8. april Shimonoseki til Tokushima
Ved ankomst i Japan hadde vi regnet med å kunne kjøpe simkort, men det var ikke å få tak i. Gunnar ordnet seg med esim på sin iPhone, mens jeg måtte klare meg uten mobildata i knappe 3 uker. Ved behov kunne han dele sin Internett-forbindelse med meg, men det var litt irriterende å hele tiden måtte spørre. Det beste hadde vært å bestille over nett, eller å skaffe seg en telefon med mulighet for esim. Det er rart å ikke kunne bruke Google maps eller i det hele tatt google når man vil.
8.-10. april Tog til Tokushima på øya Shikoku. Først Shinkansen (hurtigtoget som gjerne holder en hastighet på 300 km i timen feller mer or så å bytte tog i Okayama. Det var en lang bro over til øya Shikoku. Vi bestilte aldri plasser. Som regel var vogn 1-3 til dem som ikke hadde reservert, og vi prøvde å være først i køen slik at vi fikk plassert syklene.
Her hadde jeg bestilt overnatting gjennom Airbnb, og det viste seg at det var et godt stykke dit, og jeg hadde tenkt at pytt pytt dit kunne vi sykle, men det var vel langt.
Det var ikke lett å finne ut av tog og buss, og til tross for tips og (gale) anvisninger fra turistkontoret, endte det med at han som drev gjestehuset i Awa, hentet oss på togstasjonen. Han var Brompton-entusiast, kjørte en Mini, men snakket ikke engelsk. Det hadde vært seint på mørke kvelden om vi skulle ha sykla. Den 9. starta vi vår tempeljakt, og starta på tempel nummer 10. Der fikk vi kjøpt Henro-utstyr, en liten vest, veske til å stempelbok, og Gunnar kjøpte en stråhatt og en stav. Det var forøvrig veldig hyggelig å bo på dette gjestehuset.
10. april Vi skulle til tempel 12 og det innebar en del høydemeter og skikkelig skogsterreng. Vi etterlot sykler og bagasje hos en vennlig sjel som bodde i nærheten av tempel 11. Det er en del japanere som bruker mye av sin tid til å vise omsorg mot pilegrimer. Det var forholdsvis bratt opp til tempel 12, men været var fint, og vi brukte de 6 timene som var antydet i guiden
Vi hadde så to overnattinger langs pilegrimsveien før vi dro tilbake til Tokushima, og der bodde vi på et veldig hyggelig hostel: Hostelpaq. Her ble vi kjent med hyggelige folk. Den siste dagen besøkte vi 7 templer, og fikk en liten overdose kanskje, vi bestemte oss for å ta buss til Kochi - forsatt på øya Shikoku.
Vi møtte mange utlendinger, men også japanere som gikk på jakt etter de 88 templene. Noen og tjue av dem ligger i Tokushima-regionen. De fleste lå ganske tett, og egnet seg godt til sykling. Jeg nøt å sykle på den japanske landsbygda gjennom små byer og tettsteder. Folk var vennlige, kikket opp når vi passerte og hilste. Vi opplevde også flere ganger å få "ossetai", små gaver, en kopp te, selvdyrkede appelsiner, iskrem, juice osv. Vennlig oppmerksomhet, høflighet, er noe noe som er mangelvare i Norge. Senere opplevde vi sotrbyer som Hiroshima, Osaka og Tokyo, spennende nok, men kanskje fordi jeg bor på et lite sted selv, jeg likte landsbygda både i Sør-Korea og Japan allerbest.
Vi besøkte tilsammen noe sånt som 19 av de 88 templene. Jeg har laget/skal lage en egen side om templer og tempelritualer
14.-16. april Kochi
Kochi ligger ved sør på Shikoku, og det var vel en tre timers busstur så vidt jeg husker. Bussjåføren hadde hvite hansker, og jeg kom til å tenke på kontrasten til bussjåføren som kjørte oss fra Erzurum til Batumi i Tyrkia. Han småskravlet og tente stadig sigaretter mens han navigerte bussen langs bratte fjellskrenter, og styrte med en hånd. Det ville ikke passert i Japan. Der hadde også konduktørene blankpussede sko og hvite hansker. De tok seg jevnlige runder i togvognene og startet med å stille seg opp i enden av vognen før de bukket.
Kochi var en kystby, og verten ved gjestehuset anbefalte oss et matmarked om kvelden hvor stort sett alle spiste fisk i en eller annen form. Spesielt populært var grillet tunfisk og øl. Vi fikk besøkt et tempel, tror det var tempel 31 som lå på et lite fjell. Så ble det noen høydemeter den dagen også. Tilbake til Hiroshima tok vi tok tog. Togene, reine og fine, alltid presise på minuttet.
