tirsdag 14. september 2021

En måned etter operasjonen

 16. august tok jeg flyet til Bergen, og stilte på Haukeland i 10-tida.  Innleggelse, barbering av brystet og lårene . Samtale med kirurgen som skulle opererere. Jeg stod som nummer en på lista over dem som skulle opereres dagen etter. Jeg gav kirurgen telefonnummeret til Heidi og ba han ringe henne og informere etter operasjonen.

Uka på Haukeland var ganske tøff. Det var en blanding av forvirring, engstelse og hjelpeløshet. Jeg hallusinerte antakelig som følge av sterke smertestillende medikamenter. Noe som også plaga meg og som plager meg fortsatt er at jeg hadde problemer med synet slik at det var vanskelig å lese og skrive.  Er det skrivefeil i dette innlegget så er det pga. av synsproblemene som fortsatt ikke har gitt seg. Jeg lå med oksygen og følte det vanskelig å puste.


Etter en uke så skulle jeg flyttes over til SUS (Stavanger). Jeg fikk tilbud om å få en pårørerende som kunne møte meg på Flesland, noe jeg selvfølgelig skulle takket ja til.  Men jeg mente jeg skulle klare det alene. For å komme til hjertet sager de brystbeinet i to. Da skal man ikke bære. Drosjesjåføren dumpa meg og bagen på fortauet Flesland, og det var mye styr for å få litt litt hjelp. Men til slutt kom en mann med fgul vest og rullestol som fikk meg gjennom sikkerhets kontrollen og inn på flyet. På Sola ble jeg også godt ivaretatt.

En uke på SUS - væske på lungene og hjertepostene (hva nå det er). Fikk perm i helga og fikk være med på fieiring av Hellas 1-års dag. Tilbake på SUS på mandag og alt på tirsdag fikk jeg reise hjem utstyrt med en omfattende resept som gjorde at sjåfør Arne måtte kjøre til Hundvåg for å få takk i det ene medikamentet.

I dag har jeg vært hjemme 2 uker. Jeg sover godt (har gått med fra 4 til 3 hodeputer), går etterhvert lengre turer (les rundt 4000 skritt). Både Arne og Gunnar har stilt opp, og det meste går ganske bra bortsett fra synet. SUS sendte meg på øyepoliklinikken som konstaterte at jeg hadde hatt en blødning på høyre øye. Antakelig skulle det gå over. Foreløpig har jeg ikke merket noe bedre. Skal inn til klinikken på Hillevåg i oktober. Slik det er nå fungerer jeg som en som har sterk dysleksi og kanskje ikke kan kjøre bil eller spille piano.

Ellers har det vært mye folk i huset. Sunniva var her i helgen. Alltid fint når hun kommer på besøk. Vi har sett mye til Iben og Hella. Henrik og Eva Mari har også vært i området.

Sykemelding til 7. november. Fortsetter det med synes, kan jeg ikke jobbe, blir det bra kan jeg kanskje jobbe litt. Vi får se. 

Ingen kommentarer: