Stillhet

 

(Jeg har opprettet en avgrenset liste med Facebookvenner jeg antar er interessert i problemstillinger som går på kristen praksis m.m., og ut dette der)

Når man går på en Taize-messe er det vanlig at det står folk ved inngangen som holder et skilt hvor det står "Stillhet". På Lia vedinngangen til Nykapellet hang det også et skilt som understreket at kirkerommet var en sted der man ikke småprater, noe som er ganske vanlig i mange protestantiske kirker, spesielt i minuttene gudstjenesten begynner. Her synes jeg man kan lære av katolikkene der man viser respekt for alteret, kneler og/eller gjør korsets tegn når man trer inn i kirkerommet.

Ellers har det vært godt med stillhet, både på Lia gård og på hytta jeg leide på Røros. På vei opp gjennom Østerdalen var det ikke bare stillhet, jeg hørte på de seks podcastepisodene til Torbjørn Dyrud. I møte med egen alvorlig og livstruende sykdom begynte han å utforske nærdøden-opplevelser, men ikke bare det, om erfaringer som overskrider det som vi erfarer som mulig, f.eks. det vi kaller for synskhet. Jeg yter antakelig ikke Torbjørn rettferdighet i min gjengivelse av alt det han snakker om , men det åpnet for at min rasjonalistiske forståelse av virkeligheten er for snever. Anbefaler "Mer enn helt hjerne" https://open.spotify.com/show/6nDj048UJqvvGmaINACiRs

Lia gård

Heidi tok sin senioruke og vi kjørte først til Astrid på Hamar. Dagen etter til Lia gård rett ved Koppang  nydelig beliggende med utsikt over Storsjøen.

Det var et arrangement for salmediktere og komponisten, så idag kjørte jeg videre til Røros hvor jeg har leid en liten hytte gjennom airbnb.

På Lia gård fikk jeg gleden av å snakke med Ingeborg Østerdalsledens mor og stifter av Lia gård. Jeg traff også Torbjørn Dyrud, som har en utrolig interessant blogg Mer enn hjerne der han snakker om Nær døden opplevelser og mye annet. Dyrud har selv en alvorlig kreftdiagnose, og jobber som organist og musiker på Toten. Umiddelbart tenkte jeg på Jon Fosses Kvitleik da jeg hørte på podden.

Hytta på Røros er liten, men helt tilstrekkelig for mine to netter. Så er den rimelig. Med kjøkken kan jeg dessuten ordne min egen mat. Onsdag kveld hadde Dansefoten dansetreff på lokalet som var kombinert møtelokale for pinsemenigheten og  eldresenter. Min "komogdansswing" fungerte ikke spesielt godt, men det var hyggelig.

Fredag i neste uke har jeg avtale med pater P. En avklaringsrunde, men jeg kjenner at ting jeg ikke akkurat omfavner som nei til prevensjon eller homofilt samliv, ikke er så avgjørende. Det jeg syns er avgjørende er mysteriet i messen og den apostoliske suksesjon. 

Ingeborg på Lia gård har vært en drivkraft for Østerdalsleden, og jeg ser fram til denne vandringen enda mer etter at jeg har kjørt hele Østerdalen.

 

Lectio Divina

 Det er et uttrykk som jeg har hørt ofte de siste åra. Det har med en måte å lese bibelen på.

1. Hva sier teksten?

2. Hva sier Gud til meg gjennom teksten?

3. Hva sier du til Gud gjennom teksten?

4. Hvilke handlinger bør jeg gjøre på grunnlag av det jeg har oppdaget/hørt/forstått/skjønt gjennom å lese teksten og be?

Les - mediter - be - handle

James Martin S.J 

The Jesuit guide to (almost) everything: A Spirituality for Real Life

Martin skriver også om sentrerende bønn, en viss kobling til zenmeditasjon

Første golfrunde idag (3.4.)

Hirtshals Padborg Berlin Roma Dresden Praha München

1. april, 7 uker til avreise. Dette blir den andre langturen med min Trek 520. 

