Mord i nabolaget

Så må jeg innromme at jeg er litt i sjokk, for da jeg skulle innom El Rio nå i ettermiddag var et større område sperret av. På fortauet lå en 18-åring lik, ei jente som var skutt i hodet visstnok rett etter at hun hadde kommet ut av banken som ligger vegg i vegg med El Rio. Dette skjedde ikke så veldig mange minuttene før jeg kom. Da jeg satt meg på El Rio for å oppdatere bloggen, kom en av gjestene som sa jeg burde pakke ned både laptop og kamera for hun oppfattet hele situasjonen som utrygg. ”Costa Rica er ikke som før” sa hun. Jeg må nok innrømme at denne litt spente følelsen forsterkes av alle de blodige og voldelige nyhetssendingene, og at dette kaster skygger over et naturskjønt land med masse hyggelige, vennlige mennesker som vil en vel.
Jeg skal uansett ut i jungelen igjen, men istedet for å bevege seg gjennom mørke gater der crack-hodene står og lurer, tar en stort sett taxi. Ikveld skal jeg dit Arne og jeg var forrige uke, til Castro's, og som sagt - med taxi. Det koster uansett bare noen få tiere. Imorgen tidlig skal jeg ta bussen til Stillehavskysten, og nok en gang - buss-stasjonen ligger i et så lite hyggelig strøk ("Coca Cola-terminalen) at folk tar taxi - til bussholdeplassen.

Onsdag/torsdag

Tror igrunn at Heidi er en mac'er, og at det er på tide at hun får en mac. Noe tilsvarende denne?
Ellers er det ikke de store hendelsene å skrive hjem om. Jeg sitter på skolen, og ut høljer det ned. Stadige utskiftninger. Idag sluttet Matteo, han skal være her i CR i 9 måneder, så han skal jobbe ulønnet på noen prosjekter, bare tyske Marika og jeg fortsetter.
Drar altså tidlig imorgen til Stillehavskysten.

Bestilt til Manuel Antonio

Da har jeg bestilt hotell og buss til Manuel Antonio som ligger på Stillehavssida. Har bestilt et etter costaricanske forhold meget dyrt hotell, Hotel Playa Espadilla, men litt må man jo gjøre for å støtte den lokale økonomien. Dessuten ligger det både rett ved stranden og rett ved nasjonalparken. Ape- og iguangaranti. Bussen koster 70 kroner tur/retur.
Ellers er ting bra her. Jobbing idag, to NKS-tekster, har levert omarbeidet manus til Norsklæreren. Så drar jeg hjem i halvåtte tida, middag, inn på "gutterommet". Imorgen - skole, shopping, middag på byen, kino. På torsdag - antakelig til Castro's med medstudenter. Fredag kl 0900 4 timer buss til Stillehavsparadiset. Jeg tror planen er bra.
Ellers savnes Arne her nede, ikke bare av meg. Medstudent Matteo fra Belgia mente at vi jo hadde det mye kjekkere da el amigo de Noruega var her. Jeg har heller ikke helt klart å fylle Arnes rolle i forhold til Carmen til tross for diverse velmente råd fra Arne om hva jeg burde si og gjøre, f.eks. at jeg for å understreke hvor god maten var, burde klappe meg tydelig på magen.
Jeg var forøvrig uforsiktig og nevnte at la profesora de baile Cindy hadde kjørt litt bolero idag som er en tett, sakte og romantisk dans der man skal gli over gulvet. Så nå klinger det romantiske mexicanske boleroer fra stua. Jeg tør nesten ikke nevne at vi skal ut på torsdag, det kunne jo vært gøy å gå ut uten mama tica også.
(Bildet er fra El Rio som ligger veldig beleilig til i forhold til skolen)

Ny uke

To ny studenter, jenter fra Tyskland, tydelig at læreren har lagt inn et ekstra gir. Tok første kapitlet i en jafs. Ellers sitter jeg på bar, utendørs, og skal skrive ferdig artikkelen for Norsklæreren. Stort sett handler det om å lage noen illustrasjoner, og se litt på strukturen. Liker forøvrig godt å skrive på steder med masse mennesker og lyder. På Bryne er Mezaninen et godt alternativ.

