Tirsdag 21. desember

Nå skal jeg øyeblikk avgårde. Jeg pleier å ha julefrokost med elevene siste dagen. Da dekker vi et langbord, jeg har med noen telys og setter på litt julemusikk. Så rekker vi så vidt å ha et par konkurranser. Ingrid er veldig forkjølet, så vi hadde Oscar i pensjon noen timer. Ganske intenst med katten Cleo voktende på Oscar hele tida. Så har jeg nå en avtale med Aschehoug.

Status sånn rett før jul

Så er det jammen 16. desember 2010. Jeg sitter prøvevakt i en klasse som har matematikk. På mandag var Joffe innom en tur. Igår vant Norge med ca 20 mål over Nederland i damehåndball. Det er litt snø og passe kaldt. Heidi har fått lefsedilla - har stått flere kvelder i lefseproduksjonen. De blir jo ganske gode med litt smør og sukker/melis.
Nå har jeg to bunker igjen å rette - så er det en smule sensur for Nyweb i romjula, men ikke overvettes mye.
Har fått inn et par kursoppdrag på nyåret, og har dessuten kort diskutert overtida mi med avdelingslederen. Det ser ut som at det kan bli snakk om avspasering til høsten, jeg har jo et lite håp om reisestipend, og kan jo godt tenke meg ny en ny tur til Latinamerika. Jeg kjenner en viss dragning mot ny tur til Bolivia med kombinasjon av reising og språkstudier.


Gårsdagens triste melding var at en ung kollega på St. Svithun, Kjetil, var død bare 39 år gammel, en utrolig kjekk og hjelpsom kollega som jeg hadde mye med å gjøre da jeg jobba der.

Julebøkene er kommet

Blurb var superraske iår. Julebøkene ble levert på døra igår. Ellers drømte jeg om karaokesang i natt, typisk natten før det årlige julebordet. Idag kom julelønna inn. Så da får man følelsen av å være litt rik.

Vintermorgen

Det er egentlig ganske fint å rusle til jobb når det er litt kaldt, mørkt og snø slik det er nå. Jeg har min faste rute. Først forbi Rosseland skule som er nybygget og fint, jeg håper jeg kan komme inn og se hvilke løsninger de har gjennomført. Så passerer jeg Time vgs. Noen elever står og røyker utenfor, noen kommer med frokosten, gjerne cola og boller - så krysser jeg Bryne skule for å komme til målet, Bryne vgs. Som regel har jeg ikke tid, eller jeg jeg tar meg ikke tid til å sette meg ned og drikke kaffe med kollegene. Jeg foretrekker å komme igang med dagens arbeid.
Idag er det mange høringer. Ettersom jeg selv gjorde det ganske dårlig da jeg var oppe i spansk i forrige uke, er jeg kanskje denne gangen ekstra empatisk med nervøse og usikre elever. Bildet jeg jeg legger ut er forøvrig fra i fjor.

Ny tur - Einar 60

Så fikk vi en ny Bærum-tur, denne gangen for å feire broder Einar som fylte 60 nå på torsdag. Jeg har ikke noe bilder fra selve feiringa som foregikk i Konglefaret 32. Det var nydelig mat og mange juristvitser.

Ellers er det deilig å kjøre tog. NSB bød på både strøm og Internett selv om vi ikke satt i komfort-vogna.

¨

Joda

Joda - november var ganske slitsom -og ikke er jeg helt ferdig heller, men far er feiret som det kanskje framgår av bildet, eksamensessay er skrevet, jeg har rettet mye på skole og for NKS. Det hele ble kanskje litt mye, jeg tok meg en tur til legen som kunne si at jeg ikke hadde veldig høyt blodtrykk, bare litt, men med beskjed om å ta det litt mer med ro. Jeg operer gjerne med både morgenøkt (før jobb) - ettermiddags- og/eller kveldsøkt. Og det er jo egentlig stort sett ganske ok. Men det er litt slitsom å hele tiden ha noe hengende over en.
Nå hadde vi en ganske rolig helg, kun eksamensskriving - så er det forberedelser til muntlig eksamen neste helg.
Ellers er livet ganske bra ja. Liker det kalde framfor det våte.

