fredag 10. april 2009

Kristus i Sevilla



Sist vi var i Sevilla var det ca 42 varmegrader og vi rakk med knapp margin ikke å se katedralen. Også denne gangen kom jeg meg seint avgårde, tok ellevebussen, og er usikker på om jeg rakk å se katedralen. Det var nemlig et skilt der det stod at katedralen var stengt, men litt seinere på dagen så jeg en strøm av mennesker inn en inngang, og vi kom da inn, men jeg er usikker på om det jeg så er hele eller bare litt av kirken. Ellers er Sevilla en meget flott by. Jeg må antakelig booke et hotell der neste fredag for å rekke flyet om morningen.
Blir det en fredagskveld på gutterommet til Francisco? Det er tøffe tider i Spania, og det er mye snakk om den økonomiske krisen. Jeg antar da å leie ut rom slik som Manuela Lopez gjør er en måte å få inn nødvendige euro på. Hvordan ville våre barn reagert hvis vi tok inn losjerende som fikk rommene deres? Men de er ikke verst stilt, de har bil, begge barna bærbar pc, mor har jobb - og de har en ganske fin leilighet. Men å reise sånn som de fleste jeg kjenner gjør, vil være utenkelig for dem. Sommeren er best i Cádiz, sier Manuela.
Har sett med et halvt øye på Hable con ella av Almodóvar, ikke det festeligste akkurat.

2 kommentarer:

Heidi sa...

Eg lurer på korleis det kjennest å gå rundt med slik spisshette. Gå i time etter time. Kanskje eg burde prøva ein gong? Angrar ein på sine synder heile tida. Liknar musikken på den sei brukte då dei kasta maurarane ut at Villajoiosa?
Elles så ser eg ingen Kristus i Sevilla. Bare ein kvit firkant.
Kanskje det er bevisst langfredagsmystikk frå di side. Klem

Leif sa...

Musikken er ingen fryd for øret, helst det motsatte. Intenst klagende-
Flåtene de bærer på, skifter visstnok motiv fra dag til dag, så det er jo en måte å bedrive bibelfortelling på.