Tur i skogen - søndag

Kom meg avgårde på tur i regnskogen idag, og jeg fikk som det vil framgå av bildet - endelig sett typiske costaricanske frosker! Gruppen bestod av et eldre par og meg (han hadde fylt 80, hadde opplevd borgerkrigen i Spania, men hadde flytta til USA på 50-tallet, kona hans (nr.2.) var fra Puerto Rico, det vil si at mesteparten av dagen gikk på spansk. Veldig hyggelige folk. Han utelukket ikke at han ville flytta fra Orlando i Florida til Costa Rica.
Ellers står middagen i mikroen, Carmen har tatt fri. Det må være litt slitsomt med gjester hele tida. Hun stod opp klokka seks idag for å lage frokost til meg etter å ha vært på bryllup igår. Den skumle hengebroen jeg står på, går forøvrig over Sarapiqui-elven som renner helt til Nicaragua. Fra elvebåten som vi tok så vi brølaper, iguaner, masse rare fugler osv. Guiden minnet med sin engelskuttale veldig om Borat, og jeg fikk litt assosiasjoner til beversafari i Sirdalen da guiden snakket apespråket for å lokke apene fram. Dette var til dels guttural brøling (hadde sikkert noe med at det var parringstid!). Men i motsetning til Sirdalen så vi det vi nesten hadde garanti på med unntak av krokodillene som ikke likte at det var høyvann.

Lørdag

Arne kom seg opp, og jeg hjalp ham å lukke en meget full koffert. I skrivende stund vil jeg tro han befinner seg over Grønland. Men det har i alle fall vært en meget hyggelig reisekamerat. I dag har jeg nesten skrevet ferdig artikkelen som jeg planla, synes igrunn den ser ganske bra ut. Litt ut på dagen dro jeg til byen hvor jeg litt planløst dro rundt og så på livet. En del er ganske desperat fattige. Jeg satt inne på et spisested, så ser jeg en fortapt sjel stå i døråpningen og speide, før han løper inn og forsyner seg med rester av mat og drikke som noen hadde latt ligge igjen. Flere ganger har jeg opplevd en liten gutt på 8-9 som kommer og innstendig spør om jeg vil kjøpe noen klistremerker. Det er mye jeg skulle ha fotografert, men som eneste europeer er jeg ganske synlig, og jeg har vært ganske tilbakeholden med å ta bilder. Håper imidlertid at turen imorgen, vil by på mange fotomotiver, padling, natursti og en slags gondol som går i vaier. Så Inglorious bastards (takk Anja) (eller Bastardos sin gloria) av Tarrantino, ganske kraftig kost, men først og fremst motbydelig.

Fredag

Fredag morgen på markedet, jeg må jo innrømme at selgerne er hakket mer på hogget enn det jeg er vant til, men de smiler og er høflige også om man ikke kjøper. Vel, jeg kjøpte da diverse ting, og selv om jeg sikkert betalte turistpriser, så er jo dette en måte å støtte økonomien her nede på. Om jeg støttet økonomien da jeg kjøpte 680 mp3-filer med spanske sanger av en gateselger, jeg støttet i alle fall den helsvarte økonomien. Sjarmtrollene på bildet er fra en meget spesiell bar vi besøkte, og disse to ville gjerne prate og gjerne bli påspandert øl. Jeg kom til å nevne at jeg hadde prøvd å danse cumbia, og senora var mer enn gjerne villig til å danse cumbia der og da. Selvsagt litt feigt å takke nei.

Castro's - onsdag y Jesus verbos no substantivos

Litt i farten før jeg må gjøre leksene (timen begynner om en halvtime), men da Arne og jeg var på vei ut av døra for å finne taxi til utestedet Castro's, fant Carmen ut at dette kunne jo hun godt tenke seg å være med på. Så hun inviterte igrunn seg selv, og jeg hadde litt bange anelser. Men det ble veldig gøy, cumbia, merengue og salsa både med medstudentene og med Carmen. Har nå bestilt søndagstur til regnskog med kano, frosker, fuglekikking osv. På lørdag må det jobbes med artikkel for Norsklæreren.
Vi hadde forøvrig lovet Carmen restaurant noe vi angret litt på, men det ble veldig hyggelig. Fiskerestaurant. Nå er det natt og soving.
Imorgen skal vi på marked.
....
Dagens store musikkopplevelse var når læreren spilte sangen Jesus Verbos no Substantivos av Ricardo Arjona. Det er ikke så ofte sanger får meg til å gråte, men denne gikk rett inn av en eller annen grunn.
Jeg legger ved teksten:

(hablando) Ayer, Jesus afino mi guitarra y agudizo mis sentidos, me inspiro
Papel y lapiz en mano, apunto la cancion y me negue a escribir
Porque hablar y escribir sobre Jesus es redundar, seria mejor actuar
Luego, algo me dijo que la unica forma de no redundar es decir la verdad
Decir que Jesus es accion y movimiento, no cinco letras formando un nombre
Decir que a Jesus le gusta que actuemos, no que hablemos
Decir que Jesus es verbo no sustantivo. //

Jesus es mas que una simple y llana teoria
Que haces hermano leyendo la biblia todo el dia?
Lo que ahi esta escrito se resume en amor, vamos ve y practicalo
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Jesus es mas que un templo de lujo con tendencia barroca
El sabe que total a la larga esto no es mas que roca
La iglesia se lleva en el alma y en los actos no se te olvide
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Jesus es mas que persignarse hincarse y hacer de esto alarde
El sabe que quiza por dentro la conciencia les arde
Jesus es mas que una flor en el altar salvadora de pecados
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Jesus es mas que un grupo de seoras de muy negra conciencia
Que pretenden ganarse el cielo con club de beneficiencia
Si quieres tu ser miembro activa tendras que presentar a la directiva
Tu cuenta de ahorros en Suiza y vinculos oficiales

Jesus convertia en hechos todos sus sermones
Que si tomas cafe es pecado dicen los mormones
Tienen tan poco que hacer que andan inventando cada cosa
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Jesus no entiende por que en el culto le aplauden
Hablan de honestidad sabiendo que el diezmo es un fraude
A Jesus le da asco el pastor que se hace rico con la fe
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Me bautizaron cuando tenia 2 meses y a mi no me avisaron
Hubo fiesta piata y a mi no me lo preguntaron
Bautizame tu Jesus por favor, asi entre amigos
Se que odias el protocolo hermano mio

De mi barrio la mas religiosa era doa Carlota
Hablaba de amor al projimo y me pincho cien pelotas
Desde nio fui aprendiendo que la religion no es mas que un metodo
Con el titulo "Prohibido pensar" que ya todo esta escrito

Seores no dividan la fe las fronteras son para los paises
En este mundo hay mas religiones que nios felices
Jesus penso "me hare invisible para que todos mis hermanos
Dejen de estar hablando tanto de mi y se tiendan la mano"

Jesus eres el mejor testigo del amor que te profeso
Tengo la conciencia tranquila por eso no me confieso
Rezando 2 padres nuestros el asesino no revive a su muerto
Jesus hermanos mios es verbo no sustantivo

Jesus no bajes a la tierra quedate ahi arriba
Todos lo que han pensado como tu hoy estan boca arriba
Olvidados en algun cementerio, de equipaje sus ideales
Murieron con la sonrisa en los labios
Porque fueron verbo y no sustantivo

