Bussturen ja, vi var denne gang bedre forberedt. Hadde kjøpt mat og drikke, hadde ymse valuta, og var forberedt på ikke spesielt konfortable seter. Men man humper seg gjennom natten. Lar seg underholde av passasjerene rundt. Det er absolutt "vanlige folk" som reiser med buss, barn, unge og gamle som av en eller annen grunn (antakelig ofte pga prisen) foretrekker en lang slitsom reise til en relativt overkommelig pris. Midt på natten - dvs i totida et sted i Bulgaria blir det spurt om noen er lege. En dame hadde pusteprobler. Det er ingen lege blant passasjerene, og det ender opp med at vi blir stående og vente på ambulanse. Passasjeren kommer seg, og vi kan kjøre videre.
En eldre mann er usedvanlig høylytt, roper ut, deltar ivrig og hissig i diskusjonen om setene. Han har australsk pass, og jeg oppfatter at han er enkemann og nå bor delvis i Tyrkia og delvis i Australia.
Så tre fire timer forsinket - ankom vi Istanbul til den gigantiske bussstasjonen litt utenfor "sentrum" - hvis man kan snakke om sentrum i en så gigantisk millionby som Istanbul. Jeg lette opp en minibank, fikk ut tyrkiske lire, og vi tok taxi til hotellet. Dvs - sjåføren klarte ikke å finne akkurat hvor det var. Han slapp oss av og antydet retninen, så måtte vi spørre oss fram. Vi bor fantastisk beliggende, og beliggenhet og takterasse får kompensere for at vi fire har stappet oss inn på et trangt tremannsrom. At dobesøk pga glassdør ikke er det mest usjenerte man foretar seg, og at dørlåsen er noe av det mer skrøpelige slaget. Men vi fikk rommet vårt ved ankomst med beskjed om at det bare var å spise frokost, og prisen for oss fire - rundt 750 kroner - må jo absolutt sies å være helt ok.
Sunniva får friske tilrop av tyrkere. Men far passer på, og idag skal vi ta en turistbuss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar