14. mai 2023 slektstreff i Skjold m.m.

 På lørdag var det slektstreff for Heidis familie på farssiden, dvs. at flertallet av denne grenen holder til i nordfylket, Skjold, Knapphus, Sjurseike m.m.

Jeg skal innrømme at jeg dro mest av plikt. Jeg tenkte at her kjente alle andre hverandre og ville drøse hyggelig om gamle dager, men som det ofte blir når man stiller med minimale forventninger, det ble riktig så hyggelig der vi satt i en ombygd løe og etterhvert som sola dukket opp, utenfor løa. Min svigerfars familie er folk som driver eller har drevet litt mer gårdsbruk, gjerne kombinert med et eller annet håndverk. Mao. skikkelig nevenyttige og flittige folk. Flott og  sørvendt  gården til Rune. Nydelig utsikt til både sjø og fjell.

Jeg snakket en del med LH , fetteren til Heidi, som tok videregående i Frankrike. Han nevnte for meg en rekke spennende gåturer

Kerry Way i Irland, Ravenber Way (tips, sjekk Ron Scholes) og sist og minst, Skjold på tvers som arrangeres av idrettslaget tidlig på våren (?). Min egen sykkeltur rykker nærmere. Jeg er spent på den, en stund siden at jeg ligget i telt. Men denne gangen er luksusen at jeg ikke behøver å bære teltet, og da kan jeg koste på meg å ta med et 2mannstelt og det jeg måtte ønske av utstyr.

Av en eller annen grunn var vi kjempetrøtte da vi kom hjem, og holdt ikke ut mange melodiene i Grand Prix selv om vi faktisk hadde tenkt å se på.

Idag søndag var vi i kirken, Familiefokus og Iben skulle synge. Det vanlige med kaffe i hånda når man kommer. Uformelt, pater Pollestad ville ikke likt seg her. På en måte skjønner jeg han.

nye veier 8.5. 2023

 Idag fravek jeg den faste ruten rundt/over Frøylandsvatnet. Jeg hadde en bok som skulle avgårde i posten og tenkte at da kunne jeg ta en runde langs Tjødna så på sørsiden av Bryne før jeg peila meg inn på M44.

 Denne gangen var det ikke mine bøker som skulle sendes, men for en gangs skyld en av Heidis bøker som var bestilt av en Ark-butikk i Trondheim. Å sende en bok til en bokhandel er dårlig butikk, ikke minst når porto ble 70 kroner. Men det er enda dårligere butikk at bøkene ligger på loftet. Så boka ble sendt.

Men til tross for kald østavind, var det fint å gå. Jeg var innom biblioteket, og kjøpte kaffe for å bidra til at kafeen overlever. De som jobber der, har antakelig ikke de store mulighetene på arbeidsmarkedet, så jeg bør kjøpe noe der minst en gang i uka. Kanskje litt mer enn bare en kaffe.

Etter hvert kom jeg meg avgårde til Ålgård bil som på noen få strakser fikk satt sommerdekk på bilen. Vel anvendte 545 kroner synes jeg. På veien hjem var jeg innom Kiwi og fant noen fiskemiddager i 50%-kassen (det blir med andre ord torsk i dag). Men snart skal jeg ut igjen. Min travle frue har ansvar for bevertningen i Diakoni-utvalget og vel vitende om hennes travle program tok jeg på meg å bake grove rundstykker og sørge for litt pen pynt. De forventer det damene i diakoniutvalget.

På

Sør-Korea og Japan 2023 del 2

 8. april Shimonoseki til Tokushima

Ved ankomst i Japan hadde vi regnet med å kunne kjøpe simkort, men det var ikke å få tak i. Gunnar ordnet seg med esim på sin iPhone, mens jeg måtte klare meg uten mobildata i knappe 3 uker. Ved behov kunne han dele sin Internett-forbindelse med meg, men det var litt irriterende å hele tiden måtte spørre. Det beste hadde vært å bestille over nett, eller å skaffe seg en telefon med mulighet for esim. Det er rart å ikke kunne bruke Google maps eller i det hele tatt google når man vil.

8.-10. april Tog til Tokushima på øya Shikoku. Først Shinkansen (hurtigtoget som gjerne holder en hastighet på 300 km i timen feller mer or så å bytte tog i Okayama. Det var en lang bro over til øya Shikoku. Vi bestilte aldri plasser. Som regel var vogn 1-3 til dem som ikke hadde reservert, og vi prøvde å være først i køen slik at vi fikk plassert syklene.

Her hadde jeg bestilt overnatting gjennom Airbnb, og det viste seg at det var et godt stykke dit, og jeg hadde tenkt at pytt pytt dit kunne vi sykle, men det var vel langt. 