Hirtshals - Padborg (mai/juni 2023)

2024

Ankomst Hirsthals 25. mai kl 0800

Avreise Hirtshals 9. juni kl 2000. Dvs. 8. og 9. juni går med til retur

25. mai 2024 Padborg (ettermiddag)

(Tenker at 7-8 mil per dag er innafor min rekkevidde

Padborg - Rostock 269 kilometer 4 dager (26.-28. mai)

Rostock - Berlin 246 kilometer  3 dager (29.-31. mai)

Hviledag Berlin??

Berlin - Dresden 217 kilometer 3 dager (2.-4. juni)

Dresden - Praha 164 kilometer 3 dager (5..-7. juni)

flixbus  8. juni 0205- ankomst Hamburg bussterminal  kl 1300

Tog til Flensburg 1714 - framme 1915

9. juni - tog fra Padborg, eventuelt Flensburg 9. juni

2025

Praha - Salzburg 367 kilometer 5 dager

Salzburg - Roma ca 100 mil 13 dager

1. påskedag

 Det var en vakker gudstjeneste. Pyntet kirke. De som ville kunne pynte et kors med påskeliljer i begynnelsen av gudstjenesten.  Gudstjenesten varte ekstra lenge, og selv om jeg stort sett foretrekker å kle meg ganske uformelt, kjentes det godt og riktig å finne fram dressen i dag.

På skjærtorsdag var det kveldsgudstjeneste. Det alvorlig og stemningsfullt. På langfredag dro vi inn til Stavanger for å være med på korsvandring, takk å få med litt av messen. 

I det hele tatt en fin faste- og påskefeiring.

Tage nesten småløper, hele tiden utprøvende og utforskende. En skikkelig blid liten fyr. Jeg har også fått litt gang på sykkelen. Min prøvemedlemskap i Evo fikk jeg lite ut av. Men nå er det sykling for alle penga slik at jeg er i litt form før pilegrimssyklinga til Berlin, Dreseden og antakelig neste år Roma.

Etter en del våte og tunge dager, lysna det i dag, og det varer antakelig ved slik at  jeg regner med en sykkeltur i morgen.  

23. mars 2024 Sunniva og Tage kommer

Idag våknet jeg og registrerte at det blødde fra det opererte øyelokket. Heidi plastra og vi klarte å sove litt videre. 

Sunniva og Trygve har vært på mange visninger og også lagt inn bud på flere. Uten hell så langt. Det er tidlig påske, palmesøndag i morgen, og Sunniva og Tage kommer med fly nå i formiddag. Trygve er hjemme på Tøyen og skal male i leiligheten.

Været er skiftende frost og mildvær om hverandre. Nå er det ganske mildt igjen. Jeg har forøvrig kjøpt fergebillett til rett etter pinsen. Planen er å sykle til Berlin og gjerne et stykke i retning av Dresden. Roma er jo det endelige målet.

Vi så en video med Richard Rohr igår. Veldig interessant. Igår var jeg med Ståle og Kari på Sivdammen. De spanderte pensjonistmiddag, og så var det foredrag om skolehistorien til Bryne med Kjell Olav Stangeland.

16. mars 2024 Hos veterinæren

 Det er antakelig en nesten dagligdags foreteelse for en veterinær å avlive dyr. Han slo fast at det vi tenkte det var best for pusen vår, selv om jeg spurte meg selv, kunne den ikke levd litt til? Han mente dyreeiere plagde seg selv og dyret ved å stadig utsette en vond og vanskelig avgjørelse.

Jeg satt med Cleo i fanget mens veterinæren satte en bedøvende sprøyte. Cleo ble ganske slapp og det var så vidt jeg kjente at hun pustet. Veterinæren gikk ut og jeg fikk gråte og sørge mens jeg ventet på at han skulle sette den endelige sprøyten. Den ble satt i hjertet, og pusen vår døde momentant. En følelse av sorg og skyld. På en måte var det godt å selv ta hånd om kattekroppen. Jeg tror Iben vil lage en slags gravstøtte.

Idag har vi besøk av Hugo. Han skal overnatte. Imorgen skal vi inn til Stavanger og se på det nye barnebarnet til Henrik og Eva Mari. Liv og død.

Om Venus: http://digitalespor.blogspot.com/2010/09/venus-min-beste-pus.html