Dragning mot ting jeg ikke kan

Jeg lider av en dragning mot ting jeg ikke kan, og muligens heller ikke har anlegg for. Jeg var vel nettopp en Tiger Woods der jeg som førtiåring nesten daglig begynte å kjøre opp på Grødei for å slå hvite små baller, men jeg kjente en glede over å lære - gjøre små framskritt. Jeg var heller ikke den fødte vindsurfer - der jeg som 30-åring fant ut at jeg skulle utfordre nordavinden og bølgene på Jæren, men - jeg begynte å stå mer på brettet enn jeg lå og plasket- og av og til gikk det riktig fort selv om jibbene stort sett endte med at jeg gikk på trynet. Nå er det to selvutviklingsprosjekter - salsa og spansk - spansk har jeg nok et visst anlegg for -jeg liker språk- og jeg har den fordelen at jeg kan en del om grammatikk + at jeg snakker tysk, engelsk og litt fransk.
Ingen har til nå kommet til meg og sagt at jeg er den fødte salsadanser. Når man begynner som 47-åring, begynner man egentlig 40 år for seint. Men de fleste som har en viss rytmesans, en porsjon utholdenhet, en tålmodig familie, og vilje til å drite seg ut, kan faktisk også lære salsa og sikkert mange andre ting også.
Akkurat nå går Arne og jeg på Super salsa weekend i Stavanger. Vi er i øvre aldersgruppe, men mener vel at det er noe tidlig å melde seg på seniordansen på Varhaug - enn så lenge. Arne trakk seg fra hiphopen, men jeg beit tennene sammen og forsøkte meg på salsa i hiphop -utgave. Ingrid rødmet med tanken på meg i fri hiphop-dressur.
Å lære handler mye om å tørree, det handler også til en viss grad om å være i et miljø som er aksepterende og støttende, det er lett å gi seg og trekke seg tilbake hvis omgivelsene er sure og negative. Viktig å tenke på for meg som er lærer!