Det var ikke lett å finne ut av tog og buss, og til tross for tips og (gale) anvisninger fra turistkontoret,  endte det med at han som drev gjestehuset i Awa, hentet oss på togstasjonen. Han var Brompton-entusiast, kjørte en Mini, men snakket ikke engelsk. Det hadde vært seint på mørke kvelden om vi skulle ha sykla. Den 9. starta vi vår tempeljakt, og starta på tempel nummer 10. Der fikk vi kjøpt Henro-utstyr, en liten vest, veske til å stempelbok, og Gunnar kjøpte en stråhatt og en stav. Det var forøvrig veldig hyggelig å bo på dette gjestehuset. 

10. april Vi skulle til tempel 12 og det innebar en del høydemeter og skikkelig skogsterreng. Vi etterlot sykler og bagasje hos en vennlig sjel som bodde i nærheten av tempel 11. Det er en del japanere som  bruker mye av sin tid til å vise omsorg mot pilegrimer. Det var forholdsvis bratt opp til tempel 12, men været var fint, og vi brukte de 6 timene som var antydet i guiden

Vi hadde så to overnattinger langs pilegrimsveien før vi dro tilbake til Tokushima, og der bodde vi på et veldig hyggelig hostel: Hostelpaq. Her ble vi kjent med hyggelige folk. Den siste dagen besøkte vi 7 templer, og fikk en liten overdose kanskje, vi bestemte oss for å ta buss til Kochi - forsatt på øya Shikoku.

Vi møtte mange utlendinger, men også japanere som gikk på jakt etter de 88 templene. Noen og tjue av dem ligger i Tokushima-regionen. De fleste lå ganske tett, og egnet seg godt til sykling. Jeg nøt å sykle på den japanske landsbygda gjennom små byer og tettsteder. Folk var vennlige, kikket opp når vi passerte og hilste. Vi opplevde også flere ganger å få "ossetai", små gaver, en kopp te, selvdyrkede appelsiner, iskrem, juice osv. Vennlig oppmerksomhet, høflighet, er noe noe som er mangelvare i Norge. Senere opplevde vi sotrbyer som Hiroshima, Osaka og Tokyo, spennende nok, men kanskje fordi jeg bor på et lite sted selv, jeg likte landsbygda både i Sør-Korea og Japan allerbest.

Vi besøkte tilsammen noe sånt som 19 av  de 88 templene.  Jeg har laget/skal lage  en egen side om templer og tempelritualer

14.-16. april Kochi

Kochi ligger ved sør på Shikoku, og det var vel en tre timers busstur så vidt jeg husker. Bussjåføren hadde hvite hansker, og jeg kom til å tenke på kontrasten til bussjåføren som kjørte oss fra Erzurum til Batumi i Tyrkia. Han småskravlet og tente stadig sigaretter mens han navigerte bussen langs bratte fjellskrenter, og styrte med en hånd. Det ville ikke passert i Japan. Der hadde også konduktørene blankpussede sko og hvite hansker. De tok seg jevnlige runder i togvognene og startet med å stille seg opp i enden av vognen før de bukket.

Kochi var en kystby, og verten ved gjestehuset anbefalte oss et matmarked om kvelden hvor stort sett alle spiste fisk i en eller annen form. Spesielt populært var grillet tunfisk og øl. Vi fikk besøkt et tempel, tror det var tempel 31 som lå på et lite fjell. Så ble det noen høydemeter den dagen også. Tilbake til Hiroshima tok vi tok tog. Togene, reine og fine, alltid presise på minuttet.

16. Hiroshima

Fra og med 16. gjaldt vårt togpass, og vi hadde spart det til siste del av reisen. I Tokyo regnet vi med å klare oss med enkeltbilletter. Togpasset kostet 2600 og gjaldt for 1 uke. Vi kjøpte på nett, og fikk ut passene etter litt styr i Shimonoseki. Det vanlige tror jeg er at man kjøper det hos en autorisert forhandler på nett som så sender en voucher som så løses inn i billett. Vi var litt seint ute. 

