Baracoa

Selv om jeg ikke får lagt dette ut før på fredag (da jeg forhåpentlig viser godt plassert i en lenestol på Hotel Parque Central), så kan det passe å blogge litt fra Baracoa.

Det var ikke spesielt lett eller behagelig å komme seg hit, må jeg jo si. Bussen gikk 6 om kvelden, og var framme halv ett om ettermiddagen. Jeg trodde jeg hadde et dobbeltsete for meg selv, men måtte dele det, ok, man sover litt, så stopper bussen halv tre hvor man nytter sjansen til å gå på do (her må man holde seg for nesen), så kjøper man et rundstykke med skinke og ost og håper man ikke blir matforgiftet) og så humper bussen videre i den cubanske natten. Advart av Inger og av reiseguiden hadde jeg med et badehåndkle jeg brukte som teppe for de kjøler ned bussen ved hjelp av airconditionen. OK, man kjører gjennom Cuba, men uten egentlig at man får sett så mye på første strekket for  det er mørkt kl sju om kvelden. Så virker det som om buss-sjåføren har relativt god tid, spesielt på siste del fra Santiago til Baracua, for han stopper stadig vekk for å snakke med kjente, for at vi skal få handle kokos og clementiner.

Så blir jeg da hentet av en av Ingers kjente, han er kunsthåndtverker, og han tar meg med hjem til seg. Så er det kyssing  på begge kinn av kvinnene og svette håndtrykk med mannfolka, og disse har også bestilt overnatting for meg. Her har jeg spist godt og snakket hyggelig med verten. Så er det som i andre byer, at man stadig vekk jages av folk som vil tjene noen kroner, og det trengs. De som er offentlig ansatt  (lege, lærer osv) tjener noen få hundrelapper i måneden. Kunsthåndverkeren traff jeg på i dag, og han ville gjerne hjelpe meg å kjøpe noen sigarer. OK, da hjelper jeg noen, så får vi se om de blir beslaglagt i tollen når jeg skal reise ut. To kvelder her har jeg vært på Casa del la Trova der en slags lokal versjon av Buena Social Club gir til beste sine hits. Jeg har hevet meg ut i dansen, og fått skryt og anerkjennelse for mine moves. OK, gøy har det vært, jeg holdt ikke ut så lenge i går, for publikum ble ganske sigene (folk kjøper gjerne en flaske brennvin som de drikker bar, og villig deler).

I  natt kjente jeg at jeg hadde vært i sola i går. Jeg besøkte en av de flotteste strendene på Cuba (linje med  strendene jeg opplevde i Costa Rica) . Tenk deg Orrestranden, pluss på en del palmer, pluss på med vann som holder 26 grader og pluss på med folk som jevnlig kommer innom for å tigge eller selge.   Det var ganske langt fra Baracua, noen og tjue kilometer på kjerreveier (til dels), og jeg spleisa på taxi med to kjekke østerriske jenter, så hadde jeg selskap – og så passa vi på bagene til hverandre mens vi var i vannet).

I dag har jeg en rolig skrivedag og pleier solforbrenningen, jeg har vært i en lokal brukskunstbutikk for å støtte mine venner her, og jeg har brukt ca 1 time på å få ut penger fra banken (jeg var litt redd for at jeg skulle strande her, for ikke har de minibanker, men VISA-kortet virket, og selv om gebyret var ganske horribelt, så kan jeg nå både kjøpe buss-billett og betale hotellet, betale svartebørssigarene osv.)

Ok livet her er en lucha, en kamp, ikke for meg, men for cubanerne. Jeg skal få sjøkreps til middag (gleder meg allerede), mens de trikser, mikser og fikser. En av Ingers venner er lege. Jeg ble ganske nedstemt av  å høre hvordan det var. Ikke er det melk, ikke har de råd til melk, de har sine luselønner, og jeg så at hun var ganske deppa når vi snakket om dette. Hun jobber for øvrig med gravide kvinner. En eks-matematikklærer jeg snakka med, fortalte at tusenvis av lærere forlot lærer yrket for for eksempel å kjøre sykkeltaxi. Kan man tenke seg?

I morgen skal jeg på en lite ekskursjon tror jeg, jeg kan liksom ikke reise herfra uten å se litt mer av severdighetene. El Yunque heter det, og man skal da klatre litt opp i høyden, og det skal være en ganske svett tur, men naturskjønt.

Men nå er det tid for lunsj kjenner jeg. Spent på hva det blir.

…

Det ble veldig godt, like godt som det ble dårlig dagen etter. Så ville mannen til Yandris gjerne hjelpe meg med å kjøpe sigarer, så jeg ble med han en kveld, og endte opp med en kasse som jeg håper jeg får gjennom tollen, videre at det er noen som er glade for få kubanske sigarer. Jeg tok med han en liten tur for å ta et par øl, og det var litt rørende hvordan han takket etterpå, for det var jo noe som han aldri hadde råd til. Jeg stakk innom dagen etter før bussavgangen med noen sedler, for meg lite, for dem 1-2 månedslønninger.

……..

Jeg er tilbake i Havanna, bussen kom fra ca 0800 om morgenen, og jeg har jo trening fra lange bussturer etter hvert.  Denne var på 18 timer. Viazulbussene har skikkelig aircondition som de liker å bruke, man blir rett og slett nedkjølt, men jeg var advart og hadde noe å ha på meg/over meg.

Nå er jeg på nytt innlosjert i Vedado, og jeg er på nytt installert på Hotel Parque Central for å skrive litt.

Det blir forholdsvis travelt i neste uke, drar til Bergen på mandag kveld – kurs for Kristne friskoler på tirsdag, torsdag kveld møte/middag med Universitetsforlaget, fredag tidlig tidlig fly for å holde kurs for norsklærere på Akademiet. Så blir jeg over til lørdag for å feire far.

Imellom må jeg oppdatere meg på hva som har skjedd på jobb, og så har jeg tre stykker i huset som skal opp til ulike eksamener, og jeg vil gjerne hjelpe og coache alle tre.