søndag 28. september 2008

fy for et rot - går det an?


For å si det rett ut bor vi tidvis i et kaos, hus, garasje og hage minner litt om leilighetene som framvises i "Extreme makeover" (nei jeg har ikke lyst til å bli meldt på et slikt program). Det dufter ikke akkurat av grønnsåpe, og Heidi og jeg har selvsagt mange forklaringer eller bortforklaringer på hvorfor det er akkurat som det er. Vi jobber fullt, har mye utenom, har fire barn osv. Vi har gjerne noen skriveprosjekter eller andre prosjekter å skylde på (akkurat nå tar vi begge spansk ved UiB), men det er ikke å komme forbi at tingenes tilstand er forbundet med skam, skam over at man ikke fikser dette bedre.
Jeg misunner kolleger som til en hver tid kan invitere kollegiet hjem til seg, ingen bilder henger skeivt, ikke støv under sofaen, det dufter av både grønnsåpe og hjemmebakt samtidig. Ingen flekker, alt fikset (kan ikke fordra skrytende handymenn med skrutrekkere, umbraco-nøkler og hoggjern sortert etter størrelse på geledd i på veggen i det lille hobbyrommet i kjelleren der handymannen pusler med treskjæring og generell fiksing), alt nymalt, nyopppusset, ingen knotter mangler på kjøkkenskap, alt minimalistisk zenaktig reint eller koschelig ikea-katalogaktig, nypussede og blanke vinduer, i garasjen står en nypolert, nystøvsuget bulkefri bil.
Inviterer jeg deg hjem, så er det en tillitserklæring. Da er det fordi jeg er trygg på at du aksepterer meg og mitt hus med feil og mangler som jeg regner med at du ser stort på.
Vel - nå burde jeg selvfølgelig ryddet - for det er ganske rotete etter Halvards gutteselskap, men jeg vil heller danse salsa tre timer (en søndag formiddag - i kirketida - tenk deg!).
Dette er et tema jeg vil komme tilbake til. Jeg er ikke helt ferdig med det.
(Akkurat nå "rydder jeg i filene på iMacen - 939 608 objekter - det er mye å holde styr på - derfor har jeg kjøpt en Time Capsule som skal hjelpe meg med akkurat det)

7 kommentarer:

Ingunn sa...

Jeg vet ikke om det hjelper, Leif, men vit at du ikke er alene! Skal en få gjort noe gøy så må huset vente.

Albertine Aaberge sa...

Hehehe! Har du skit i ørene også, gut?

Leif sa...

ja, Albertine, muligens- jeg skal faktisk til fastlegen for å sjekke venstre øre på fredag.

Ingunn sa...

Jeg har et kaoskontor som jeg liksom skal gjøre noe med nå i høstferien, og jeg orker knapt tanken på det. Vil mye heller lese, fotografere, sove lenge osv osv. I tillegg må jeg rette nynorsk. Nei, kos deg med salsa, rotet kan alltids vente litt til.

Heidi sa...

Eg synest i grunnen ikkje du treng legga ut det mest rotete biletet du kan finna av ein gong du rydda bokhyller og verkelegheitsbeskriva med svartmaling, det er gale nok som det er... :-(

emari sa...

Hei! Slik er det jo her hos oss også. Jeg velger å kalle det et kunstnerhjem...både her og der. Dessutan gir vi våre venner noko å snakke om.
Om ein ser stort på det; kor mange nesten femtiåringer er det som bruker fritida si på salsa, foto, sying, diktning etc? Vi er ein sjelden rase skal jeg si deg. De som bruker tida si på å rydde, kan neppe ha det særlig ok. De er vel det jeg vil kalle det litt satte (men av og til så er det ok å ha det ryddig og reint
- men det er kjedelig å rydde). klem fra "antidust"

Heidi sa...

Et kunstnerhjem... Det uttrykket skal eg bruka for alt det er verd!