fredag 23. februar 2024

23. februar 9. dag i fasten

  Idag har vært ganske slakk, snørrete, skulle egentlig på kinesisk, men Henrik meldte forfall. Så det ble en dag med litt random trikk, tbane og buss. Imorgen kommer Gunnar så jeg ser en slutt på alenedagene. Igår var jeg oppom Henrik, kaffe, litt tvsport, et parti sjakk. Jeg mener jeg har pleid å vinne, men nå har han vunnet to ganger på rad. Om kvelden messe i St. Halvard. En liten håndfull kvinner, mest filipinere tror jeg, vietnamesisk prest.


Urban landscape

Litt drøy inngangsbillett. Ble at jeg snudde i døra



torsdag 22. februar 2024

21. februar la troens flamme brenne

 Som en slags åndelig innramming av dagen synes jeg det fungerer godt med appen Sacred Space og det som Sven og Anne Kristin Aasmundtveit legger ut på Facebooksida til Lørenskog frikirke. Det er bønner, trosbekjennelse og dagens bibelord (fra Bibelselskapet). Dette er vakkert lest inn, filmet, illustrert med flotte naturbilder og avsluttes med en av deres sanger/salmer og velsignelsen.  Jeg håper de orker å gjøre dette riktig lenge.



Som avslutning av dagen forsøker jeg å praktisere en "eksamen", noe som går tilbake til Ignacius Loyola. I en bok av jesuitten James Martin S.J. The Jesuit Guide to (almost) Everything står det selvsagt ganske mye om hva denne eksamenen går ut på. Det er en gransking av samvittigheten hvor man  ser etter Guds nærvær i dagen som har gått. På mange måter gjenfinner jeg elementer av dette i appen Sacred Space  (sjekk her)som handler om å bli bevisst på Guds nærvær. Man går gjennom dagen, tenker på alt man kan være takknemlig for, ofte ganske små ting, noe vakkert man har sett, opplevelse av vennlighet, noe godt man har spist. Dette gjenkaller man i glede og takknemlighet. Vi raser gjennom dagene våre, eksamenen er for å motvirke dette. Men  det handler og om å be om nåde til å erkjenne synd og feilgrep. Akkurat som at man skal kjenne på glede og takknemlig, skal man også trene seg opp til å kjenne på skyld. Jeg synes forfatteren er ganske balansert i forhold til skyldfølelse og skam. Noen har for mye og noen har definitivt for lite.

mandag 19. februar 2024

19. februar på ski i Lommedalen

 Da har Sunniva, Trygve og Tage 10 dager igjen av sitt opphold i Barcelona. Det er ikke mange dagene til Sunniva skal begynne å jobbe. Lurer på hva hun tenker om det. Hun har min medlidenhet, men kanskje hun ikke trenger den.

Det har snødd litt de siste dagene, og jeg hadde avtalt med Henrik skitur i dag. Utprøving av  nye felleski og alt, og jeg må jo si at det  ble en ganske fin skitur, selv om jeg ikke er så glad i oppoverbakker. Det ble ikke veldig langt, 12-13 km kanskje. Lara var med, og Henrik kjørte da litt fram og tilbake, mens jeg trakk meg framover for egen kraft. På vei hjem dro jeg innom Norli som hadde Mammututsalg. Jeg kjøpte et par bøker, en gave og en bok om togferie til meg selv. Nav har fylt opp kontoen igjen, og vi har betalt første avdrag på den dyre Danmarksferien. 



For noen uker siden byttet jeg inn Chrome booken til en Macbook Air. Veldig glad for det. Den kostet i underkant av 4000 i mellomlegg, menmed unntak av laptopen på jobben, har jeg jobbet på mac siden slutten av 90tallet (tror jeg).
Bildet nedenfor er fra byvandringen på lørdag.








søndag 18. februar 2024

18. februar dans og fastemesse

 Jeg koser meg virkelig med utsikten. Idag har det vært litt snø, og jeg kjenner en egen glede ved snøvær. Tror det går tilbake til barndommen. På Jæren er snø et sjeldent fenomen, desto større er gleden.