Tirsdag 21.10.09

Ventet med en viss spenning på skatten, og var lettet over noen tusenlapper tilbake ettersom jeg hadde rotet og fiklet med digital innlevering helt uten konsulenthjelp. Ellers var gårsdagen en ganske rolig dag, vi dro til et kjøpesenter - litt i håp om det skulle være "factory outlet"-butikker der, noe det ikke var. Men etter junkfood på Burgerking og påfølgende kvalme, bestod soningen å gå til Cedros til fots. En liten time. Grammatikk og tidlig til sengs, ny imodium idag uten at jeg behøver å forklare hvorfor. I kveld skal vi til Castro's og danse salsa sammen med noen andre studenter. Imorgen har vi invitert dona Carmen ut på middag.
(videoen viser salsaprofessor Mario demonstrere"una figura".)

Gestacion

Gårsdagen bestod av frokost med Dona Carmen, Arne og Carmen har bestemt at jeg bør kalles Leifcito. Buss til skolen. Skole, litt salsa med Mario. Til kjøpesenteret. Hjem. Middag. Grammatikkjobbing. Tilbake til kjøpesenteret for å gå på kino, en costarikansk film om to ungdommer i San Jose som opplever at jenta blir gravid. Fin film.

Det kan regne skikkelig i San Jose, og det hele forsterkes ved at mange av husene har bølgeblikktak. Skikkelig lyd med andre ord. Ellers har Arne igjen blitt en holden mann - visakortet hans fungerer i perioder, eventuelt at det blir slukt av bankautomaten, men idag var han dobbelt heldig - kortet kom ut - det samme gjorde en bunke pengesedler. Que bien!

Geovanni

På bussen til Puerto Viejo kom det på en liten gutt kanskje 11 med en diger kjølebag + en sekk med diverse potetgull, frityrstekte bananer osv. Han gikk først rundt og delte ut dette arket som fortalte en ganske trist historie. Jeg kan tenke meg han var kanskje 11, og jeg har aldri sett noen med så tynne armer og et så trist ansikt.
Jeg tror nok ikke arket hadde samme effekt på de andre passasjerene som på Arne og meg, for kjølebaggen og posen med knasket virket omtrent like full da han gikk av som da han kom på.
Da jeg spurte om han hadde ark med spansk tekst også, så jeg at historien vel ikke var helt identisk. Men det gjør ingen ting. Historien var grunnleggende om en liten gutt som istedet for å gå på skolen, hoppa på turistbusser for å drive litt handel og tjene noen lusne kroner for seg selv og for familien sin.

Soendag i Puerto Viejo

Vi etterlot egne maskinene i San Jose, men det er god tilgang paa nettkafeer her, men altsaa med den ulempe at det blir litt aa og oe.
Klokka er ett paa formiddagen, og vi skal reise tilbake om et tre timer, forhaapentligvis med en litt mindre gaern sjaafoer. Som det framgaar av bildet, hadde hytta to flotte hengekoyer. Hytta staar foroverig paa paaler med tanke med at det er ganske mye slanger selv om vi ikke har sett noen.
Det har vaert deilig med varm dusj, deilig sjoe, og ellers rolige dager. Naa er det siste uke for Arne, og min tredje uke. Tida gaar fort.
----
Sjåføren tilbake var bare halvgærn, fikk veldig hjemlengsel på slutten, og hadde noen ganske freske forbikjøringer. Men nå er vi altså tilbake i San Jose.

Puerto Viejo dag to

Leiligheten/hytta har to hengekoyer, deilig. Ellers avsluttet Arne frokosten med en stor cubansk sigar. Igaar, ganske rolig kveld. Vi var paa en utendoerskino. Etter frokosten rusla vi rundt, og hoerte glad sang. Og vips fikk vi med oss halvannen time med gudstjeneste hos den lokale adventistmenigheten. De tok til og med og oversatte til engelsk til aere for oss.
Na skal vi bade, saa en tur i hengekoya, foer vi skal se paa den costaricanske utgaven av "Skal vi danse", seinere skal vi paa et salsasted.

I Puerto Viejo

Jeg hadde meget loes mage natt til idag, og lurte om i det hele tatt var mulig med en busstur paa fire og en halv time, men imodium-tablettene til Arne gjorde under. Det kjennes ut som om jeg aldri skal paa do igjen - vel, nesten.
Bussturen var en noe spesiell opplevelse ogsaa hvis en ser bort fra magen, sjaafoeren kjoerte i utgangspunktet ganske rolig og sivilisert, foer han bestemte seg for at naa var det slutt paa aa ligge og lusekjoere. Stadig villere forbikjoeringer med en gammal treig buss, baade foer og etter svinger. Foer vi svingte inn i rastafarilandsbyen Puerto Viejo. Arne og jeg er antakelig ganske slitne etter intense dager i San Jose med dona Carmen slik at vi brukte de foerste timene i det caribiske paradiset paa aa ligge strekk ut i hver vaar dobbeltseng med paafoelgende deilig varm dusj!

Giftslanger

El profesor startet idag dagen med å snakke om giftslanger, og han snakket vel om omtrent 14 ulike hvorav flere også likte seg godt i saltvann. Noen av dem er svært giftige, men det er likevel mindre enn 10 personer hvert år som dør av dette. Bildene er av Matteo som forteller Johanna om sine erfaringer med store ederkopper.
Karin fra Østerrike begynner på mandag å jobbe på et barnehjem i Cartago, Johanna skal jobbe litt på et eller annet prosjekt og reise litt.
Idag fikk jeg ny språkvask fra forlaget, og må bruke litt tid på den.

Torsdag 15.10.09 CR

Fikk annengrads solforbrenning i ansiktet (eller første?) på søndag, huden flasset av, og det rant verk. Men nå begynner det å hjelpe. Men sola i San Josa (1000 m.o.h.) og på Irazu (3400) tok ganske godt. Stor stemning på fotballkampen igår, men USA utlignet da i siste overtidsminutt. Mario, danselæreren er forøvrig med i "Kom skal vi danse" her i Costa Rica. Han synes det ikke er kjempemoro å undervise utlendinger, virker det som. Men ok, noe får man jo med seg. Casa Verde i Porto Viejo, 48 dollar per natt, ser flott ut. Ellers er det ikke så mye å melde utover at Arne synes at tida går veldig fort, han er alt halvveis i sin tur (og jeg da kvartveis).
Heidi melder om tjuver i garasjen, og at golfbager og surfebrett ble stjålet, men at hun kunne plukke opp dette på politistasjonen. Lite hyggelig var det å tenke på at det lå en reservenøkkel til huset i den ene golfbagen. Den lille søte jenta på bildet er Camilla som er barnebarnet til Carmen.

Onsdag 14. okt. 09

Neste år skal jeg begynne et mye mindre travelt liv - tror jeg. Har akkurat gjort avtale om artikkel for Norsklæreren, hjemme venter eksamen og rettebunker, men heldigvis også familie og venner. Vel, idag hadde læreren et lite innlegg om hva man bør gjøre når man overfalles. Man bør ta det helt rolig og huske at raneren antakelig er minst like nervøs som en selv. En skal ha rolige bevegelser, ikke gjøre motstand og tenke på at mobil og penger er mindre verdt enn liv og helse. Han fortalte at de i huset hadde våpen, og hvis det ble innbrudd ville de bruke våpnene, han viste også peppersprayen han hadde i vesken.
Grunnen til at Arne og jeg har landslagsdrakter er selvfølgelig at CR skal spille en meget avgjørende fotballkamp idag mot USA. Vinner de, så kommer de til sluttspillet i Sør-Afrika neste år.
Ute styrtregner det, det varer vel en time - så blir det fint vær igjen.

