk.

Hvilken glede å komme fram. Ble tatt godt imot av en pilegrimsvert som registrerte meg i en bok, og så skrev ut Olavsbrevet. Øl og burger med Gabriele på kvelden etter pilegrimsmesse.

1. september Pilegrimsgården i Trondheim

Jeg hadde gjort rett i å forhåndsbestille overnatting i god tid. Flere av pilegrimene måtte finne seg dyre hotellovernattinger, delvis på grunn av Trondheim Maraton som vær den 2. september. Jeg lå på 4 mannsrom to netter. 

Dagen startet med den gode frokosten, deretter bunkret jeg opp i dagligstua med bøker jeg hadde funnet i biblioteket. Har oppdaget teologen Harald Olsen. Hvilken forfatter! Hvilken innsikt!

Så klinget det meldig fra Gabriele. Vi var med på formiddagsbønnen, så hadde vi en kaffe sammen. Hun skulle videre med sin Interrailbillett til Sverige om ettermiddagen. Veldig hyggelig å bli kjent med henne.

Så hadde jeg mer tid i Nidarosdomen før jeg kjøpte fra salatbuffeten på Rema på torget og deretter messe i St. Olavskirke.  Øl med  tyske Roman, Luise, Raymond og franske Heloise. Heloise må nevnes spesielt. Hun hadde gått fra Roma, altså gjennom Norditalia, Sveits, hele Tyskland, Danmark, tog til Gøteborg, Bohusleden fra Gøteborg til grensen. Borgleden, Gudbrandalsleden, mao over 300 mil. Full oppakning med telt. Wov!

2. september

Fly hjem.

Takknemlig!