Jeg har gjerne våknet tidlig her, ofte rundt 4-5, men sovner forholdsvis greit igjen. Jeg hadde avtalt gudstjeneste i Paulus kirke, hadde god tid og fikk en fin liten runde på Rodeløkka og i gater jeg knapt kan huske jeg har gått i. Gøteborggata kjenner jeg fra da jeg var rundt 20. Jeg var medlem av Folkereisning mot krig, en ganske Nato-fiendtlig organisasjon, gikk med Nei til atomvåpen button, oig Folkereisning mot krig holdt til å Gøteborggata så vidt jeg husker.



Det var en fin gudstjeneste, russeren Navalny ble minnet som den martyren har var. Per Inge, Heidi og jeg hadde lunsj/frokost i Godt brød. Etterpå hadde Per Inge og jeg en fin spasertur. Det er ikke ofte jeg treffer han, og jeg snakker egentlig mer med Jan H. Per Inge bor på hytta i Ål hvor han har begynt å jobbe i barneskolen, men pendlertilværelsen er hard, og han har nok lyst til å komme seg til Oslo.

Jeg var dårlig i magen, orket ikke å lage middag, og lå på sofaen og lurte på om jeg skulle gå på søndagsdans eller ikke. Å gå på ukjente plasser krever en viss overvinnelse. Jeg kunne skyldt på magen og blitt hjemme, men jeg kom meg opp av sofaen og trøstet meg med at jeg ikke behøvde å være der lenge. Danset jeg tre danser, kunne jeg tillate meg selv å dra hjem og se på finalen i Farmen kjendis. Men ikke uventet ble det ganske kjekt og en god del danser. Ganske mange som går der, er ivrige. De reiser langt, drar på danseferier, og en jeg snakket med var på dans omtrent hver eneste kveld i uka. Her på Østlandsområdet er det jo litt å velge i. Han hadde danset ball room siden han var 12 år gammel, jeg vil gjette han var noen år yngre enn meg. Dette med å ha passion, det å gå inn for noe, det å vise en smule utholdenhet, det er noe der som jeg synes er fascinerende.

Jeg rusla hjem litt før ni, har snakket med Heidi på telefon, har sett på Farmenfinalen og satt på en vaskemaskin. Det snør ute, og det lover fint med tanke på skituren jeg håper jeg kan få med Henrik i morgen.

lørdag 17. februar 2024

17. februar messe i St. Halvard mm.

 Igår fredag var det regn og slushføre, men holdt meg forholdsvis tørr og fikk kjøpt en paraply på Normal til 36 kroner. Jeg hentet de nye felleskiene på XXL, og dro opp til Henrik. Der fant vi ut at bindingene var regulerbære (Rottefella Move) slik at de kan justeres i forhold til føre. Vi brukte litt tid til å finne ut av det. Jeg dro hjem med ting og tang, og fant så veien til St. Halvard. Jeg synes disse hverdagsmessene er ganske fine, ofte helt uten preken, og alltid nattverd (som jeg riktignok ikke får delta i). Gud til stede i brødet og vinen. 

I dag er det litt kaldere. Det er igjen is og holke, og jeg har alt rukket å gå til Kiwi hvor jeg kjøpte speltbrød til halv pris (like godt!) og etterhvert  skal jeg ut på byvandring med det nye kameraet har jeg tenkt og så på kino.


Imorgen skal jeg i kirken med Per Inge og så frister (?) søndagsdans på kvelden. Å gå på steder der man ikke kjenner noen, gjør jeg




med skrekkblandet fryd, men erfaringen er at det pleier å bli ganske hyggelig. Etter messen igår var jeg innom det kveldsåpne biblioteket på Tøyen torg, og der var det nesten hundre som drev med brettspill. Så bra med slike møteplasser.

torsdag 15. februar 2024

15. februar - tango og tanker om faste



 

Igår meldte jeg forfall til Kristin R. Jeg hadde dradd med meg noe smitte fra Bryne, og var halvslakk.  Det ble mye soving og et par episoder med Game of Thrones. Apropos GOT, tv-titting og mediebruk forøvrig, i fastetida burde man gjøre noen endringer? Litt ramadanaktig? Jeg må sjekke ut hva en god katolikk gjør. 

Jeg finner ulike tanker på katolske nettsider. F.eks. denne https://hallow.com/blog/what-to-give-up-for-lent/



Lent is more than just “giving something up” and fasting from meat on Fridays.

In fact, Pope Francis challenges us to think about fasting as something more powerful than we normally consider it, describing it as “learning to change our attitude towards others and all of creation, turning away from the temptation to ‘devour’ everything to satisfy our voracity and being ready to suffer for love, which can fill the emptiness of our hearts.”