Uke 45

Og ukene raser avgårde. Igår var jeg i Haugesund ettersom jeg da etter sigende er hovedvernombud. Jeg skal innrømme at disse samlingene er noe jeg ikke gleder meg til. Det er dessuten langt til nordfylket. Jeg var på Klepp stasjon kvart på sju - for å joine fellesbussen, ankomst Karmsund vgs kvart på ti. Så var det hjem med den samme bussen i 3-tida. Hjemme litt før 6. Da var jeg av en eller annen grunn så utpest og svimmel, med høy tinnitus-lyd i øret, at jeg la meg halv ni, og lurte på hvordan vi skulle komme oss til Bærum idag. For idag er far 90! Vel - en lang natt i senga gjorde godt, og jeg kjente ikke på svimmelheten i særlig grad idag - så da skal vi vel klare å pakke oss i bilen i 12-tida og komme oss avgårde til feiring av den store dagen.

17%

FNAC i Barcelona

FNAC har fantastiske butikker i både Madrid og Barcelona. Se hvordan kundene får lov å teste ut, smake og kose seg med bøker de bare kanskje har tenkt å lese. Jeg la vel igjen drøye 1500 kroner i kafe, bok- og dataavdeling. Blant annet fikk jeg med meg et tastatur til iPaden.
Jeg har forøvrig handla mer bøker til iPaden enn jeg ha brukt i min lokale bokhandel de siste par åra. Orre Libris skal forøvrig legge ned. Den har blitt mer og mer knapper og glansbilder, og ligger 500 meter feil i forhold til det som nå er Brynes hjerte, M44.

Barcelona og litt etterpå

Dagen etter hjemkomst var det å sette seg på flyet for å bidra på konferanse i Drammen. Flinke Buskerud-folk, spesielt Kirsti Slettevold. Så var det hjemme noen dager før Heidi og jeg dro til Barcelona hvor vi rett og slett hadde et par kjekke dager alene før svigers og resten av gjengen kom torsdag kveld.

Odd og Evy var generøse sponsorer. Dessverre kom de tilbake til innbrudd.

Nå har jeg jobbet en snau uke, og er litt pest på grunn av mye som skjer. Det er en del jobbing for Nyweb, det kommer jevnt og trutt med NKS-innleveringer, mye på skolen, i tillegg legges hjemmeeksamen ut imorgen. Så det blir en måned hvor det handler om å bite tenna sammen for samtidig med jobbing skal det feires både 30, 60 og 90-årsdag, noe som innebærer to Oslo-turer, så er det en tur til Bergen for å avslutte spansken. Så om noen uker skal det feires!

Katastrofefølelse

På lørdag stod vi på landeveien ved Potosí og prøvde å stoppe busser som skulle til La Paz. Jeg stod selvfølgelig og fabulerte om at vi 1. ikke fikk buss. 2. at det ble rot og tøys på søndagen 3. at jeg ikke kom hjem. Idag tidlig stod jeg og lurte på om taxisjåføren hadde forsovet seg, eventuelt at Monica på Casa Alianza hadde glemt å bestille han. Han kom - noen minutter forsinket, men nok til at jeg fikk la panikken løpe fritt. Han kjørte ganske friskt, og jeg lurte på hva som ville skje hvis han kræsja. Ville jeg da klare å finne en ny taxi osv. Ville jeg få ny billett hvis han kræsja og jeg ikke nådde flyet? Så kommer jeg til El Alto - flyplassen - 1 time for tidlig - så tidlig at jeg rakk amerikansk frokost med nypressa papayajuice. Og - joda - jeg stod på passasjerlisten. Hadde faktisk stått opp klokka halv fem og sjekka meg selv inn. Men ny panikk i Lima. KLM har ingen innsjekking, og jeg som da kommer i transitt fra La Paz, ser timene går og jeg ikke får sjekket inn. Kommer jeg med? Eller er jeg strøket fra listene? Er bagasjen tatt ut av flyet? Så kommer det endelig noen blåkledde klm-mennesker, og joda - her skal det sjekkes inn for dem som ikke alt har fått gjort det. Nå tror jeg at jeg kommer med, og at jeg skal komme hjem.
Min veldig hyggelige og omtenksomme svigermor fyller forøvrig år idag - gratulerer!

