In search of a way. Two journeys of spiritual discovery

 Boken er skrevet av jesuittpresten Gerhard W. Hughes. Det er en reiseskildring om  en vandring fra Weybridge i nærheten av London til Roma. Han befinner seg i en krise, og får innvilget studiepermisjon i Roma, og han velger å ta beina fatt. En venninne, Laura, sier til ham at hun tror han ikke vet hvem han er.. Dette spørsmålet plager ham. Han er kritisk til mye av det han ser i kirken, og mener at den ofte mangler kontakt med grasrota, og ikke har forståelse for det folk står i, f. eks. i forholdet til prevensjon. Vandringen virker god. Man får en følelse av at vandringen på godt 70 dager hjelper han med å få avklart mye av det han synes er vanskelig, men han understreker at han fortsatt ikke vet hvem han er, det vet vi først når vi er forenet med Gud.

16. oktober 2025

 På mandag var vi på sentrerende bønn i regi av Både Og i Sandnes , på tirsdag var jeg for første gang på bibelkveld i regi av Bryne kyrkje, tema er Mosebøkene denne høsten.  Olav kom innom, og jeg delte mine koropplevelser i Taize, og at jeg hadde lurt på om Frøysang kanskje kunne være noe. Han kontakta leder for koret, og vi får se hva det blir til.  Koret har øvelse hver mandag knappe to timer, i tillegg kommer ekstra øvelser før konserter og noen konserter hvert halvår. De har konsert neste uke, og jeg vil forsøke å gå på den.

Igår kom jeg meg endelig ut på tur, den faste løypa. Nydelig vær, skulle gjerne kommet avgårde 30 minutter før, dvs 0715, da hadde jeg fått med deg det nydelige morgenlyset. I dag språktrening (Språksprell). Jeg rakk også å beskjære kirsebærtreet foran huset. Det ser ikke akkurat pent ut, men det kommer vel nye greiner og blomster utpå våren. På Både Og ble jeg minnet om at Thomas Keatings bøker, er nyttige med tanke på vårt opplegg om 11 dager, Open mind Open heart.

Ellers skjer det noe hver dag denne uka. I morgen skal jeg kjøre og hente Heidi på Ålgård (hun skal videre til og fra Sirdal), lørdag er det mannfolkfeiring av Jensi (jeg står over første del, øldrikkingen), på søndag skal jeg til Flekkefjord, egentlig skulle Heidi sitte på med Torhild, men det var surr med planleggingen. 25 mil unødvendig kjøring? Men det kan sikkert komme noe godt ut av det. Det er en liten menighet som har blitt delt i to pga. striden om likekjønnet ekteskap, og Heidi og Torhild skal da et opplegg sammen med dem som heier på de skeive. 

Å være i stillhet

 

For deg Gud, er stillhet lovsang på Sion

Salmenes bok 65,2 (Pollestads oversettelse)

Merkelig, i min nynorsk bibel (katolsk utgave) er stillheten utelatt. Det samme gjelder den vanlige bokmålsutgaven til Bibelselskapet. 

Vel, litt mer fra GT.

Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. 13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. Da lød det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?» 

1. Kongebok 19,11-13

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

18 Og derfor lengter Herren etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet.

For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

Jesaja 30

Jeg skal innrømme at tanken om stillhet føltes ganske påtrengende da jeg var på kveldsgudstjeneste  i går kveld. Det var godt med folk, men i minuttene før kveldsgudstjenesten skulle begynne virket det som de fleste var opptatt med å snakke med sidemannen/sidekvinnen. Man tenker vel gjerne at gudstjenesten ikke har begynt og at man da kan nytte tida til å småprate og oppdatere hverandre. Kirken er jo også en sosial møteplass, og man vil jo ikke virke avvisende eller uinteressert hvis kjentfolk snur seg for å ta en prat. Vi kommer jo nokså rett fra Taize der man gjennom alle år har uskrevne regler for stillhet under og før samlingene. Prater man, er det "vakter" som høflig minner om at det skal være stillhet. En del av deltakerne på Taize velger også en "taus uke", dvs. at man mellom samlingene er i stillhet, og kun har en daglig  samtale med en av brødrene eller søstrene (nonner fra et nærliggende kloster). 

Men man behøver ikke å reise til Taize for oppleve en større grad av stillhet.  Vi var i St. Svithun på messe på formiddagen, og selv om det ikke der er taust som i graven i minuttene før messen begynner, så venter man i forventning og ro på at messen skal begynne. Noen kneler på bønnebenken (som er integrert i stolene (til opplysning for dem som ikke har vært i en katolsk kirke), og jeg vil si at det er en innarbeidet kultur for å  vente med småpratinga til man kommer ut på kirkebakken etter messen. Jeg vil likevel understreke at man ikke behøver å bli katolikk, for å ønske at folk før gudstjenesten skal vente med snakket. Hvis 200 personer småsnakker i et kirkerom, blir det en øredøvende lyd, selv for meg som er 100% døv på venstre øre.

For å komme tilbake til Taize (som jeg håper vi kan reise til også neste år!), der er det morgenbønn, formiddagsbønn og kveldsbønn (i tillegg til katolsk messe 0715), i disse tre bønnesamlingene som varte kanskje pluss minus en time, , var det er ikke preken, derimot er det tekstlesing etterfulgt av stille tid for bønn og ettertanke. Kanskje de som preker , kunne kutte litt ned på prekenen og heller sette av noen minutter til stille ettertanke?

Jeg tenker at behovet for stillhet aldri har vært større, omgitt av alle mulige former for lydkilder som vi er,  fra vi står opp til vi legger oss (hvis vi ikke passer oss). Nå vil jeg også understreke at  katolikkene, selv om de har knelebenker, ikke eier stillheten. Men for mange kirker er stillheten og den sakrale forventningen noe en må ta tilbake.

La meg også skyte inn at stillheten på Østerdalsleden, tre ukers ganske ensom vandring, er noe jeg lengter tilbake til. 

Heidi og jeg forsøker også å dra i gang sentrerende bønn i Bryne kyrkje mandag 27. oktober. Sentrerende bønn, alene eller sammen med andre, er 20 minutter i stillhet, en ordløs bønn.

12. oktober 2025

 Iben 8 år idag.

Vi overnatta i Hirtshals på et ok bed and breakfaststed, 1150 inkludert frokost. Ferge til Kristiansand og til Homborsund. Frode virket litt bedre. Jeg har en liten plan om noe hyggelig vi kan gjøre sammen.

Sunniva og Trygve ankom med tidlig fly onsdag 2. okt. Sigurd er nå 4 mnd. En smilende og blid baby. Tage sov godt, kanskje fordi vi hadde kjøpt og montert en takgardin til Veluxvinduet og lystette gardiner til vinduene ellers. Trygve returnerte mandag morgen for å gå på jobb. Tage syntes det var helt ok at jeg tok han opp av sengen. Heidi tok gjerne Sigurd slik at Sunniva kunne få litt søvn.

10. okt. ble jeg med Sunniva og fikk to hyggelige dager i Oslo selv om jeg var forkjølet og sliten etter reising og tett program. Igår fylte Evy 85, hun konstaterer at mange av deres venner nå ligger på kirkegården. Jeg fikk lov til å holde en liten tale i selskapet vi hadde for henne.

Idag - først messe i St. Svithun , så feiring av Iben, til slutt kveldsgudstjeneste. En episode Pørni, så badekar, blogg og seng.

Liten gutt på flyplass. Han er allerede en erfaren flypassasjer.