Å være i stillhet

 

For deg Gud, er stillhet lovsang på Sion

Salmenes bok 65,2 (Pollestads oversettelse)

Merkelig, i min nynorsk bibel (katolsk utgave) er stillheten utelatt. Det samme gjelder den vanlige bokmålsutgaven til Bibelselskapet. 

Vel, litt mer fra GT.

Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. 13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. Da lød det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?» 

1. Kongebok 19,11-13

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

18 Og derfor lengter Herrenetter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet.

For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

Jesaja 30

Jeg skal innrømme at tanken om stillhet føltes ganske påtrengende da jeg var på kveldsgudstjeneste  i går kveld. Det var godt med folk, men i minuttene før kveldsgudstjenesten skulle begynne virket det som de fleste var opptatt med å snakke med sidemannen/sidekvinnen. Man tenker vel gjerne at gudstjenesten ikke har begynt og at man da kan nytte tida til å småprate og oppdatere hverandre. Kirken er jo også en sosial møteplass, og man vil jo ikke virke avvisende eller uinteressert hvis kjentfolk snur seg for å ta en prat. Vi kommer jo nokså rett fra Taize der man gjennom alle år har uskrevne regler for stillhet under og før samlingene. Prater man, er det "vakter" som høflig minner om at det skal være stillhet. En del av deltakerne på Taize velger også en "taus uke", dvs. at man mellom samlingene er i stillhet, og kun har en daglig  samtale med en av brødrene eller søstrene (nonner fra et nærliggende kloster). 

Men man behøver ikke å reise til Taize for oppleve en større grad av stillhet.  Vi var i St. Svithun på messe på formiddagen, og selv om det ikke der er taust som i graven i minuttene før messen begynner, så venter man i forventning og ro på at messen skal begynne. Noen kneler på bønnebenken (som er integrert i stolene (til opplysning for dem som ikke har vært i en katolsk kirke), og jeg vil si at det er en innarbeidet kultur for å  vente med småpratinga til man kommer ut på kirkebakken etter messen. Jeg vil likevel understreke at man ikke behøver å bli katolikk, for å ønske at folk før gudstjenesten skal vente med snakket. Hvis 200 personer småsnakker i et kirkerom, blir det en øredøvende lyd, selv for meg som er 100% døv på venstre øre.

For å komme tilbake til Taize (som jeg håper vi kan reise til også neste år!), der er det morgenbønn, formiddagsbønn og kveldsbønn (i tillegg til katolsk messe 0715), i disse tre bønnesamlingene som varte kanskje pluss minus en time, , var det er ikke preken, derimot er det tekstlesing etterfulgt av stille tid for bønn og ettertanke. Kanskje de som preker , kunne kutte litt ned på prekenen og heller sette av noen minutter til stille ettertanke?

Jeg tenker at behovet for stillhet aldri har vært større, omgitt av alle mulige former for lydkilder som vi er,  fra vi står opp til vi legger oss (hvis vi ikke passer oss). Nå vil jeg også understreke at  katolikkene, selv om de har knelebenker, ikke eier stillheten. Men for mange kirker er stillheten og den sakrale forventningen noe en må ta tilbake.

12. oktober 2025

 Iben 8 år idag.

Vi overnatta i Hirtshals på et ok bed and breakfaststed, 1150 inkludert frokost. Ferge til Kristiansand og til Homborsund. Frode virket litt bedre. Jeg har en liten plan om noe hyggelig vi kan gjøre sammen.

Sunniva og Trygve ankom med tidlig fly onsdag 2. okt. Sigurd er nå 4 mnd. En smilende og blid baby. Tage sov godt, kanskje fordi vi hadde kjøpt og montert en takgardin til Veluxvinduet og lystette gardiner til vinduene ellers. Trygve returnerte mandag morgen for å gå på jobb. Tage syntes det var helt ok at jeg tok han opp av sengen. Heidi tok gjerne Sigurd slik at Sunniva kunne få litt søvn.

10. okt. ble jeg med Sunniva og fikk to hyggelige dager i Oslo selv om jeg var forkjølet og sliten etter reising og tett program. Igår fylte Evy 85, hun konstaterer at mange av deres venner nå ligger på kirkegården. Jeg fikk lov til å holde en liten tale i selskapet vi hadde for henne.

Idag - først messe i St. Svithun , så feiring av Iben, til slutt kveldsgudstjeneste. En episode Pørni, så badekar, blogg og seng.

Liten gutt på flyplass. Han er allerede en erfaren flypassasjer.

Taize 2025

 Vi sitter i morgen fergen som går til Kristiansand. Overnatting på bed and breakfast i Hirtshals. Blikkstille.

Taize gjorde godt. Tidlig opp for den hellige messe i krypten. Så morgenbønn, frokost, bibeltime, samtalegruppe, formiddags bønn. Lunch. Korøvelse Tid til fri disposisjon. Eventuelt seminar, kveldsmat, kveldsbønn. Ferdig ca 2130. Korsangen gav mersmak.

Skal man kjøre på to dager, bør man kjøre godt forbi Bremen før man stopper. Vi hadde regn som gjorde mørkekjøringa slitsomt. Hvis mulig reise ned tidligere i september. Teslaen foreslår hvordan bør lade, og hvor mye som er nødvendig. 