Cerro Rico

Les om Cerro Rico og Potosí her.

Søndag og tilbake etter noen forviklinger

Første forvikling var på fredag, da jeg våknet opp i feil by. Jeg hadde kjøpt billett til gruvebyen Potosí, men våknet i det som visstnok noen mener er Bolivias vakreste by Sucre. Ingen stor tragedie. Vi, det vil si en nordmann som jobber som volontør her i La Paz og jeg spiste frokost og så på katedralen, gamlebyen i hvit kolonialstil, og fikk også med oss dinosaurusmuseet litt utenfor byen.
Så buss tilbake til Potosí men etter at vi hadde kjøpt returbillett. Det går nemlig såkalte camabusser mellom Sucre og La Paz. Det er busser med noe som minner om senger, og de er ganske komfortable. Så vi kjøpte retur med camabuss også. Dvs. da slik at vi skulle gå på bussen i Potosí.
I Potosí fant vi et hotell, kosta 240 bol for dobbeltrom, og selv om det var nevnt i Lonely planet, synes jeg vel ikke det var all verdens, men ok.Gruvetur kl 0900, og det var litt ekkelt og litt skummelt å gå inn i Cerro Rico, fjellet der folk holdt på å arbeide, og der det var smalt, bratt, dårlig luft og selvfølgelig stummende mørke. Men vi var utstyrt med hjelmer, lamper, støvler osv. Inne i fjellet fikk vi en veldig fin omvisning av en guide som hadde god peiling, og vi prata litt med noen av dem som jobba der. De fikk noen smågaver av oss, cocablader og appelsinsaft. Når de er inne i gruven på sine lange skift, spiser de ikke. Maten består stort sett av coca-blader, slik at en kan se på kinnene. Ellers brukte de utrolig gammeldagse metoder for å grave. Fjellet Cerro Rico er nå gjennomhullet som sveitserost. Problemet er at ingen vet helt hvor tunnellene går. Det er ikke noe kart. Det en gang så rike fjellet, er nå ganske uttømt, og arbeiderne som jobber her med livet og helsa som innsats, finner ikke de mengdene som en gang fantes, men akkurat nå var prisene på de ulike metallene ganske brukbare. Deilig å komme ut igjen. På denne turen hadde jeg planer om å spise litt skikkelig, og fikk blant annet prøvd meg på lamakjøtt. Litt som sauekjøtt?
Det var ganske stressende da vi skulle finne bussen tilbake. Først kjørte taxisjåføren på en liten gutt som løp ut i veien. Han bare forsvant, og vi lurte på om han hadde blitt liggende under bilen. Sjåføren stoppet, sjekket gutten, snakket med dem som hadde stått og sett på, og det virket som det hadde gått godt, men det var selvsagt litt guffent.
Det viste seg at bussen ikke stoppet på terminalen, den kjørte forbi på hovedveien. Vi fikk ulike forvirrende beskjeder, men tilslutt ble det klart hvordan det skulle gjøres, og bussen ble oppringt med beskjed om at det stod noen som skulle være med på hovedveien. Vi stod så i ca 45 minutter og så den ene etter den andre bussen kjøre forbi. Vi stod da og veivet, og forsøkte å stoppe opptil flere busser. Men til slutt så kom da endelig vår camabuss, og nå sitter jeg på Casa Alianza og forsøker å pakke. Så skal jeg ha siste tur opp i byen, middag der, en tur på cinemateket hadde jeg tenkt. Så håper jeg taxien er på plass kl 6 imorgen tidlig.