.....

Giving thought to observing Lent is important. Whether you wait until the last minute to decide or you’ve known your Lenten sacrifice since last Lent, it’s worth spending tim
e to thoughtfully consider how to make the most of your experience this year.

Pave Frans sier også:


“Charitable giving makes us more human, whereas hoarding risks making us less human, imprisoned by our own selfishness”

For egen del tenker jeg at det er viktig å gi plass til sentrerende bønn og som et lite eksperiment denne fastetida, daglig sette av penger til Kirkens nødhjelp, Caritas eller liknende. Hva det blir finner jeg ut av når fastetida er over. 

Jeg skrev litt om fastetida på Facebook og fikk fine innspill. Kusine Jannicke dukket opp, og vi hadde en hyggelig lunsj der vi snakket mye om å gå pilegrim og mye annet.

Halv seks var det å ta buss til Nordpolen skkole. Først en runde med tango - kjempegøy! Så ble jeg spurt om å være med på salsa med tanke på å jevne ut kjønnsbalansen. Det er lenge siden jeg har dansa salsa, men det var også moro etterhvert som jeg ble varm i trøya. Dessverre er det vinterferie og lite aktivitet så vidt jeg forstår i Kom og dans til uka.

Jeg venter fortsatt på skiene jeg bestilte på tirsdag, hadde håpet de skulle være klar til tur i morgen. Ute snør det. Ellers hadde jeg en lang prat med Heidi. Hun har vridd kneet på glattå, men har hinket seg på jobb. Hun er en kjemper.



 

tirsdag 13. februar 2024

13. februar - hvor vanlig er det å lure på om man har en snikende Alzheimer?

 Det vil si at jeg er 64 år og en dag.

På lørdag dro jeg til Gardermoen, og  det var en litt bumpy ride med turbulens, vind og snø, og et mislykked landingsforsøk. Men vi kom ned.

Lørdag var ellers ganske rolig, og for første gang på lenge dro jeg ikke i kirken med mindre man regner Katolsk forum i St. Svithun som kirkebesøk. Der snakket Ulf Ekman om sin vei til katolsk tro.

Tidligere på dagen var det feiring av morsdag og servering av fastelavensboller.

Mandag var altså fødselsdag, og jeg skulle inn til SUS for kursing av måling av INR - blodverdier. En time er sikkert nok når man vanligvis bruker 30 minutter, men jeg brukte to ettersom det var snøvær og trafikken stod fast på motorveien.

Jeg hadde invitert til feiring om kvelden, skyndte meg hjem,  og kjøpte inn til gulerotsuppe med ingefær og andre godsaker og rundstykker. Det var veldig hyggelig, men det ble seint, og for første gang på veldig lenge måtte Heidi hive inn håndkledet og melde seg sjuk med influensasymptomer (i dag tidlige).

Da jeg skulle dekke på, surra jeg lenge med å finne ut hvor mange jeg skulle dekke på til. De og de kommer,  de kommer ikke ++. En sånn guffen følelse av at det står stille, mental svekkelse, som når jeg ikke kommer på navn jeg synes jeg burde komme på (nå har jeg lenge vært dårlig på navn, sangtekster osv.) Men siden det er så mye snakk om Alzheimer og demens, er jeg litt redd for hva som kan være tegn på det. Det at jeg ikke husker polske gloser gjør meg lite bekymret, de er vanskelig å lære seg.

Nå klarte jeg i hvert fall å organisere fødselsdag, spille piano, stille inn vekkerklokken og komme meg på Go Aheads tog i tide. Det er da noe. I kveld er planen å rusle ned til Sofienbergsenteret, lære litt mer West Coast swing. Dans og bevegelse skal være bra for den mentale helsen.

Å ha planer? C. spurte meg i går hva planene mine var. Må vi ha planer? Kan vi ikke bare være?

Jeg må gjøre meg tanker om fastetida. Hvordan gjøre den til en spesiell tid. Hva gi avkall på? Hva forsake? Hvordan komme nærmere Gud? Jeg leser på Facebook den berettigete irritasjonen til vår lokale pater over  at julebelysningen  i Storgata fortsatt henger oppe. Dvs. at det  vi tidligere forbandt med ukene før jul, nå er noe som gjelder store deler av vinterhalvåret.