Tirsdag

Vi har dratt tidlig til skolen for å få en time med forberedelser osv., og idag fikk vi også ordnet bussbilletter og reservasjon av hotell i Puerto Viejo som ligger ikke så veldig langt fra grensen til Panama. Det er en liten caribisk landsby. Igår ble vi invitert med på feiring av Gloria, og da var hele storfamilien samlet, de fire barna, kjærester, barnebarn og eksmann. Det startet med at alle holdt hverandre i hendene og husets eldste sønn ba for Gloria og for festen. Det var litt skummelt å hives inn en slik sosial setting, men det ble veldig hyggelig, og det var kjekt å se at spansken holdt. Vi hadde vært på kjøpesenteret og kjøpet noe godlukt som vi mente Gloria ville like. Gloria jobber som frisør, og er en latinsk skjønnhet.
Etter et par timer, dro vi på La Bamba, en bar rett ved hvor det var en form for karaoke. Folk smiler og hilser, og kjente oss igjen fra forrige gang. Vi hadde en prat med eks-bokseren og eks-hotellmanageren Rudi, som var 81 år, og som bodde i California, men som besøkte familie og venner i San Jose.
Kvelden ble avsluttet med en lengre samtale med Carmen der Arne og jeg sa vi skulle be til Sant Antonius fro Carmen (helgenen for dem som leter etter livspartner).
Idag har el profesor delvis avlyst ettermidagsundervisningen for Costa Rica - U20 - skal spille semifinale mot Brasil, og offentlige ansatte har visstnok fått fri for å se denne kampen.

Mandag 12.10.09

Jeg liker jo veldig godt å ta bilder og legge ut, og nå får jeg forhåpentligvis litt sving på det etterhvert. Tingen er antakelig å laste opp "i timen" mens ingen andre studenter bruker Internett. En ny fin dag på skolen, og idag løsna igrunn den costaricanske salsaen. Ikke fordi jeg synes den er så veldig morsom, men jeg skal være her noen uker, og da er det like godt å i hive seg uti det. Cindy - den ene salsalæreren "oppdaget" jeg forøvrig på Youtube for over et år siden, lenge før turen hit ble bestemt.
Jeg legger ut mest mulig på Flickr i tilfellet noe skulle skje med pc'en.
Ting man burde gjøre i CR:

• dra på de badestrendene som er full av apekatter!
• se på de rare lysegrønne froskene med røde øyne
• dra i tåkeskogen/regnskogen med slanger og apekatter (og andre dyr)
• rafting??
• det det kaller for "canopeing" som handler om wirere som er ca 120 meter over regnskogen som man henger i, og der en suser fra plattform til plattform
• snakke masse spansk (og det er ganske lett - lettere enn i Spania, her tar folk kontakt -igår hadde vi en lengre prat med en ganske utslått og tannløs uteligger, og jeg ventet bare på at han skulle be om penger, men det spørsmålet kom aldri!)
• bade i stillehavet og det caribiske hav
• snorkle (?)
• smøre seg inn med faktor 30 (ble solbrent etter et par timer igår)
  

Muy peligroso

På lørdag, marked med Carmen. Hun var en meget rutinert shopper, og etter markedet var det å tråle mange butikker etter jakt på jakke til Arne. I går var vi på vulkanen Irazu, ikke så langt fra byen Cartago, men hele 3000 meters høyde. Der ble jeg rett og slett ganske solbrent. Så var i San Jose, gikk og rota litt rundt, og jeg skal innrømme at strøkene vi havnet opp i var ganske skumle selv om det var tidlig på ettermiddagen. Men da en taxisjåfør stoppa og sa "muy peligroso" og gjorde en talende bevegelse over strupen, skjønte jeg at det var tid for å snu og vende tilbake til hyggeligere strøk . Seinere - peruviansk film - veldig morsom.
Ellers ble kortet til Arne slukt av en bankautomat, så foreløpig er han kortløs. Idag tror jeg det skal være en slags bursdagsfeiring av datteren til Carmen så vi bør nok utstyre oss med blomster og sjokolade.