Onsdag

Nå har jeg kjøpt inn noen smågaver til lærerne (siste time imorgen!). Etter skolen dro jeg til busstasjonen og kjøpte bussbillett med sengeplass (cama) til Potosí. Deretter dro jeg til Cementario, den store gravplassen overfor byen for å kikke litt og ta noen bilder. De hadde et system med at avdøde fikk et lite skap der en gjerne satt i et bilde, noen gjenstander og kanskje noen minneord. Ganske overvektige Papito fikk med seg Cola og øl i skapet sitt.
Drar altså til Potosí imorgen kveld - så er det mulig at jeg og mitt reisefølge drar til Sucre alt om ettermiddagen/kvelden. Da kan man nemlig ta fly fra Sucre til La Paz for en billig penge. Ellers er det siste salsa på Hotel Torino. Har vært ganske trofast der. Gøy!

Å sykle var greit, men tilbaketuren!

Lørdag skulle jeg og to andre her på huset sykle "dødsveien" i retning av Coroico. Vi startet syklinga på 4700 meter, men først hadde vi blitt hentet på Casa Alianza, for deretter å ha fått frokost på en restaurant i La Paz. Oppe i fjellet var det kaldt, det hadde snødd dagen før, men det var likevel så man kunne sykle. Vi ble utstyrt med alt mulig sikkerhetsutstyr, kne- og albuebeskyttere, hjelmer, jakker, vester, hansker osv. I det vi holdt på å ta på oss utstyret, kom en diger lamaflokk springende over "vidda".

Alt virka veldig proft. Det starta med et par mil i ganske bratt nedoverbakke før vi etterhvert tok av til den såkalte dødsveien som har fått navnet etter mange ulykker. Den meste kjente er fra 2003 da en buss med over 40 passasjerer rygget utfor et stup i forbindelse med møtende bil. Dødsveien var da også prydet med ganske mange kors.

Flott sykkeltur var det, og ikke spesielt farlig. Men etter at vi hadde spist middag, begynte det å regne, og da vi skulle tilbake viste det seg at arrangøren pleide å kjøre dødsveien tilbake. Det var vått og glatt, det var tildels tett tåke, og veien var veldig smal og ekkel. Jeg var dødsredd den drøye timen det tok å kjøre denne veien. Sjåførenen og guiden satt og knasket cocablader, og virket ikke nervøse i det hele tatt, men Tor Sverre, Jan Halvard og jeg var livredde! En gang fikk bilen, en gammal Hiace, sleng, men det var på et litt bredere parti. Dette var meget ubehaglig, og vi takket Gud da vi var på trygg grunn igjen. Vi var enige om at dette var helt på trynet, og selvfølgelig ødela for en ellers veldig flott og godt organisert tur.

Vel - idag har jeg nok en gang vært på menighetsbesøk på El Alto. Presten der har avtale med en i Norge om salg av luer og vanter, og bad meg transportere til Norge. Imorgen er mandag - fire skoledager, så drar Tor Sverre og jeg til Potosi.

Torsdag 30.9.2010

Bestilt hotell i Barcelona etter tips fra Twitter-kontakt, Market Hotel, sentralt, godt og rimelig. Da bør man vel ikke klage. Har bestemt at jeg avslutter oppholdet her med en tre-dagers tur til Potosi og Sucre slik at jeg er tilbake i La Paz søndag morgen. Flyet går jo mandag morgen. Ellers så har jeg faktisk stort sett sjekket Its learning nesten hver dag, og imorgen har min vikar, Audun, sin siste dag, og elevene er overlatt til selvstudium, dvs jeg lager et opplegg på Its learning + at jeg sjekker meldinger daglig. Det går nok bra. Kjekk salsa igår også, denne gang med to norske vernepleierstudenter fra Stavangerområdet.
Nå skal jeg forsøke å skype mor og far for å se hvordan de har det før jeg tar en liten siesta før jeg igjen må jobbe med opplegget for elevene.

Mis profesores

Raymar, nederst er vel kanskje favorittlæreren min. Han virker så oppriktig interessert i det jeg sier, og vi har lange samtaler om alt mulig. Men de andre to er ikke så verst de heller. De vet hva de driver på med.