Vi fikk eget rom i El Abiod. Hvilken luksus. Vet ikke om vi kan regne med det neste gang. Ta gjerne med egen vannkoker. Jeg hadde med kaffe og en mini presskaffe. Og note to self, ta med egen bønneskammel 😇

22.8. 2025

 Det er høstlig. Litt kaldere etter en lang og god sommer. Fant fram kortbuksen da Gunnar og jeg sykla fra Berlin, og hadde den på til nå midt i august. Heidi har begynt å kjøre litt Tesla. Det går fint, men hun må passe seg for å se for lenge på den store skjermen.

Jeg leste ferdig Gjensyn med Brideshead som oversetteren sammenliknet med Sigrid Undsets Gymnadenia og Den brennende busken. Hadde lånt et par bøker av Graham Greene også, men som jeg leverte tilbake. Det ble nok mistrøstighet.

Heidi og jeg skal se om det er interesse for sentrerende bønn på Bryne. Noen i Sandnes-miljøet har fått kalde føtter i forhold til denne trospraksisen, mener Thomas Keating og andre har en tvilsom teologi, litt for mye inspirert av østlig religion. Kan man meditere og "gå inn i stillheten"på samme måte som buddister og andre troende? Reichelt, stifteren av buddistmisjonen/Areopagos, mente vel langt på vei det.

-----

Det plager meg at jeg er uoppmerksom og glemsom, synes jeg stadig vekk ikke kommer på ord/begreper og navn.

-----

Fergebillett er bestilt. Vi har avtalt å besøke Dirk og Regina i Mönchengladbach og så kjøre videre til Aachen og møte Heiko og Siri (min kusine). Etter to dager i Achen kjører vil til Taize, ca. 60 mil. Tilbakereisen er ikke helt i boks.

Av trivielle detaljer. Jeg har satt opp videokamera og flomlys i oppkjørselen. Nå tikker det inn varsel når en person (eller katt!!) kommer opp foran huset. Tilløp til hærverk gjorde meg urolig.

Det er lørdag og nå kommer Vodlavegenfolket til grøt, og jeg har også bedt om litt assistanse for montering av gardin til loftsvinduet.

Søndag 13.august

 Messe i Mariakirken på Stabekk, ved pater Torbjørn Olsen (som hadde prekenen), Torbjørn Holt og en til som jeg ikke kjenner navnet på. 

Besøk, Røyse, Tøyen og Vestfold

 Akkurat nå er vi på hytta til Einar og Astrid. Jeg sitter i stua og ser utover sjøen. Vi har foreløpig ikke badet, men idag kommer badeentusiasten Eva Mari som sikkert vil oppmuntre oss til å komme oss uti. 

Før vi kom oss  østover hadde vi besøk Frode og Ingjerd. Litt vemodig, for Frode er alvorlig syk. Vi ber for han hver dag. Vi kjørte dem hjem før vi fortsatte til Røyse. Jeg hadde med Brompton, og Torbjørn og jeg hadde en fin tur, og om kvelden tok Torun oss med til Skomakerhytta så gikk vi Pilegrimsleden til Bønsnes kirke og hadde kveldsbønn der. To dager på Haslum før vi kjørte til Tøyen og spiste sushi i bakhagen i Jens Bjelkesgate, men nå er vi altså ute ved sjøen. Plan idag er å besøke Odd Nerdrummuseet.

Korsvei 2025

 Det er 30 år siden vår første deltakelse på Korsvei sommerstevne. Det var i 1995, og det som står sterkt i minnet var at vi lette etter en toåring (Sunniva) og at vi bodde på et sted med vann på nesten alle kanter. Det var en heseblesende leting før vi fant henne. Det var på Framnes i Norheimsund som muligens var en folkehøgskole på det tidspunkt, men som nå har blitt en videregående.

Så har det blitt mange stevner med 2 eller 3 år i mellom. Til og med i koronaåret 2021, da skulle det egentlig være en minifestival på Lindesnes, men det ble en redusert festival på Seljord. Enda mer redusert for meg, jeg ventet på hjerteoperasjon og orket ikke hele festivalen.

I år var det nye at vi hadde med oss barnebarn, og det var selvfølgelig Iben. Det er med stor glede jeg ser på disse dagene hun fikk være med oss. Litt spennende om det klikka med de andre barna på tunet, men Bjørnar Tollaksen sendte oss en invitasjon  til å bli med på et _Brynetun. Der traff Iben kjente som Josefine og Leonora.

Vi lå i vår da ca 30 år gamle lavvo, og til tross for mine forsøk på impregnering så klarte den  de to dagene med mye nedbør dårlig. I tillegg kom at den nyinnkjøpte øuftmmadrassen lakk. Ganske fancy, innebygget pumpe og greier, men den holdt altså ikke på lufta. Så det ble to våte netter, og som det blir i en lavvo, ganske kaotisk. Jeg tror jeg donerer lavvoen til noen som har lyst på den, og går videre i livet med et hustelt. Det synes jeg ser kjekt ut. Kjøleboksen holdt sånn nogenlunde til tross for til tider 30 grader.

Deet åndelige utbyttet? Taizebønn og keltisk morgenbønn er vel høydepunktet, men her tenker jeg selvsagt også det utbyttet og inntrykkene barnebarnet sitter igjen med. Kanskje Hella kan være med om to år? Den som lever får se.

Jarle, Annesiws svoger

Den stille hagen i bakgrunnen