Vi har vært hjemme i snart to uker. Jeg skriver på bokprosjektet, og må vel si meg fornøyd med tekstene så langt. Så var vi en kjapp tur i Bærum. Henrik var så vidt innom på vei fra Sunnmøre til Spania, men Eva Mari var på plass. Flott å starte dagen i senga/sofaen servert kaffe og morgenaviser.
Ellers har jeg skrudd opp 8 billy-hyller og malt det nye arbeidsrommet. Heidi ønsker seg lyrikk-bøkene inn hit, og det er det jo plass til.
Halvard er med andre ord nå anbrakt på loftet. Begynner med demontering av kjøkken rett over helga tenker jeg. Ellers oppdaget jeg et objektiv på foto.no, en 28-135 mm. Selgeren bodde i Hauge i Dalane, og kjørte innom. Ok å bruke i Bolivia vil jeg tro. Det er med andre full gang her, og ikke akkurat slappavferie.
Nå er det ca en uke før vi kjører til Sunnmøre.
onsdag 28. juli 2010
onsdag 14. juli 2010
Istanbul 16. juli
Siste dag av en usedvanlig spennende og interessant ferie! (Regner ikke med morgendagen som stort sett går med til reise). Som jeg sikkert nevnte i forrige post, så er Hotel Nomade et svært sjarmerende hotell med fantastisk takterasse der vi inntar frokosten. Så det anbefales på det varmeste. Vi har surra litt rundt uten å forsøke å være veldig effektive i vår utforsking av byen. Men vi har vært i basarene, sett den Blå moske, og idag skal vi ta turen over til den asiatiske siden. Først tar vi litt trikk. Her kjøper en jetonger til en pris av 1,5 lire (testa det igår før de andre stod opp), så finner vi forhåpentligvis en båt. Dessuten har Halvard og jeg planer om å se fotball idag ettersom Beşiktaş skal spille UEFA-kamp mot Vikingur som ikke er en feilstaving av Viking i Stavanger, men derimot et lag fra Færøyene.
Vi var i den blå moske, og selv om jeg forsøker å være tolerant og åpen for islam, stusser jeg over skikken med at kvinnene skal pakkes inn, tildekkes, passes på, og at de har egne rom (avlukker) bakerst i moskeen slik vi så i den blå moskeen igår som forøvrig er et fantastisk byggverk. Med jevne mellomrom (5 ganger om dagen) gjenlyder bønneropene fra kraftige høytalere i de mange minaretene.
Vi var i den blå moske, og selv om jeg forsøker å være tolerant og åpen for islam, stusser jeg over skikken med at kvinnene skal pakkes inn, tildekkes, passes på, og at de har egne rom (avlukker) bakerst i moskeen slik vi så i den blå moskeen igår som forøvrig er et fantastisk byggverk. Med jevne mellomrom (5 ganger om dagen) gjenlyder bønneropene fra kraftige høytalere i de mange minaretene.
tirsdag 13. juli 2010
Istanbul
Her er vi nå. Bussturen hit varte i litt over 20 timer. Billetten Struga-Istanbul kosta forøvrig 50 euro. Bussen hadde ikke toalett, og var som vanlig stappfull. Så stappfull at det ble krangel om sitteplassene (involverte ikke oss). Grensekontrollene er for oss som er vant til Schengen usedvanlig omstendelige. Man bruker minst en time ved hver grense. Grensen til Tyrkia måtte all bagasje ut. Der måtte vi forøvrig kjøpe visa. 15 euro per snute.
Bussturen ja, vi var denne gang bedre forberedt. Hadde kjøpt mat og drikke, hadde ymse valuta, og var forberedt på ikke spesielt konfortable seter. Men man humper seg gjennom natten. Lar seg underholde av passasjerene rundt. Det er absolutt "vanlige folk" som reiser med buss, barn, unge og gamle som av en eller annen grunn (antakelig ofte pga prisen) foretrekker en lang slitsom reise til en relativt overkommelig pris. Midt på natten - dvs i totida et sted i Bulgaria blir det spurt om noen er lege. En dame hadde pusteprobler. Det er ingen lege blant passasjerene, og det ender opp med at vi blir stående og vente på ambulanse. Passasjeren kommer seg, og vi kan kjøre videre.
En eldre mann er usedvanlig høylytt, roper ut, deltar ivrig og hissig i diskusjonen om setene. Han har australsk pass, og jeg oppfatter at han er enkemann og nå bor delvis i Tyrkia og delvis i Australia.
Så tre fire timer forsinket - ankom vi Istanbul til den gigantiske bussstasjonen litt utenfor "sentrum" - hvis man kan snakke om sentrum i en så gigantisk millionby som Istanbul. Jeg lette opp en minibank, fikk ut tyrkiske lire, og vi tok taxi til hotellet. Dvs - sjåføren klarte ikke å finne akkurat hvor det var. Han slapp oss av og antydet retninen, så måtte vi spørre oss fram. Vi bor fantastisk beliggende, og beliggenhet og takterasse får kompensere for at vi fire har stappet oss inn på et trangt tremannsrom. At dobesøk pga glassdør ikke er det mest usjenerte man foretar seg, og at dørlåsen er noe av det mer skrøpelige slaget. Men vi fikk rommet vårt ved ankomst med beskjed om at det bare var å spise frokost, og prisen for oss fire - rundt 750 kroner - må jo absolutt sies å være helt ok.
Sunniva får friske tilrop av tyrkere. Men far passer på, og idag skal vi ta en turistbuss.
Bussturen ja, vi var denne gang bedre forberedt. Hadde kjøpt mat og drikke, hadde ymse valuta, og var forberedt på ikke spesielt konfortable seter. Men man humper seg gjennom natten. Lar seg underholde av passasjerene rundt. Det er absolutt "vanlige folk" som reiser med buss, barn, unge og gamle som av en eller annen grunn (antakelig ofte pga prisen) foretrekker en lang slitsom reise til en relativt overkommelig pris. Midt på natten - dvs i totida et sted i Bulgaria blir det spurt om noen er lege. En dame hadde pusteprobler. Det er ingen lege blant passasjerene, og det ender opp med at vi blir stående og vente på ambulanse. Passasjeren kommer seg, og vi kan kjøre videre.
En eldre mann er usedvanlig høylytt, roper ut, deltar ivrig og hissig i diskusjonen om setene. Han har australsk pass, og jeg oppfatter at han er enkemann og nå bor delvis i Tyrkia og delvis i Australia.
Så tre fire timer forsinket - ankom vi Istanbul til den gigantiske bussstasjonen litt utenfor "sentrum" - hvis man kan snakke om sentrum i en så gigantisk millionby som Istanbul. Jeg lette opp en minibank, fikk ut tyrkiske lire, og vi tok taxi til hotellet. Dvs - sjåføren klarte ikke å finne akkurat hvor det var. Han slapp oss av og antydet retninen, så måtte vi spørre oss fram. Vi bor fantastisk beliggende, og beliggenhet og takterasse får kompensere for at vi fire har stappet oss inn på et trangt tremannsrom. At dobesøk pga glassdør ikke er det mest usjenerte man foretar seg, og at dørlåsen er noe av det mer skrøpelige slaget. Men vi fikk rommet vårt ved ankomst med beskjed om at det bare var å spise frokost, og prisen for oss fire - rundt 750 kroner - må jo absolutt sies å være helt ok.
Sunniva får friske tilrop av tyrkere. Men far passer på, og idag skal vi ta en turistbuss.
lørdag 10. juli 2010
Idag er de fleste på fjelltur, vi tar det med ro i byen og sikkert tur på stranden. I tillegg har jeg plan om å besøke en makedonsk frisør.
Folk er hyggelige, de maser ikke i butikkene, kjøper man ikke noe, så er de like blide for det. Vannet i Ohrid-sjøen er glassklart, det er rimelig å spise ute, og det er god plass på stranden. Landet er proppa med kultur, og med andre ord - et meget interessant reisemål. Noen nordmenn vi har snakka med, har kjøpt leilighet her nede. En leilighet av god standard på 50-60 kvadrat har de betalt 250 000 for.
Folk er hyggelige, de maser ikke i butikkene, kjøper man ikke noe, så er de like blide for det. Vannet i Ohrid-sjøen er glassklart, det er rimelig å spise ute, og det er god plass på stranden. Landet er proppa med kultur, og med andre ord - et meget interessant reisemål. Noen nordmenn vi har snakka med, har kjøpt leilighet her nede. En leilighet av god standard på 50-60 kvadrat har de betalt 250 000 for.
onsdag 7. juli 2010
Til Albania idag
Vi er fire stk som har leid en minibuss idag, og den skal gå til Albania. Ettersom vi har den hele dagen, så kjører vi til kysten, til Tirana og så kanskje en liten tur til fjells. Trafikken i Albania er ganske ekstrem, så jeg håper dette går godt.
Ellers bestiler vi direktebuss til Istanbul. Det var noe mer komplisert og dyrt å dra via Thessaloniki. Så vi forlenger oppholdet her en dag. Men bussturen blir lang - avreise her kl 12 og ankomst neste morgen. Men nå er vi noe bedre forberedt (husk mat og drikke!)
Ellers er Struga en morsom by som byr både på byliv og strand og for oss god hotellstandard (hotell Drim). Vi betaler vel i snitt 35 euro for halvpensjon per person.
Ellers er området her kjent for byen Ohrid og den store innsjøen med samme navn. Nydelig glassklart vann.
Gunnars svoger, Tor, er leder for noe som kaller seg for nettverkskirken, en karismatisk gruppe, og det har i og for seg vært interessant å få et gjenmøte med denne kulturen. Forkynneren Kjell Halltorp har vært her, en jeg kjente til fra ungdommen.
Ellers bestiler vi direktebuss til Istanbul. Det var noe mer komplisert og dyrt å dra via Thessaloniki. Så vi forlenger oppholdet her en dag. Men bussturen blir lang - avreise her kl 12 og ankomst neste morgen. Men nå er vi noe bedre forberedt (husk mat og drikke!)
Ellers er Struga en morsom by som byr både på byliv og strand og for oss god hotellstandard (hotell Drim). Vi betaler vel i snitt 35 euro for halvpensjon per person.
Ellers er området her kjent for byen Ohrid og den store innsjøen med samme navn. Nydelig glassklart vann.
Gunnars svoger, Tor, er leder for noe som kaller seg for nettverkskirken, en karismatisk gruppe, og det har i og for seg vært interessant å få et gjenmøte med denne kulturen. Forkynneren Kjell Halltorp har vært her, en jeg kjente til fra ungdommen.
fredag 2. juli 2010
torsdag 1. juli 2010
Dagens lille tur
Vis større kart Bussturen var ganske slitsom, det var trangt mellom seteradene, og setene kunne riktignok reguleres. Men man havnet da i fanget til dem som satt bak. Med unntak av noen spanjoler som gikk av i Praha eller Budapest var vi de eneste fra Vesteuropa. I setet bak Heidi satt ei jente som spydde uavlatelig. Jeg hadde regnet med at de solgte drikke og litt snacks, men den gang ei. Folk hadde med seg niste, og det var ikke bare bare å få kjøpt mat. Bussen stoppa med ujevne mellomrom, og da var det å skynde seg å gå på do eller få kjøpt noe mat. Nå er vi i Sofia. Godt fornøyd med leiligheten. Den ligger i 6. etasje, og har alt man trenger. Dessuten ligger den meget sentralt. Ellers er mitt slagord, i Sofia behøver man ikke å lete etter brune kafeer. Hele byen er en brun kafe! Nå skal vi på sightseeing.
Ellers hadde jeg i reiseguiden lært at taxisjåførene her var noen luringer, men at OKtaxi var bra saker. Vi gikk da med all vår bagasje forbi 20-30 taxier uten å finne en OK-taxi, men en sjåfør tilbød oss fast pris (6 euro). Han vil også komme her lørdag morgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)