Jeg begynte med foto da jeg var 13-14, fikk takk i mørkeromsutstyr, fremkalte filmer og svart-hvittbilder i kjelleren. Først måtte filmen fremkalles, hadde en liten beholder med fremkallingsvæske. Filmen, ofte Tri-X, kjøpte vi i metervis, 20 meter? og vi gikk i fotobutikker og spurte om gamle filmkassetter (patroner?) som vi kunne spole Tri-X filmen inn på. I likhet med det meste jeg har drevet med av hobbyer, ble jeg ikke akkurat superflink, men holdt det gående noen år. Faren til en kamerat av Einar hadde en liten fotoklubb, og jeg ble et slags juniormedlem. Det første speilreflekskameraet var et Yaschika (antakelig feilstavet). Einar som var mye mer seriøs, drev med Nikon, etterhvert fikk jeg tak i et Canon. Mange år seinere skrev jeg artikler for Skoleavisen, som fikk en viss utbredelse i forbindelse med den digitale revolusjonen, og da ble jeg sponset av Canon (tror jeg) med et digitalt kamera. De fikk til gjengjeld redaksjonell omtale. Dette var vel på slutten av 90-tallet, og raskt ble kameraene bedre og bedre før de for manges del ble erstattet av mobiltelefonen. Jeg oppdaterte kamerautstyret etter hvert selv om jeg aldri gikk så langt som Henrik som skaffet seg superbra og dyrt utstyr i proffklassen.
Jeg lastet opp bildene på det som etterhvert ble Flickr. Jeg tror det var gratis til å begynne med, men de siste årene har jeg betalt ca 100 dollar årlig, og kan da laste opp ubegrenset med bilder og slippe reklame. Problet er at det har blitt mange etter hvert, i skrivende stund 12 733 bilder. Jeg er litt usikker på hva som skjer med bildene hvis jeg slutter å betale.
Tilsvarende betaler jeg Google for at de skal lagre mine i hovedsak mobilbilder. De siste årene har jeg hatt Huawei og Google Pixel som leverer svært god kvalitet.
Det meste av kamerautstyret la jeg ut på Finn for vel et år siden. Det var ganske mye, noe bra og noe ikke fullt så bra, men Jeg fikk vel rundt 20 000 for det. For pengene kjøpte jeg en ny mobiltelefon og et lite Sony RX100 vii. Sistnevnte er meget avansert, kanskje for avansert for meg.
Nå har jeg kanskje like mange bilder liggende hos Google som på Flickr Google Foto er er en ganske imponerende billedtjeneste når det gjelder måten man kan søke fram bilder etter ansiktsgjenkjenning, dato, lokasjon osv. Flickr var lenge bra, men jeg har en følelse av at søkefunksjonen ikke holder tritt med mengden av bilder, det er rett og slett en for stor datamengde, og serverne er ikke kraftige nok slik at søkeresultatene blir mangelfulle. Det er i alle fall min teori.
Jeg har et ikke påbegynt prosjekt, det er å velge ut bilder som skal lagres i form av fotobøker. Hvis jeg dør eller blir dement, vil alle bildene forsvinne i det digitale intet., skjult pga mengden av bilder og til dels passord Jeg har også en stigende motvilje mot Instagram og tilsvarende. Det blir for mange bilder på en alt for liten skjerm. Teknikken er fantastisk, og det er så utrolig lettvint å dele bilder med kjente og ukjente, men hva er egentlig poenget? Hvis man har 12 000 bilder, blir det å plukke ut de bildene som fortjener å komme i en fotobok. 5% eller 10%
For å gjøre problemet enda større har jeg kjøpt et Gopro kamera. Det er lite og robust, og gir fantastisk flott fotokvalitet. Men når jeg kommer hjem fra en tur, kjenner jeg en viss motvilje mot redigeringsjobben, eksempelvis fra sykkelturen i vår som gikk fra Berlin til Bolzano (Sørtyrol), opptakene ligger fortsatt på minnebrikken og ideelt burde jeg redigere de nye opptakene med syklinga som startet i Hirshals og som stort sett gikk langs Hærvejen gjennom Jylland og som så året etter gikk fra tyskegrensa, langs Østersjøen via Krakow am See og til Berlin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar