mandag 19. oktober 2009

Geovanni


På bussen til Puerto Viejo kom det på en liten gutt kanskje 11 med en diger kjølebag + en sekk med diverse potetgull, frityrstekte bananer osv. Han gikk først rundt og delte ut dette arket som fortalte en ganske trist historie. Jeg kan tenke meg han var kanskje 11, og jeg har aldri sett noen med så tynne armer og et så trist ansikt.
Jeg tror nok ikke arket hadde samme effekt på de andre passasjerene som på Arne og meg, for kjølebaggen og posen med knasket virket omtrent like full da han gikk av som da han kom på.
Da jeg spurte om han hadde ark med spansk tekst også, så jeg at historien vel ikke var helt identisk. Men det gjør ingen ting. Historien var grunnleggende om en liten gutt som istedet for å gå på skolen, hoppa på turistbusser for å drive litt handel og tjene noen lusne kroner for seg selv og for familien sin.

2 kommentarer:

Heidi sa...

Stakkars, fekk han nokre kroner og eit klapp på skuldera?

Leif sa...

Det er mye trist her, jeg har blitt fast kunde hos en tiggerkone. Får alltid et smil og en velsignelse når jeg gir henne noen mynter. Både Arne og jeg handla hos Geovanni