Hiroshima er et navn som vekker dystre minner fra 2. verdenskrig. Vi hadde bare lagt inn en dag der. Men jeg klarte første dagen å somle vekk dosetten med medisin til tross for at jeg visste at mye kunne jeg miste, bare ikke den. Forklaringen var at vi kom tidlig til hotellet og ikke fikk sjekket inn. Bagasjen ble lagt i foajeen, og jeg tok dosetten i en liten ryggsekk. Så syklet vi avgårde. Da vi kom til minnestedet for Hiroshimabomben begynte det å regne og jeg pakket om ryggsekken, og klarte det å forlegge den. På kvelden ringte jeg Tryg forsikring, Hilde og etterhvert et japansk sykehus i nærheten. Hildes klare råd var å skaffe nye medisiner ettersom det gjenstod så mye som 9 dager av turen. Jeg hadde imidlertid en forestilling om hvor jeg kunne ha glemt dosetten, og dro dit for å være der når de åpnet. De hadde dosetten! For en lettelse.

17.-19. Ibusuki, en liten by helt sør i nærheten av Kagoshima.

Gunnar og jeg var ganske enige om småbyer med gode sykkelmuligheter og muligheter for varme bad ("onsen") er bedre en store metropoler. Shinkansen brakte oss raskt til Kagoshima, så var det et skranglete lokaltog videre.

19.-21. april Osaka

For å være ærlig så husker jeg ikke så mye av Osaka bortsett fra at det er en gigantisk storby. Uansett var vi enige om at vi trengte to netter på samme sted.

21.-22. april Kawaguchiko

Når folk vil til Fuji, drar de gjerne innom den lille byen Kawaguchiko som ligger på vel 800 meters høyde.  Da vi ankom byen, lå Fuji delvis innhyllet i tåke, men det bedra seg utpå kvelden. Da tok vi en sykkeltur med tanke på å sykle rundt en innsjø, men jeg tenkte etterhvert at mørket ville innhente oss og vi snudde. Da fikk vi solnedangen og det var forholdsvis skyfritt, og vi fikk en veldig fint blikk av Fuji. Så vidt jeg har forstått åpner de for klatring en gang ut på sommeren.

22.-25. april Tokyo

Når vi søkte på hoteller, prøvde vi å finne en kombinasjon av lav pris og gode vurderinger på Booking.com. Vi endte da opp med Quintessa som lå ganske nærme Haneda-flyplassen. De kunne lokke med gratis (veldig enkel) mat som nudler, ris og curry + brus/drikke hele døgnet, utlån av tegneseriebøker. Det lå en jernebanestasjon (Kamata) få minutter vekke. I det hele tatt, utrolig bra å bo for 800 kroner i døgnet i 12. etasje med bra hotellkomfort. Vi sykle noen turer, tok en båt, men vi var kanskje prega av at turen nærmet seg slutten.

Vi var overbevist om at vi skulle fly fra den store Narita-flyplassen, og siste dag etter en fin sykkeltur, pakka vi og dro avgårde til flyplassen. Vi skulle bytte tog i Shimawaga (tror jeg), og strevde litt med å finne ut av beste tog videre. Vi spurte i en luke, og han stussa litt over at vi skulle til Narita, kanskje fordi jeg nevnte at vi skulle fly med Air Nippon. Jeg viste han flyappen hvorpå han sier at vi IKKE skulle til Narita, men Haneda (altså omtrent ved hotellet vårt). Heldigvis, vi hadde skikkelig god margin, kom til Haneda hvor multitool-neglsaksen min ble beslaglagt og ventet på at den 14 timer lange flyturen skulle begynne.Den var strevsom, jeg satt i midtraden mellom to personer, og var ute av setet kun to ganger på hele turen. I Frankfurt gledet jeg meg over grove rundstykker etter å ha spist vel mye ris og drittmat de siste fire ukene. Drittmaten skal jeg ta litt av skylden for selv, det var plastinnpakket mat eller diverse frityrstekt mat på 7-eleven eller tilsvarende. Hadde vi anstrengt oss og brukt litt penger på mat, kunne vi unngått i alle fall noe av drittmaten. Vi kjøpte forøvrig noen ganger bento-bokser med sushi og andre godsaker til lunsj (frokost kutta vi gjerne ut).

Det gikk lite penger, jeg brukte under halvparten av det jeg hadde budsjettert med. Japan var ikke dyrt (med unntak av fersk frukt), jeg tenker budsjettet lå på ca 800.- 

------

Tanker i etterkant

Når man reiser sammen med noen, må det bli noen kompromisser. Men jeg har reist med Gunnar før, og vi fant stort sett ut av ting. 

Sørkorea og Japan 2023 del 1

 (under arbeid)

29.mars  Bryne-Sola- Lufthansa

Jeg hadde reisefeber. Ble plukket opp kvart på fem av Gunnar og Hanne Lise. Endeløs kø foran skranken til Lufthansa. Innsjekk på nett fungerte ikka. Forsinkelser i Frankfurt og München. 

Den lange flyturen gikk overraskende bra. Middag, film og soving. Vi satt ved siden av en svensk jente hvis mor var adoptert fra Korea. Nå skulle de gjøre en lenger reise.  Vi ble målt for feber, og hadde vel kanskje endt i karantene hvis ikke temperaturen var slik den burde. Det samme skjedde stadig vekk på turen. 

Det første vi gjorde i Seoul var å ta ut litt penger og å kjøpe simkort med fri databruk for 10 dager. Vi ble rådet til å ta ut lite penger for i Sør - Korea bruker man kort stort sett overalt. Førsteinntrykket var av et velorganisert moderne samfunn. 

Shilla Stay Seodaemun var et firestjerners hotell. Meget bekvemt, og to store senger. På turen varierte overnattingen fra hotell som i Seoul og til veldig enkle gjestehus der vi sov (i og for seg) godt på rismatter på gulvet. Seoul har forøvrig 10 millioner innbyggere. 

30. mars - 2. april Seoul

2.-4. april Gangneung (City hotell

Her tok vi toget rett øst til kysten. Det tok ca. 15 minutter å sykle til hotellet fra togstasjonen

Feiret palmesøndag ved å gå i en katolsk kirke ikke veldig langt fra hotellet. Det ble lite påskefeiring etter dette. 1. april sykla vi ca. 7 mil nordover langs en fin kystvei. Vi kom fra til målet som var Skcho. 

Har man tid kan man sykle hele veien fra nord og til Busan (langs kysten). Det var en fin sykkeltur, men endte med punktering. Det var litt styr å lappe bakdekket. Gunnar forsøkte å gjøre det uten å skru av bakhjulet. Men det endte med - dagen etter - at det viste seg at slangen fortsatte å lekke.  Jeg hadde med en ekstra slange, og bortsett fra at 1. giret forsvant, har sykkelen fungert topp. Jeg må finne ut av hvordan justere giret.

4.-5. april Donghae

Vi hadde tenkt å sykle, men rota litt med navigeringa, og det ble tog et stykke av veien til Donghae. Der endte vi med en flott forretningshotell med sjøutsikt til en slikk og ingenting. Vi bodde stort sett for 800 kroner natta eller mindre. Når det er to personer som deler på regninga, skal man ikke klage. Gunnar og jeg skippa en ofte uforholdsmessig dyr hotellfrokost, og tok heller en enkel lunsj. for meg som kjører på delvis faste vanligvis, er det helt supert. 

5.-7. Busan

Det var meldt regn, og regn ble det. Derfor bestemte vi oss for å ta ekspressbuss til Busan, og fra bussterminalen tok vi metro til i nærheten av hotellet vårt. Busan er en stor by med 3,4 millioner innbyggere. Meget flott og moderne og første kvelden dro vi på "onsen" (som man ville sagt i Japan), et offentlig bad med varme og kalde basseng. Kjønnsdelt, man er naken, og det ble noen sånne besøk. Godt for bluferdigheten min å testes litt. Det viste seg at hotellet lå ved "feil strand", men vi fant at det var helt ok da vi dagen etter kom til den riktige stranden.

Gamcheon kulturelle landsby - også kalt for Busans Machu Pichu. Det var noen drøye bakker for å komme opp hit.

7.-8. april nattferge fra Busan til Shimonoseki i Japan (ny temperaturmåling her).

Min nervøse mage klarte seg ganske bra på hele turen. Jeg hadde blitt anbefalt et pulver for å få gang på magen i forhold til forstoppelse før turen, og tok både før turen og før tilbakereisen. Det var forøvrig veldig bra med offentlige toaletter, reine og gratis.  Da vi skulle reise fra Busan, varslet magen at den trengte et toalett og det med samme. . Jeg gikk glipp av siste byvandring i Busan, heiv meg på sykkelen og syklet til den store jernbanestasjonen, satte fra meg sykkelen uten og låse, og var glad for at jeg fant et ledig toalett med det samme. Jeg tror det skyldes en medisinsk tilstand som kalles divertikkelsykdom. Det gikk bra.

Fergene hadde vært nedstengt, og en hurtigbåt hadde ikke kommet i gang igjen. Gjennom en Facebook-gruppe hadde jeg blitt tipset om et rederi som seilte, og fikk booket en tomannslugar. Det kostet hver av oss ca 1200 kroner. De varslet om at kafeteriaen var stengt pga. covid så vi hadde litt mat. De koreanske gjestene hadde plassert seg i spisesalen og koste seg også med sin medbrakte mat.

Onsdag 3. mai 2023 Bryne

 På mandag tok vi Sørtoget til GoAhead, dvs. Sørlandsbanen hjemetter etter tre og en halv dag med Henrik og EM og de nybakte foreldrene. Først rakk vi et besøk på Tøyen. Det var veldig hyggelig. Rutemessig ankomst på Bryne. Tirsdag, jeg forsøkte å lage system i garderobeskapene våre . Godt fornøyd med resultater. Hadde kjøpt en sykkelstøtte i Japan ettersom Heidis hadde brukket. Fikk skrudd på den, og laget en versjon av Budda bowl til middag. Heidi har det ekstremt travelt på jobben. For sikkerhets skyld har Korona gjort en retur.

Idag, etter kaffe og andakt dro Heidi på jobb, jeg leste litt polsk, deretter litt fiksing på den nye tursykkelen. Festa et mobilfeste på styret. Innom gjenbruksbutikken med bøker. Kjøpte en tjukk roman av Murikami. Gjort litt i bedet foran huset. Levert momsmelding, omsatte for ca. 1800 i mars-og april. Imorgen er planen å ordne skattemeldingen. Bør ikke være spesielt avansert. Kjøpt fergebillett til Hirtshals 29. mai. Fleksibel returbillett. Hærvejen så langt jeg kommer.

Heidi langdag på jobb. 

Blomstring i Oslo

Messer og trosopplæring

 

I forbindelse med Interrail og pilegrimsturer har jeg blitt en smule interesserert og fascinert av hvordan den katolske kirke feirer sine messer, og jeg ved et par anledninger deltatt i undervisning i St. Svithun katolske kirke i Stavanger, noe jeg har tenkt å fortsette med når jeg er tilbake fra reising i mai.

Det er ulike sider som appellerer, det er mye kneling og korsing. Det er rart, men disse bevegelsene betyr noe. Det har med å gi kroppslige uttrykk for respekt, ærbødighet og tilbedelse. Selvsagt kan det være ytre og utvendige former som ikke betyr så mye. Likevel det er fint. Siste jeg var i Bryne kirke ble vi budt på kaffe i inngangen. Sikkert et tegn på at man var velkommen, men likevel det var noe vel uformelt som om man gikk inn i en kafe. De som har funnet på det,  mener helt sikkert bare godt. Så ikke misforstå.

Korte prekener. Nå har jeg  deltatt i mange polske gudstjenester, og da har jeg forstått relativt lite. Men som hovedregel synes jeg prekener i den norske kirke er det minst oppbyggelige. Beklager alle prester. Dere gjør så godt dere kan. Kjør på liturgi. Bruk tekstlesere som er gode til å formidle en tekst. Ikke tilfeldige konfirmanter eller folk som blir bedt om å lese fordi de er med i et dåpsfølge.

Feiring av nattverd/kommunion. Som ikke-katolikk er jeg ikke velkommen til nattverdsbordet har jeg forstått. Det synes jeg er trist, men jeg synes likevel plassen kommunionen har, virker så sentral og høytidelig. Det er ikke bare jeg som nektes. Jeg har forstått at homofile samboere og samboere generelt ikke er velkomne heller, så jeg er ikke alene. Jeg går likevel ofte fram, signaliserer at jeg ikke skal motta nattverd, og får da en velsignelse av presten.

Jeg tror at både fastetida og påsken feires sterkere i den katolske kirke. Det er i alle fall mitt inntrykk. Nå sliter katolisismen i land som Italia, Frankrike og Spania med oppslutningen, akkurat som den norske kirke, så det er jo ikke bare fryd og gammen. Kirken generelt oppleves som lite relevant, selv om den er relevant for meg. Men det er en annen sak.

Tenker jeg å konvertere? Den som lever, får se. 

22.3. 2023

 Det fine med å lete etter noe, er gjerne at man finner andre ting man har glemt at man har lett etter. Igår fant jeg cdrom-spilleren som jeg savnet da jeg skulle sjekke opp noen backupdisker.

En uke til avreise til Sørkorea. Idag skal jeg på EVO og trene litt, innom apoteket og bunkre der, kjøpe baklykt til sykkelen og noen andre småting.

Vi har bestilt noe overnatting på Shikoku-øya, og jeg har en viss ide om hvordan turen der kan organiseres. Gunnar og jeg bruker ganske mye tid på å finne ut hva vi skal ha med og ikke ettersom det er en blanding av vandring og sykling.

Rydding i kjøkkenskap. Jeg så et ryddeprogram igår og ble litt inspirerert. Nå har jeg organisert og tildels båret ned i kjelleren det vi ikke bruker eller bruker ganske sjelden. Heidi er ganske motvillig når det gjelder å kvitte seg med ting selv om jeg argumenterer med at ting går til gjenbruksbutikken.