Søndag og tilbake etter noen forviklinger

Første forvikling var på fredag, da jeg våknet opp i feil by. Jeg hadde kjøpt billett til gruvebyen Potosí, men våknet i det som visstnok noen mener er Bolivias vakreste by Sucre. Ingen stor tragedie. Vi, det vil si en nordmann som jobber som volontør her i La Paz og jeg spiste frokost og så på katedralen, gamlebyen i hvit kolonialstil, og fikk også med oss dinosaurusmuseet litt utenfor byen.
Så buss tilbake til Potosí men etter at vi hadde kjøpt returbillett. Det går nemlig såkalte camabusser mellom Sucre og La Paz. Det er busser med noe som minner om senger, og de er ganske komfortable. Så vi kjøpte retur med camabuss også. Dvs. da slik at vi skulle gå på bussen i Potosí.
I Potosí fant vi et hotell, kosta 240 bol for dobbeltrom, og selv om det var nevnt i Lonely planet, synes jeg vel ikke det var all verdens, men ok.Gruvetur kl 0900, og det var litt ekkelt og litt skummelt å gå inn i Cerro Rico, fjellet der folk holdt på å arbeide, og der det var smalt, bratt, dårlig luft og selvfølgelig stummende mørke. Men vi var utstyrt med hjelmer, lamper, støvler osv. Inne i fjellet fikk vi en veldig fin omvisning av en guide som hadde god peiling, og vi prata litt med noen av dem som jobba der. De fikk noen smågaver av oss, cocablader og appelsinsaft. Når de er inne i gruven på sine lange skift, spiser de ikke. Maten består stort sett av coca-blader, slik at en kan se på kinnene. Ellers brukte de utrolig gammeldagse metoder for å grave. Fjellet Cerro Rico er nå gjennomhullet som sveitserost. Problemet er at ingen vet helt hvor tunnellene går. Det er ikke noe kart. Det en gang så rike fjellet, er nå ganske uttømt, og arbeiderne som jobber her med livet og helsa som innsats, finner ikke de mengdene som en gang fantes, men akkurat nå var prisene på de ulike metallene ganske brukbare. Deilig å komme ut igjen. På denne turen hadde jeg planer om å spise litt skikkelig, og fikk blant annet prøvd meg på lamakjøtt. Litt som sauekjøtt?
Det var ganske stressende da vi skulle finne bussen tilbake. Først kjørte taxisjåføren på en liten gutt som løp ut i veien. Han bare forsvant, og vi lurte på om han hadde blitt liggende under bilen. Sjåføren stoppet, sjekket gutten, snakket med dem som hadde stått og sett på, og det virket som det hadde gått godt, men det var selvsagt litt guffent.
Det viste seg at bussen ikke stoppet på terminalen, den kjørte forbi på hovedveien. Vi fikk ulike forvirrende beskjeder, men tilslutt ble det klart hvordan det skulle gjøres, og bussen ble oppringt med beskjed om at det stod noen som skulle være med på hovedveien. Vi stod så i ca 45 minutter og så den ene etter den andre bussen kjøre forbi. Vi stod da og veivet, og forsøkte å stoppe opptil flere busser. Men til slutt så kom da endelig vår camabuss, og nå sitter jeg på Casa Alianza og forsøker å pakke. Så skal jeg ha siste tur opp i byen, middag der, en tur på cinemateket hadde jeg tenkt. Så håper jeg taxien er på plass kl 6 imorgen tidlig.