CRLA Costa Rica Language Academy

i
Skolen virker veldig velorganisert. Skolen hjelper med å kjøpe bussbilletter, bestille hotell, turer osv. Det er en liten kafe som selger varm lunsj, og som jeg allerede har nevnt - vi er beskyttet av en hyggelig vaktmann som håndhilser og smiler når vi kommer om morgenen.
Læreren vår - Estefan - har studert lingvistikk, og liker egentlig når vi stiller vanskelig spørsmål. Arne og jeg er forøvrig lærerens "pets", sikkert fordi vi vet hvordan det er å undervise og fordi vi er interesserte og positive til undervisningen hans. Dessuten synes han det som sagt er kjekt med studenter som kan litt historie, er litt orientert osv.
Imorgen har la madre eller Dona Carmen lovet å ta oss med på markedet. Hun er rett og slett genuint hyggelig.
Alt er jo billig for nordmenn, bussen koster 2 kroner, jeg klippet meg og det kostet inkludert hårvask 30 kroner (ok, han fikk en 10'er i tips). Det tror jeg var en relativt dyr salong som lå i et kjøpesenter. Ellers er det slike pussigheter som at hus, butikker osv ikke refereres til ved hjelp av gateadresse og husnummer, men med hjelp av referanser til "kjente punkter", eksempelvis ligger skolen 300 meter nord og 150 meter vest for Subaruforhandleren i San Pedro. Av andre ting som er uvanlig/ukjent er små ting som at en helst ikke skal hive dopapir i do, men i en papirkurv (ledningsnettet er dårlig og det er lite vann).

Torsdag 8. oktober

Skal skrive mer, men plutselig var friminuttet over.
...
Vel - heldigvis er Arne fortsatt på beina selv om han går som en eldre ustø pensjonist. Etter skolen igår, avlyste vi middagen igår, og dro til byen. Vi hadde hørt så mye om hvor farlig alt var, så Arne passet bak, mens jeg passet foran. Ellers er det mange hyggelige mennesker, selv om mange av dem kanskje er ekstra hyggelige fordi de gjerne vil tjene litt ekstra. Vi satt i en restaurant, og plutselig var det to musikanter som sang en flott sang for oss. Så har vi kjøpt billetter til fotballkampen mellom Costa Rica og Trinidad/Tobago. Dem kjøpte vi en en stor bank, først ble vi kroppsvisitert, så slapp vi inn. Og det var ikke bare bare å betale, jeg måtte fylle ut skjemaer, underskrive flere steder osv osv. Banken var forøvrig beskyttet av folk med skuddsikre vester og hagler! Til og med skolen her CRLA, har egen vaktmann som står ved porten med pistol. Han sjekker alle som kommer inn.

Onsdag forts.

Jeg gjorde en litt skremmende oppdagelse idag, skolen underviser salsa a la Costa Rica - det viser seg å være noe ganske annet. Musikken er tildels ganske annerledes også. Det er som å være kristen som havner i mormonerland.

Onsdag 7. okt CR

Kort før skolen begynner, dagen var igrunn ganske vellykket på alle måter, men den sluttet litt abrupt ved at Arne forsvant i et sort hull. I Costa Rica er det nemlig slik at det er masse hull ("potholes"), kanaler som drener alt regnvannet osv. Så nå går Arne med et stivt og vondt kne. Hullet var faktisk en meter dypt.
Vel, så nå blir helga kanskje litt bokstavelig talt amputert, skolen er stengt på fredager - dvs man kan komme her og jobbe. Så da blir det skolejobbing og spanskjobbing, oppsøking av en frisør, kino på kinosenteret rett ved og kanskje San Jose sentrum på lørdag og søndag. Forhåpentligvis går det bedre med beinet slik at vi kan komme oss litt mer rundt.
Forøvrig var Norge i avisa her i San Jose igår, vi lå på førsteplass i kåringen av beste land målt ut i fra levestandard, livslengde, hvor mange som kan lese osv. Australia på 2. og Island på 3. Costa Rice på 54. plass etter Mexico.

Tirsdag 6. okt SJ

Det har vært litt trøblete med Internett, men nå forsøker jeg å skrive litt i første friminutt. Vi er 5 i klassen, en fra Belgia, en fra Tyskland og en fra Østerrike + Arne og jeg. Vi har en hyggelig lærer på 29 som heter Estefan som er ganske glad i å snakke. Vel, gårsdagen bestod av en kort muntlig test og plassering i grupper. For at vi ikke skulle rote oss vekk på veien fulgte forøvrig Carmen oss til skolen. Litt som første skoledag, Arne og jeg spente med mor på slep.
Det er en ganske stor skole, tror vi var 30 som begynte på nytt kurs. Klokka 3 var det kurs i merengue og tchatchathca. Klokka 4 orienteringsmøte der formålet var (tror jeg) å skremme deltakerne. Ta taxi, men sjekk at det er en ordentlig taxi, ikke bare en som ser ut som taxi, minn dem på at de må skru på taksameteret ("ponga la maria"), ikke gå til fots til buss-stasjonen. Ikke vis at du har kamera osv osv. Vel - etter skremselsseansen, skulle vi hjem. Egentlig skulle Carmen hente oss, men kjekk som jeg var fikk formidlet at det skulle vi klare selv. Det var ganske kaotisk, vi gikk oss vekk, hoppet på en buss, var klissvåte, men klarte faktisk å snakke med busssjåføren og han sørget for at vi kom dit vi skulle. Målet i dag er å få kjøpt paraplyer. Dessuten begynner det ordentlige danseopplegget i ettermiddag.
Carmen hadde forøvrig snakket om å ta oss med på "dans", men mulig at hun fikk kalde føtter. Det hadde sikkert ikke noe med at Arne demonstrerte norsk swing på kjøkkenet. Så Arne og jeg dro og beså nabolaget, besøkte en pub, men var hjemme i god tid, og vi har vel nå klart å skru klokka frem slik at vi ikke våkner klokka 3 eller 4.

I San Jose

Turen fra Oslo til New York gikk som smurt, etter å ha levert grønne og hvite skjemaer om at jeg ikke var moralsk bedervet eller planla skumle ting, ble jeg fingeravtrykket og fotografert. Så var vi plutselig på Newark, flyplassen som ligger på New Jersey-sida. Turen videre til San José var en smule mer slitsom, men nå sitter vi på skolen etter å ha blitt testet, og der målet var muligens å få vite at egentlig kunne man ikke så veldig mye. Carmen, vår vertinne, har invitert oss med ut på dans ikveld.Det er meget skummelt, men vi kan vel ikke si nei til en slik invitasjon?

Torsdag 1. oktober 2009 en dag som ikke kommer tilbake

Jo, nå begynner ting å komme på plass. Jeg har blitt vaksinert for 2. gang idag - det er dyrt å vaksinere seg - ser det koster nesten 1500 kroner (regningen kommer i posten). Men nå er jeg omtrent vaksinert mot alt. Jeg har fiksa sykkel, fått unna fakturaer, vaska mye tøy, retta til seine kvelden, dansa salsa på mandag (ny liten runde ikveld), bedrevet språkvask, holdt minikurs for lærere +++
Nå kommer Heidi imorgen (varme tanker til deg, min kjære), og jeg har avtale med Halvard om at vi skal på Kvadrat på lørdag for å kjøpe fødselsdagspresang. Ellers har jeg snust på leilighet i NY, men synes det blir veldig dyrt. Tror kanskje det blir doubleday hotell istedet.
Høstlig - synes det har vært et væromslag.