Pirater

Alt er billig i Bolivia. Taxien jeg tok hjem idag, kosta 8 bolivianos- dvs 7 kroner. Lunsjen jeg spiste igår kosta 14 bolivianos. Alt som ikke er importert, koster en slikk og ingen ting. Musikk og filmer selges på gata, og her er det ikke som i andre land jeg har besøkt at man behøver å kikke etter politiet. Handelen virker helt legitim. Som man ser på bildet, så kunne jeg kjøpe 5 dvder for 10 bolivianos, altså et par kroner stykke. Det samme gjelder bøker. De kopieres og selges på gata. Jeg var på jakt etter Eduardo Galeanos Las venas abiertas de América Latina, oppdaget den hos en gatehandler til en pris av 15 bolivianos. Mange gatehandlere er de reineste universitetsbokhandlerne med godt utvalg i akademisk litteratur. Det var ikke før idag at jeg ble klar over at dette var piratvare.

Venus i april

Det er så trist å tenke på at jeg ikke vil møte Venus når jeg kommer hjem om et par uker. Dette var ganske typisk Venus - å legge seg oppå avisa man holder på å lese som om den sier: "Se på meg!"

Salar de Uyuni

Jeg dro opp til byen torsdag kveld for å ta nattbussen til Uyuni. Pga få passasjerer hadde jeg blitt flyttet over til et annet busselskap, og hadde mistet plassen ved midtgangen (essensielt når man har lange bein og skal kjøre nattbuss 11 timer). Det var til å begynne med godt og varmt i bussen, så varmt at jeg sparket av meg joggeskoene. De sklei forover i bussen, noe jeg skulle angre på da temperaturen i bussen hadde kommet under null, og jeg rett og slett frøys som bare det. Jeg testet dessuten hvordan man går på en trang bussdo i stummende mørke samtidig som at bussen svinger og hopper. Det var et bare delvis vellykket eksperiment viste det seg seinere. Ellers var busspassasjerene en miks av turister og bolivianere. Jeg mener forøvrig at det skal gå buss med senger. Jeg hadde "semicama", dvs. et sete som kan legges ned en del.
Vel - vi kom fram i halv sjutida. Medpassasjerene hjalp meg å finne joggeskoene (jeg hadde fantasier om at de var stjålet). Utenfor bussen ventet ulike turoperatører. Jeg valgte Cristal fordi damen så snill og hyggelig ut. Så var det å spise Desayuno Americano (amerikansk frokost), og vente på at turen skulle starte halv 11. Sjåføren kjørte tildels som et svin, og han ville sikkert ta det som en fornærmelse hvis noen tok på seg sikkerhetssele så det gjorde ingen.
Salar de Uyuni er en slags saltørken, enormt stor. Utgangspunktet har vært en sjø som delvis har fordampet og etterlatt en enormt saltlag. Bildene taler for seg selv. Flott tur som startet med besøk på jernbanekirkegården med hyggelige medpassasjerer fra Frankrike, Argentina, Nederland og Japan (og Norge). Kyllinglunsj var inkludert i prisen på usle 130 bolivianos ved øya med alle kaktusene.
Før jeg dro tilbake med returbussen kl 2000 kjøpte jeg lommelykt med tanke på nattlige dobesøk i mørklagt buss i full fart. Jeg fikk et dobbeltsete for meg selv, og jeg tok på meg alt jeg hadde av tøy. Det ble en helt ok retur. Så hadde jeg en god time før volontører og studenter tok buss til El Alto for å være med på en Aids/HIV-aksjon. Skoler/klasser hadde laget innslag for å skape bevissthet rundt kjønnssykdommer og Hiv/Aids. Det var morsomt og flott å se på.
------
Ellers fikk jeg mail fra forlaget om at de tenker seg digital utgivelse, ikke papir, noe jeg vel ikke er helt begeistret over. Men jeg må høre mer om hvordan de tenker seg dette. Jeg har foreløpig investert kanskje 150 timer i prosjektet og ønsker selvfølgelig å få det i havn på en ok måte. Jeg vil imidlertid ikke bruke mer tid før vi har skrevet kontrakt. Ellers har jeg både plan B og C.
Nå har jeg igrunn hatt to flotte reiser, og jeg vil vel ta det noe mer med ro her utover at jeg har avtalt sykkeltur med noen av de andre på Casa Alianza neste lørdag. Så får vi se hva som skjer.

Onsdag 22.9.

Det var veldig trist med Venus. Jeg hadde fått et forhåndsvarsel fra Heidi, og var igrunn forberedt på det, men uansett. Les hva Heidi skriver om kattepusen vår. Vi har en katt til, Cleopatra, som er mer sky og fraværende. Jeg må innrømme at det ikke har vært helt det samme med den.
OK, klokka er halv sju om morgenen, og jeg skal til legen for å få antibiotika. Så ser jeg ikke bort fra at han vil måle blodtrykket igjen. Dette gjør at jeg bruker dagen her til skriving, og ikke blir med på ny tur til El Alto som gruppen her skal idag. Jeg vil høre også høre om legen fraråder sterkt reising. Imorgen reiser gruppa her uansett til Sorata som gjør at jeg får en ny runde i retning Titikaka, men denne gang mer på østsiden. Hvis legen ikke mener det er spesielt dumt, så reiser jeg til Salar de Uyuni, saltørkenen, hvis jeg finner en grei måte å gjøre det på på tre dager. Jeg drar antakelig opp til byen i ettermiddag for å sjekke dette mulige reiseprosjektet. Men skrivinga henger litt over meg. Ikveld, salsa på Hotel Torino.
....

Det ble en litt surre- og rotedag. Først til legen, det gikk greit 10 min. med taxi. Så opp til byen. Jeg kjøpte billett til denne saltørkenen, men det er nattbuss, og antakelig ikke den festeligste turen. Så blir jeg bare der på dagtid på fredagen, før jeg tar nattbuss tilbake. Men jeg har fått skrevet en del, og fant ut at det av ulike grunner var greit å ikke bli med til Sorata. Da får jeg jobbet litt mer med bok og andre ting også. Krevende, men kjekk salsa på Hotel Torino. Hyggelige instruktører. Nå er klokka over 12, men jeg hadde siesta idag. God natt.

Venus - min beste pus

Vår lille pus, Venus, er død. Den ble avlivet idag etter at veterinæren konstaterte kreft. Den kom til oss i oktober 2005, og har bidratt daglig til glede og kos i familien. Den var særdeles glad i å ta del i måltidene. Denne satte seg gjerne på en stol, kanskje med forventing om å få en liten godbit. Den likte seg godt på magen min når jeg så tv eller i fanget når jeg satt foran macen.
Nå tror jeg nok at Venus, har vært sjuk en stund, og jeg må med tårer innrømme at det kanskje var det beste at den fikk dø. Men Venus var ikke bare hvilken som helst katt. Den var vår Venus.
(bildet øverst er fra 2006, det nederste er rett etter at Venus flyttet inn til oss i 2005.

Ny uke!

Jeg går jo ikke veldig ofte til lege, men fant ut at det kanskje var en idé å prøve det her i Bolivia. Det er jo ulike ting som ikke funker helt godt. Blant annet fordøyelsen. Men først var det en runde på Misjonsalliansens hovedkontor, først med bibeltime der paralleller mellom Esaia, Jesaisa eller Isaia og boliviansk politikk og kristent medansvar, og igrunn hele den globale urettferdigheten ble belyst. Så fortalte direktøren her i Bolivia om Bolivia og hva de drev med. Etter lunsj så ble det informasjon om HIV/AIDS-arbeidet her. Så stakk jeg avgårde for å besøke legen som en gjerne bruker her. Han hadde veggen full av takksigelser fra den amerikanske ambassade, og han fant ut noe - som jeg vel burde ha skjønt - at jeg har for høyt blodtrykk, det er noe jeg bokstavelig talt kan høre! Spesielt om natten.
Men en kan ikke legge seg ned - om en time skal jeg en tur opp til Hotel Torino for en liten runde med salsa. Kanskje jeg får med noen av de andre her på huset også.

Isla del Sol