Nyttårsfeiringer

Siden feiringen av nyttår har gått litt på "tur",  måtte jeg rekonstruere hvem som hadde vært vertskap de siste årene. Det ser da slik ut  

2021 hos Arne og Hilde

2022 hos oss

2023 hos Grunnar og Hanne Lise

2024 hos Ståle og Kari

2025

Krakow 9.-14. november

 Arne kjørte meg til Sola søndag morgen. Wizzair hadde avgang klokka 9, men på grunn av kø i luftrommet over Krakow, ble det litt forsinket. Tog inn til byen. Jeg ser at det gjerne er gode bussalternativer også for toget er litt dyrere og går sjeldnere enn bussen. Og for å ta det med buss. Jeg vurderte Bolt eller Über på returenettersom flyet har den litt ubarmhjertige avgangen 0530. Men fant ut etter litt googling av det er en nattbuss, 902, som riktignok går bare en gang i timen, men som bare koster 6 zloty, dvs. 14-15 kroner. Ved å ta den som gikk 0311 kom jeg frem i ganske så god tid.

Uansett jeg ankom søndag formiddag, rakk ikke messen 11 på søndagen, men fikk meg litt mat. Før slike flyturer er ofte magen litt urolig, og jeg lar være å spise. Det var forøvrig et stort fly med tre seterader på hver side. Wizz Air har en vanvittig lav grunnpris, men så koster det for bagasje, setereservering osv.  Noen ganger er det stappfulle fly. Dette var mer halvfullt.

Jeg forsøker å se litt mer av Polen når jeg er der, og valgte å dra til Bielsko Biala. Da er man forøvrig ikke så enormt langt fra Tsjekkia og SlovakiaDet ligger i det sørvestlige hjørnet av Polen. Det var ekspedisjonen på mandag, og jeg hadde noen ikke så veldig innholdsrike timer der, men fant en hyggelig iransk restaurant. 

Tilbake på ettermiddagen, og når man kjører tog, suser det avgårde uten at utsikten er spesielt interessant, den ene lille byen eller landsbyen er lik den andre, flatt slettelandskap. Her har de ikke behøvd mye dynamitt for å lage veier og toglinjer. Jeg brukte appen PKP for å kjøpe billetter og sjekke avganger. Tirsdag var Krakowdag, og jeg dro ut til klosteret etter den hellige Faustina, beliggende i Lagiewnik helligdom for Den guddommelige barmhjertighet. Der er det da et kloster hvor utgangspunktet var at nonnene skulle ta seg av unge jenter (på skråplanet?), men jeg vet ikke om de holder på med det fortsatt. Men det er i alle fall mange nonner der. Det er masse messer, mulighet for å kysse relikvier osv. Jeg var på messe  og dro ganske raskt tilbake.

I Krakow er det fine kafeer, og jeg fant fram til Caffe Negro, men gode stoler, ogd kaffe, og hvor det var mulig å sitte lenge. Jeg leste Gilead av Marilynne Robinson, anbefalt av mange (blant annet Christopher Jamison), og av en eller annen grunn har jeg innbilt meg at det er bok som er slitsom å komme gjennom. Jeg hadde uansett leseroen og leste gjennom boka der nede. En stor opplevelse.  Gleder meg til bind to i serien. Boka handler om den 77 år gamle pastoren John Ames som har fått en sønn på sine gamle dager. Det er en sorg i at han ikke skal følge den nå 7 år gamle gutten videre i livet ettersom han vet at han lever på lånt tid. Boka er da skrevet til sønnen for at sønnen skal kunne forstå sin far.

Onsdag dro jeg til Czestochowa og Jasna Gora. Jeg har vært der to ganger før, og første gangen leide jeg en liten Airbnb-leilighet. Nå var det dagstur. For å sitte riktig godt spanderte jeg på meg 1. klasse.

Selv om jeg liker gjestehuset Globtroter beliggende i gamlebyen så sov jeg ikke supergodt. Madrassen kunne vært hakket bedre, og torsdagen tok jeg det ganske med ro.  Oppdaget appen Jakdoabe som gjør det enkelt å kjøpe billetter til trikk og buss. Tok trikken ned til Litteraturhuset ikke langt fra Wisla hvor Arne og jeg har drukket noen øl før.

Så avsluttet buss 902 turen ved å frakte meg til flyplassen grytidtlig om morgenen. Det var overhodet ikke nattstille gater. Mye folk på vei ut av nattklubber og diskoteker.  Traff på de gutter som sjangla midt i veien. De var i godt humør og norske!

Alle bildene, hva gjør vi med dem?

 Jeg begynte med foto da jeg var 13-14, fikk takk i mørkeromsutstyr, fremkalte filmer og svart-hvittbilder i kjelleren. Først måtte filmen fremkalles, hadde en liten beholder med fremkallingsvæske. Filmen, ofte Tri-X, kjøpte vi i metervis, 20 meter? og vi gikk i fotobutikker og spurte om gamle filmkassetter  (patroner?) som vi kunne spole Tri-X filmen inn på. I likhet med det meste jeg har drevet med av hobbyer, ble jeg ikke akkurat superflink, men  holdt det gående noen år. Faren til en kamerat av Einar hadde en liten fotoklubb, og jeg ble et slags juniormedlem. Det første speilreflekskameraet var et Yaschika (antakelig feilstavet). Einar som var mye mer seriøs, drev med Nikon, etterhvert fikk jeg  tak i et Canon.  Så gikk det mye i lysbilder, vi har mye lysbilder liggende i kjelleren som vi ikke har sett på årevis.  Dengang var det selvsagt 24 eller 36 bilder i filmen slik at det måtte ligge en viss omtanke bak hvert bilde.

Mange år seinere skrev jeg artikler for Skoleavisa, som fikk en viss utbredelse i forbindelse med den digitale revolusjonen, og da ble jeg sponset av Canon (tror jeg) med et digitalt kamera. De fikk til gjengjeld redaksjonell omtale. Dette var vel på slutten av 90-tallet, og raskt ble kameraene bedre og bedre før de for manges del ble erstattet av mobiltelefonen. Jeg oppdaterte kamerautstyret etter hvert  selv om jeg aldri gikk så langt som Henrik som skaffet seg superbra og dyrt utstyr i proffklassen.

Jeg lastet opp bildene på det som etterhvert ble Flickr. Jeg tror det var gratis til å begynne med, men de siste årene har jeg betalt ca 100 dollar årlig, og kan da laste opp ubegrenset med bilder og slippe reklame.  Problet er at det har blitt mange etter hvert, i skrivende stund 12 733 bilder. Jeg er litt usikker på hva som skjer med bildene hvis jeg slutter å betale.

Tilsvarende betaler jeg Google for at de skal lagre mine i hovedsak mobilbilder. De siste årene har jeg hatt Huawei og Google Pixel som leverer svært god kvalitet. Ettersom jeg skriver på en Macbook, vurderer jeg lagring i Apples lagringssky, usikker på hva det vil koste

Det meste av kamerautstyret la jeg ut på Finn for vel et år siden. Det var ganske mye, noe bra og noe ikke fullt så bra, men Jeg fikk vel rundt 20 000 for det. For pengene kjøpte jeg en ny mobiltelefon og et lite Sony RX100 vii. Sistnevnte er meget avansert, kanskje for avansert for meg. 

Nå har jeg kanskje like mange bilder liggende hos Google som på Flickr  Google Foto er  er en ganske imponerende billedtjeneste når det gjelder måten man kan søke fram bilder etter ansiktsgjenkjenning, dato, lokasjon osv. Flickr var lenge bra, men jeg har en følelse av at søkefunksjonen ikke holder tritt med mengden av bilder, det er rett og slett en for stor datamengde, og serverne er ikke kraftige nok slik at søkeresultatene blir mangelfulle. Det er i alle fall min teori.

Jeg har et ikke påbegynt prosjekt, det er å velge ut bilder som skal lagres i form av fotobøker. Hvis jeg dør eller blir dement, vil alle bildene forsvinne i det digitale intet., skjult pga mengden av bilder og til dels passord Jeg har også en stigende motvilje mot Instagram og tilsvarende. Det blir for mange bilder på en alt for liten skjerm. Teknikken er fantastisk, og det er så utrolig lettvint å dele bilder med kjente og ukjente, men hva er egentlig poenget? 

Hvis man har 12 000 bilder, blir det å plukke ut de bildene  som fortjener å komme i en fotobok. 5% eller 10%?

For å gjøre problemet enda større har jeg kjøpt et Gopro kamera. Det er lite og robust, og gir fantastisk flott videokvalitet. Men når jeg kommer hjem fra en tur, kjenner jeg en viss motvilje mot redigeringsjobben, eksempelvis fra sykkelturen i vår som gikk fra Berlin til Bolzano (Sørtyrol), opptakene ligger fortsatt på minnebrikken og ideelt burde jeg redigere de nye opptakene med syklinga som startet i Hirshals og som stort sett gikk langs Hærvejen gjennom Jylland og som så året etter gikk fra tyskegrensa, langs Østersjøen via Krakow am See og til Berlin. 

Ukrainske damer på Grünerløkka

Helg i Oslo, Areopagos, Tøyen og Haslum

 Selv om jeg måtte punge ut 1200  i gebyr for å ha glemt å kjøpe billett på tbanen til Haslum, var det en veldig fin helg. Vi var på  Testing pågår i regi av Areopagos. Først bodde vi på Katarinahjemmet, deretter på gjesterommet til Sunniva og Trygve på Tøyen. Jeg rakk også en tur innom til Haslum for å besøke Henrik (derav snikegebyret)

Vi var en fin gjeng på Aregopagosseminaret, Astrid og Lars, Eli og Petter, Torun og Torbjørn, Arne og Hilde og mange andre fine folk. Trekkplasteret var benediktinermunken Christopher Jamison, kjent fra klosterreality ("The monastry( og fine bøker. Jeg har lest tre av dem. Så bunkret jeg bøker både på seminaret og i St. Olav bokhandel pluss at jeg hadde bestilt bøker på nettet og lastet ned på¨Kindelen. Stikkordet kan man si er kristen mystikk og kontemplasjon. Jeg tar med meg noen av bøkene på den kommende Krakowturen.