25. mars Etter Krakow og Oslo

 Så har det allerede gått en måned. Jeg fikk fire dager i Krakow, og bodde altså denne gangen ikke på det kjekke gjesthuset Globetroter  som ligger nesten på det store torget i gamlebyen, men på San Antonio, som er et gjestehus som har en viss tilknytning til fransiskanerne. Litt billigere og noen minutter mer å gå inn til gamlebyen. Helt ok, men Globetroter er koseligere (og noen få kroner dyrere).

Som fersk konvertitt kunne jeg selvfølgelig ta for meg av det som foregikk i kirkene nå i fastetida, men fikk også et par ettermiddager i Kazimierz, det som var den jødiske bydelen. Jeg var ikke klar over at ghettoen lå på andre siden av Wisla.

Så hadde Heidi og jeg en uke sammen på Haslum og i Oslo (Katarinahjemmet). På søndagen hjalp vi dem med å rydde ut av leiligheten som skal renoveres/ombygges. Om noen uker har de forhåpentligvis et gjesterom som vi kan bo i når vi besøker dem. Rett før jeg skulle på messe i St. Halvardskirke, fikk jeg melding fra Heidi om at jeg skulle ringe henne. Sunniva ble hasteinnlagt på Rikshospitalet pga. halsbetennelse (betennelse på strupehodet) og høy crp. De beholdt henne der to dager, og hun virket ganske frisk da vi møtte dem både fredag og lørdag.

I dag er siste kursdag om ignasiansk åndelighet/trospraksis eller hva man skal kalle det. Jeg har vært ute og klippet hekk og også stukket innom Ålgård auto som ikke ville gi altfor mye for Kiaen vår. Men det er vel slik det pleier å være.

Martyrenes blod væter jorden.
To fransiskanermunker fra Krakow ble drept av maoistgeriljaen i Peru på begynnelsen av 1990-tallet. De var begge i begynnelsen av 30åra.

23.februarSøndag Sexagesima

 Nydelig søndag - sol og rundt null etter noen våte dager. Vi har Tage og Sunniva på besøk. Opp litt over seks.  @jeg koser meg når jeg kjører vår nyinnkjøpte Tesla modell Y. Det er imidlertid noe kontroversielt å kjøre eller å kjøpe Tesla ettersom Elon Musk har blitt håndplukket av Trump for å gjennomføre hans nedskjæringer.

Igår besøkte jeg min første ordinære kveldsmesse som katolikk. Lørdag kveld teller som søndag, og da har jeg oppfylt messeplikten. Det var Trym som forrettet sammen med to utenlandskape prester, en fra Vietnam og en polsk? På søndager er det stinn brakke i alle fall når det gjelder messen klokka 11. 

Ellers er det mørke skyer i horisonten, bør nok fylle opp kriselageret enda mere. Trump er helt hinsides og styrer som en sinnsyk diktator med sine "presidentfullmakter". Det er et gufs av demonisk uhygge når Trump åpner munnen. 

19. februar 2025

 19. februar vil si at det er en uke siden jeg fylte 65, og tre dager siden min ferming som er et sakrament i den katolske kirke som vil si at man har blitt en "del av kirkens fulle felleskap" og da også kan feire eukaristien/nattverden med den katolske menigheten.  Vi dro avgårde i 10tida på søndag, plukket opp Arne B. og min fadder, Alois Strassegger, og kom til Stavanger i passelig tid til å finne parkeringsplass til vår nyinnkjøpte Tesla modell y. Så traff jeg på pater Pål som gav en kjapp innføring i hvordan ting kom til å foregå. Jeg hadde sovet dårlig, tenkte på alt som kunne gå galt, men jeg synes det ble veldig flott. Så tror jeg Heidi og jeg skal finne greit ut av det nå som vi tilhører hvert vårt trossamfunn. Etter messen dro vi tilbake og hadde kirkekaffe med de av venner og familie som hadde vært i St. Svithun.  Glede og lettelse.

Mange kristne er veldig relativistiske, jeg tror på det, og du tror på litt annet, min lære er annerledes enn din, men ikke nødvendigvis bedre enn din. Jeg tenker det er viktig å erkjenne at det er forskjeller, men at vi må søke fellesskap og enhet i Kristus.

Ellers er det mørke skyer i horisonten, Trump holder på å gå fullstendig av hengslene, og truer den verdensorden vi har kjent, han kommer med så mange rare og skumle utspill at man kan nesten ikke tro var man hører eller leser.  

Imorgen kommer Sunniva. Om drøye to uker drar jeg til Krakow, og etter det drar jeg rett til Oslo fra Krakow. Heidi kommer med  tog et par dager før.

18 januar Bispeinnsettelse og byvandring

 Dvs. dagen startet med at jeg prøvde å laste dobbeltsengen som stod på loftet inn i bilen for å kjøre den til Sele. Jeg klarte p laste det allermeste inn, men klarte selvsagt ikke å lukke bakluken. Så begynte jeg å kjøre, men skjønte etter få hundre meter at dette var høyst usikkert, og tok til vettet og dro tilbake. Men madrassene og litt til fikk jeg nå levert. Så håper jeg Oddvar kan stille med tilhenger en lørdag eller kveld for å hente ny seng på IKEA (eller Jysk)

Tilbake skrudde jeg på overføringen av innsetelse av den nye katolske biskopen i Oslo som da er for hele Sørnorge, og da også vil bli min biskop. Det var en flott seremoni. Fredrik Hansen er forholdsvis ung, og er såkalt koadjutorbiskop, dvs. at han er biskopens medhjelper fram til sommeren.

Det var en lang forbønnshandling, og mens han lå paddeflat på gulvet ble en mengde helgener påkalt der man ba om deres forbønn. Pavens høyre hånd, Vatikanets regjeringssjef Pietro Parolin, hadde da med pavens velsignelse, og utnevnte Fredrik Hansen.

Så tok Gunnar og jeg halvto-toget til Stavanger og hadde en fin byvandring over Storhaug og langs Gandsfjorden så lenge det lot seg gjøre. Vi tok halvsekstoget fra Gausel.  Matpausen tok vi på gamle Bikubå hvor vi har hadde fast base i salssafasen for en del år siden.

3. juledag 2024 - 3. januar

 Hektiske dager, spesielt når man er bortskjemt med stillhet og ro i ganske stor grad.  Sunniva og Trygve kom i går, Halvard har alt vært her noen dager. Jeg skyndte meg avgårde på sykkel til M44 for å bytte en skjorte og kjøpe noen småting. Tage er svært begeistret for sin store kusine Iben som synes det er veldig moro å leke med ham.

Som et resultat av ønskelisten min har jeg nå et stort lager med Real turmat. Tror Gunnar blir med meg en uke med start fra Berlin.

 Ellers pleier sjakken være et hyggelig innslag, men den er lagt til langt utpå natten, og ingen av oss holder ut særlig lenge.  Men sjakkmester Magnus Carlsen spilte svært dårlig på åpningsdagen så nå er vel løpet kjørt. Tilskuerne kan sende inn korte meldinger som ligger på skjermen noen sekunder, og Halvard måtte selvsagt sende inn en ganske flau melding i mitt navn.

Ellers når jeg ser tilbake på året er jeg glad og takknemlig. Så mye fint!

Halvard og Sunniva m.fam reiste 30. des. Henrik og Eva Mari kom om kvelden. Feiring av nyttår hos Ståle og Kari.

2. januar - endelig litt snø. Jeg gikk den faste runden og datt to ganger på isen. Skummelt. Eva Mari sverger nå til piggsko fra Hoka. Når de er her, pleier Hugo til Oscar og Maren å overnatte her. Han var med og satte opp en hylle i kjelleren. 

P. Pål har sagt jeg kan bestemme dag for opptakelse i kirken. Det kan bli 16. februar  - altså - før fastetida. På søndag blir Odd 85.

 

Travelhet og stillhet

 Christopher Jamison (benediktineren) skriver en del om travelhet. -det virker som det er et ukjent fenomen blant benediktinerne i motsetning til jesuiter som er mindre kontemplative og mer engasjert ute i samfunnet om jeg har forstått det rett. Jeg skal forsøke å analysere mitt eget tempo. Heidi og jeg skal gi hverandre en tidebønnsbok til jul. Kanskje det kan skape mer følelse av ro? Eller blir det bare mas av å forsøke å rekke de ulike tidspunktene for bønnene?

CJ skriver også om det å ha indre stillhet eller indre ro? Det å skru av unødvendig støy,  vi legger jo gjerne på et slags teppe av bakgrunnsstøy som f. eks. radio eller musikk. For å dempe indre uro?

"En buddistmunk sa til meg, stillheten vil lære deg alt"

Trening i stillhet - "ramme inn dagen i stillhet". CJ anbefaler 30 min morgen og kveld

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige:

«Hvis dere vender omog holder dere i ro, skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

Ferming - som tilskuer

 Igår, 3. søndag i advent ble fire personer tatt opp i St. Svithun menighet, og det er da folk som har gått på det samme troskurset som meg. Dette var en ganske høytidelig greie. Man forventes å følge undervisning, skrive et brev til biskopen i Oslo om hvorfor man ønsker å bli katolikk, gå til skriftemål før man er med på ferming hvor man som det heter "blir tatt opp i kirkens fulle felleskap". De fire ble kalt fram og hver og en måtte høytidelig bekrefte at de de ville bli en del av den katolske kirke, og - jeg er ikke helt sikker på formuleringen, at de trodde på og ville følge kirkens lære. Etter å ha sagt dette, ble de salvet, ble omfavnet av presten og bedt for. Etter at fermingen var slutt, var det nattverd, og alle de fire var de første til å motta denne, de knelte ned om mottok brød og vin. Det er noe svært høytidelig ved både dåp og ferming som folkekirken på ingen måte kan matche.

Jeg måtte sjekke hvordan man blir medlem av folkenkirken/den norske kirke.

"Dersom du ønsker å bli medlem av Den norske kirke, men ikke er døpt, bør du ta kontakt med presten i menigheten der du bor. Det er dåpen som gir medlemskap i kirken.

Den som er døpt, men ikke står som medlem i Den norske kirke, kan logge seg inn gjennom ID-porten for å registrere innmelding. Innmelding i Den norske kirke forutsetter at du ikke er medlem av noe annet trossamfunn.

Dersom om du er døpt i et annet kristent kirkesamfunn trenger du ingen ny dåp for å bli medlem i Den norske kirke. Du kan melde deg inn i Den norske kirke selv om du tidligere er utmeldt av denne kirken."

Ferming