16. Hiroshima
Fra og med 16. gjaldt vårt togpass, og vi hadde spart det til siste del av reisen. I Tokyo regnet vi med å klare oss med enkeltbilletter. Togpasset kostet 2600 og gjaldt for 1 uke. Vi kjøpte på nett, og fikk ut passene etter litt styr i Shimonoseki. Det vanlige tror jeg er at man kjøper det hos en autorisert forhandler på nett som så sender en voucher som så løses inn i billett. Vi var litt seint ute.
Hiroshima er et navn som vekker dystre minner fra 2. verdenskrig. Vi hadde bare lagt inn en dag der. Men jeg klarte første dagen å somle vekk dosetten med medisin til tross for at jeg visste at mye kunne jeg miste, bare ikke den. Forklaringen var at vi kom tidlig til hotellet og ikke fikk sjekket inn. Bagasjen ble lagt i foajeen, og jeg tok dosetten i en liten ryggsekk. Så syklet vi avgårde. Da vi kom til minnestedet for Hiroshimabomben begynte det å regne og jeg pakket om ryggsekken, og klarte det å forlegge den. På kvelden ringte jeg Tryg forsikring, Hilde og etterhvert et japansk sykehus i nærheten. Hildes klare råd var å skaffe nye medisiner ettersom det gjenstod så mye som 9 dager av turen. Jeg hadde imidlertid en forestilling om hvor jeg kunne ha glemt dosetten, og dro dit for å være der når de åpnet. De hadde dosetten! For en lettelse.
17.-19. Ibusuki, en liten by helt sør i nærheten av Kagoshima.
Gunnar og jeg var ganske enige om småbyer med gode sykkelmuligheter og muligheter for varme bad ("onsen") er bedre en store metropoler. Shinkansen brakte oss raskt til Kagoshima, så var det et skranglete lokaltog videre.
19.-21. april Osaka
For å være ærlig så husker jeg ikke så mye av Osaka bortsett fra at det er en gigantisk storby. Uansett var vi enige om at vi trengte to netter på samme sted.
21.-22. april Kawaguchiko
Når folk vil til Fuji, drar de gjerne innom den lille byen Kawaguchiko som ligger på vel 800 meters høyde. Da vi ankom byen, lå Fuji delvis innhyllet i tåke, men det bedra seg utpå kvelden. Da tok vi en sykkeltur med tanke på å sykle rundt en innsjø, men jeg tenkte etterhvert at mørket ville innhente oss og vi snudde. Da fikk vi solnedangen og det var forholdsvis skyfritt, og vi fikk en veldig fint blikk av Fuji. Så vidt jeg har forstått åpner de for klatring en gang ut på sommeren.
22.-25. april Tokyo
Når vi søkte på hoteller, prøvde vi å finne en kombinasjon av lav pris og gode vurderinger på Booking.com. Vi endte da opp med Quintessa som lå ganske nærme Haneda-flyplassen. De kunne lokke med gratis (veldig enkel) mat som nudler, ris og curry + brus/drikke hele døgnet, utlån av tegneseriebøker. Det lå en jernebanestasjon (Kamata) få minutter vekke. I det hele tatt, utrolig bra å bo for 800 kroner i døgnet i 12. etasje med bra hotellkomfort. Vi sykle noen turer, tok en båt, men vi var kanskje prega av at turen nærmet seg slutten.
Vi var overbevist om at vi skulle fly fra den store Narita-flyplassen, og siste dag etter en fin sykkeltur, pakka vi og dro avgårde til flyplassen. Vi skulle bytte tog i Shimawaga (tror jeg), og strevde litt med å finne ut av beste tog videre. Vi spurte i en luke, og han stussa litt over at vi skulle til Narita, kanskje fordi jeg nevnte at vi skulle fly med Air Nippon. Jeg viste han flyappen hvorpå han sier at vi IKKE skulle til Narita, men Haneda (altså omtrent ved hotellet vårt). Heldigvis, vi hadde skikkelig god margin, kom til Haneda hvor multitool-neglsaksen min ble beslaglagt og ventet på at den 14 timer lange flyturen skulle begynne.Den var strevsom, jeg satt i midtraden mellom to personer, og var ute av setet kun to ganger på hele turen. I Frankfurt gledet jeg meg over grove rundstykker etter å ha spist vel mye ris og drittmat de siste fire ukene. Drittmaten skal jeg ta litt av skylden for selv, det var plastinnpakket mat eller diverse frityrstekt mat på 7-eleven eller tilsvarende. Hadde vi anstrengt oss og brukt litt penger på mat, kunne vi unngått i alle fall noe av drittmaten. Vi kjøpte forøvrig noen ganger bento-bokser med sushi og andre godsaker til lunsj (frokost kutta vi gjerne ut).
Det gikk lite penger, jeg brukte under halvparten av det jeg hadde budsjettert med. Japan var ikke dyrt (med unntak av fersk frukt), jeg tenker budsjettet lå på ca 800.-
------
Tanker i etterkant
Når man reiser sammen med noen, må det bli noen kompromisser. Men jeg har reist med Gunnar før, og vi fant stort sett ut av ting.