Det er 30 år siden vår første deltakelse på Korsvei sommerstevne. Det var i 1995, og det som står sterkt i minnet var at vi lette etter en toåring (Sunniva) og at vi bodde på et sted med vann på nesten alle kanter. Det var en heseblesende leting før vi fant henne. Det var på Framnes i Norheimsund som muligens var en folkehøgskole på det tidspunkt, men som nå har blitt en videregående.
Så har det blitt mange stevner med 2 eller 3 år i mellom. Til og med i koronaåret 2021, da skulle det egentlig være en minifestival på Lindesnes, men det ble en redusert festival på Seljord. Enda mer redusert for meg, jeg ventet på hjerteoperasjon og orket ikke hele festivalen.
I år var det nye at vi hadde med oss barnebarn, og det var selvfølgelig Iben. Det er med stor glede jeg ser på disse dagene hun fikk være med oss. Litt spennende om det klikka med de andre barna på tunet, men Bjørnar Tollaksen sendte oss en invitasjon til å bli med på et _Brynetun. Der traff Iben kjente som Josefine og Leonora.
Vi lå i vår da ca 30 år gamle lavvo, og til tross for mine forsøk på impregnering så klarte den de to dagene med mye nedbør dårlig. I tillegg kom at den nyinnkjøpte øuftmmadrassen lakk. Ganske fancy, innebygget pumpe og greier, men den holdt altså ikke på lufta. Så det ble to våte netter, og som det blir i en lavvo, ganske kaotisk. Jeg tror jeg donerer lavvoen til noen som har lyst på den, og går videre i livet med et hustelt. Det synes jeg ser kjekt ut. Kjøleboksen holdt sånn nogenlunde til tross for til tider 30 grader.
Deet åndelige utbyttet? Taizebønn og keltisk morgenbønn er vel høydepunktet, men her tenker jeg selvsagt også det utbyttet og inntrykkene barnebarnet sitter igjen med. Kanskje Hella kan være med om to år? Den som lever får se.
 |
| Jarle, Annesiws svoger |
 |
| Den stille hagen i bakgrunnen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar