Nyttårsfeiringer

Siden feiringen av nyttår har gått litt på "tur",  måtte jeg rekonstruere hvem som hadde vært vertskap de siste årene. Det ser da slik ut  

2021 hos Arne og Hilde

2022 hos oss

2023 hos Grunnar og Hanne Lise

2024 hos Ståle og Kari

2025

Krakow 9.-14. november

 Arne kjørte meg til Sola søndag morgen. Wizzair hadde avgang klokka 9, men på grunn av kø i luftrommet over Krakow, ble det litt forsinket. Tog inn til byen. Jeg ser at det gjerne er gode bussalternativer også for toget er litt dyrere og går sjeldnere enn bussen. Og for å ta det med buss. Jeg vurderte Bolt eller Über på returenettersom flyet har den litt ubarmhjertige avgangen 0530. Men fant ut etter litt googling av det er en nattbuss, 902, som riktignok går bare en gang i timen, men som bare koster 6 zloty, dvs. 14-15 kroner. Ved å ta den som gikk 0311 kom jeg frem i ganske så god tid.

Uansett jeg ankom søndag formiddag, rakk ikke messen 11 på søndagen, men fikk meg litt mat. Før slike flyturer er ofte magen litt urolig, og jeg lar være å spise. Det var forøvrig et stort fly med tre seterader på hver side. Wizz Air har en vanvittig lav grunnpris, men så koster det for bagasje, setereservering osv.  Noen ganger er det stappfulle fly. Dette var mer halvfullt.

Jeg forsøker å se litt mer av Polen når jeg er der, og valgte å dra til Bielsko Biala. Da er man forøvrig ikke så enormt langt fra Tsjekkia og SlovakiaDet ligger i det sørvestlige hjørnet av Polen. Det var ekspedisjonen på mandag, og jeg hadde noen ikke så veldig innholdsrike timer der, men fant en hyggelig iransk restaurant. 

Tilbake på ettermiddagen, og når man kjører tog, suser det avgårde uten at utsikten er spesielt interessant, den ene lille byen eller landsbyen er lik den andre, flatt slettelandskap. Her har de ikke behøvd mye dynamitt for å lage veier og toglinjer. Jeg brukte appen PKP for å kjøpe billetter og sjekke avganger. Tirsdag var Krakowdag, og jeg dro ut til klosteret etter den hellige Faustina, beliggende i Lagiewnik helligdom for Den guddommelige barmhjertighet. Der er det da et kloster hvor utgangspunktet var at nonnene skulle ta seg av unge jenter (på skråplanet?), men jeg vet ikke om de holder på med det fortsatt. Men det er i alle fall mange nonner der. Det er masse messer, mulighet for å kysse relikvier osv. Jeg var på messe  og dro ganske raskt tilbake.

I Krakow er det fine kafeer, og jeg fant fram til Caffe Negro, men gode stoler, ogd kaffe, og hvor det var mulig å sitte lenge. Jeg leste Gilead av Marilynne Robinson, anbefalt av mange (blant annet Christopher Jamison), og av en eller annen grunn har jeg innbilt meg at det er bok som er slitsom å komme gjennom. Jeg hadde uansett leseroen og leste gjennom boka der nede. En stor opplevelse.  Gleder meg til bind to i serien. Boka handler om den 77 år gamle pastoren John Ames som har fått en sønn på sine gamle dager. Det er en sorg i at han ikke skal følge den nå 7 år gamle gutten videre i livet ettersom han vet at han lever på lånt tid. Boka er da skrevet til sønnen for at sønnen skal kunne forstå sin far.

Onsdag dro jeg til Czestochowa og Jasna Gora. Jeg har vært der to ganger før, og første gangen leide jeg en liten Airbnb-leilighet. Nå var det dagstur. For å sitte riktig godt spanderte jeg på meg 1. klasse.

Selv om jeg liker gjestehuset Globtroter beliggende i gamlebyen så sov jeg ikke supergodt. Madrassen kunne vært hakket bedre, og torsdagen tok jeg det ganske med ro.  Oppdaget appen Jakdoabe som gjør det enkelt å kjøpe billetter til trikk og buss. Tok trikken ned til Litteraturhuset ikke langt fra Wisla hvor Arne og jeg har drukket noen øl før.

Så avsluttet buss 902 turen ved å frakte meg til flyplassen grytidtlig om morgenen. Det var overhodet ikke nattstille gater. Mye folk på vei ut av nattklubber og diskoteker.  Traff på de gutter som sjangla midt i veien. De var i godt humør og norske!

Alle bildene, hva gjør vi med dem?

 Jeg begynte med foto da jeg var 13-14, fikk takk i mørkeromsutstyr, fremkalte filmer og svart-hvittbilder i kjelleren. Først måtte filmen fremkalles, hadde en liten beholder med fremkallingsvæske. Filmen, ofte Tri-X, kjøpte vi i metervis, 20 meter? og vi gikk i fotobutikker og spurte om gamle filmkassetter  (patroner?) som vi kunne spole Tri-X filmen inn på. I likhet med det meste jeg har drevet med av hobbyer, ble jeg ikke akkurat superflink, men  holdt det gående noen år. Faren til en kamerat av Einar hadde en liten fotoklubb, og jeg ble et slags juniormedlem. Det første speilreflekskameraet var et Yaschika (antakelig feilstavet). Einar som var mye mer seriøs, drev med Nikon, etterhvert fikk jeg  tak i et Canon.  Så gikk det mye i lysbilder, vi har mye lysbilder liggende i kjelleren som vi ikke har sett på årevis.  Dengang var det selvsagt 24 eller 36 bilder i filmen slik at det måtte ligge en viss omtanke bak hvert bilde.

Mange år seinere skrev jeg artikler for Skoleavisa, som fikk en viss utbredelse i forbindelse med den digitale revolusjonen, og da ble jeg sponset av Canon (tror jeg) med et digitalt kamera. De fikk til gjengjeld redaksjonell omtale. Dette var vel på slutten av 90-tallet, og raskt ble kameraene bedre og bedre før de for manges del ble erstattet av mobiltelefonen. Jeg oppdaterte kamerautstyret etter hvert  selv om jeg aldri gikk så langt som Henrik som skaffet seg superbra og dyrt utstyr i proffklassen.

Jeg lastet opp bildene på det som etterhvert ble Flickr. Jeg tror det var gratis til å begynne med, men de siste årene har jeg betalt ca 100 dollar årlig, og kan da laste opp ubegrenset med bilder og slippe reklame.  Problet er at det har blitt mange etter hvert, i skrivende stund 12 733 bilder. Jeg er litt usikker på hva som skjer med bildene hvis jeg slutter å betale.

Tilsvarende betaler jeg Google for at de skal lagre mine i hovedsak mobilbilder. De siste årene har jeg hatt Huawei og Google Pixel som leverer svært god kvalitet. Ettersom jeg skriver på en Macbook, vurderer jeg lagring i Apples lagringssky, usikker på hva det vil koste

Det meste av kamerautstyret la jeg ut på Finn for vel et år siden. Det var ganske mye, noe bra og noe ikke fullt så bra, men Jeg fikk vel rundt 20 000 for det. For pengene kjøpte jeg en ny mobiltelefon og et lite Sony RX100 vii. Sistnevnte er meget avansert, kanskje for avansert for meg. 

Nå har jeg kanskje like mange bilder liggende hos Google som på Flickr  Google Foto er  er en ganske imponerende billedtjeneste når det gjelder måten man kan søke fram bilder etter ansiktsgjenkjenning, dato, lokasjon osv. Flickr var lenge bra, men jeg har en følelse av at søkefunksjonen ikke holder tritt med mengden av bilder, det er rett og slett en for stor datamengde, og serverne er ikke kraftige nok slik at søkeresultatene blir mangelfulle. Det er i alle fall min teori.

Jeg har et ikke påbegynt prosjekt, det er å velge ut bilder som skal lagres i form av fotobøker. Hvis jeg dør eller blir dement, vil alle bildene forsvinne i det digitale intet., skjult pga mengden av bilder og til dels passord Jeg har også en stigende motvilje mot Instagram og tilsvarende. Det blir for mange bilder på en alt for liten skjerm. Teknikken er fantastisk, og det er så utrolig lettvint å dele bilder med kjente og ukjente, men hva er egentlig poenget? 

Hvis man har 12 000 bilder, blir det å plukke ut de bildene  som fortjener å komme i en fotobok. 5% eller 10%?

For å gjøre problemet enda større har jeg kjøpt et Gopro kamera. Det er lite og robust, og gir fantastisk flott videokvalitet. Men når jeg kommer hjem fra en tur, kjenner jeg en viss motvilje mot redigeringsjobben, eksempelvis fra sykkelturen i vår som gikk fra Berlin til Bolzano (Sørtyrol), opptakene ligger fortsatt på minnebrikken og ideelt burde jeg redigere de nye opptakene med syklinga som startet i Hirshals og som stort sett gikk langs Hærvejen gjennom Jylland og som så året etter gikk fra tyskegrensa, langs Østersjøen via Krakow am See og til Berlin. 

Ukrainske damer på Grünerløkka

Helg i Oslo, Areopagos, Tøyen og Haslum

 Selv om jeg måtte punge ut 1200  i gebyr for å ha glemt å kjøpe billett på tbanen til Haslum, var det en veldig fin helg. Vi var på  Testing pågår i regi av Areopagos. Først bodde vi på Katarinahjemmet, deretter på gjesterommet til Sunniva og Trygve på Tøyen. Jeg rakk også en tur innom til Haslum for å besøke Henrik (derav snikegebyret)

Vi var en fin gjeng på Aregopagosseminaret, Astrid og Lars, Eli og Petter, Torun og Torbjørn, Arne og Hilde og mange andre fine folk. Trekkplasteret var benediktinermunken Christopher Jamison, kjent fra klosterreality ("The monastry( og fine bøker. Jeg har lest tre av dem. Så bunkret jeg bøker både på seminaret og i St. Olav bokhandel pluss at jeg hadde bestilt bøker på nettet og lastet ned på¨Kindelen. Stikkordet kan man si er kristen mystikk og kontemplasjon. Jeg tar med meg noen av bøkene på den kommende Krakowturen.

In search of a way. Two journeys of spiritual discovery

 Boken er skrevet av jesuittpresten Gerhard W. Hughes. Det er en reiseskildring om  en vandring fra Weybridge i nærheten av London til Roma. Han befinner seg i en krise, og får innvilget studiepermisjon i Roma, og han velger å ta beina fatt. En venninne, Laura, sier til ham at hun tror han ikke vet hvem han er.. Dette spørsmålet plager ham. Han er kritisk til mye av det han ser i kirken, og mener at den ofte mangler kontakt med grasrota, og ikke har forståelse for det folk står i, f. eks. i forholdet til prevensjon. Vandringen virker god. Man får en følelse av at vandringen på godt 70 dager hjelper han med å få avklart mye av det han synes er vanskelig, men han understreker at han fortsatt ikke vet hvem han er, det vet vi først når vi er forenet med Gud.

16. oktober 2025

 På mandag var vi på sentrerende bønn i regi av BådeOg i Sandnes , på tirsdag var jeg for første gang på bibelkveld i regi av Bryne kyrkje, tema er Mosebøkene denne høsten.  Olav kom innom, og jeg delte mine koropplevelser i Taize, og at jeg hadde lurt på om Frøysang kanskje kunne være noe. Han kontakta leder for koret, og vi får se hva det blir til.  Koret har øvelse hver mandag knappe to timer, i tillegg kommer ekstra øvelser før konserter og noen konserter hvert halvår. De har konsert neste uke, og jeg vil forsøke å gå på den.

Igår kom jeg meg endelig ut på tur, den faste løypa. Nydelig vær, skulle gjerne kommet avgårde 30 minutter før, dvs 0715, da hadde jeg fått med deg det nydelige morgenlyset. I dag språktrening (Språksprell). Jeg rakk også å beskjære kirsebærtreet foran huset. Det ser ikke akkurat pent ut, men det kommer vel nye greiner og blomster utpå våren. På Både Og ble jeg minnet om at Thomas Keatings bøker, er nyttige med tanke på vårt opplegg om 11 dager, Open mind Open heart.

Ellers skjer det noe hver dag denne uka. I morgen skal jeg kjøre og hente Heidi på Ålgård (hun skal videre til og fra Sirdal), lørdag er det mannfolkfeiring av Jensi (jeg står over første del, øldrikkingen), på søndag skal jeg til Flekkefjord, egentlig skulle Heidi sitte på med Torhild, men det var surr med planleggingen. 25 mil unødvendig kjøring? Men det kan sikkert komme noe godt ut av det. Det er en liten menighet som har blitt delt i to pga. striden om likekjønnet ekteskap, og Heidi og Torhild skal da et opplegg sammen med dem som heier på de skeive. 

Å være i stillhet

 

For deg Gud, er stillhet lovsang på Sion

Salmenes bok 65,2 (Pollestads oversettelse)

Merkelig, i min nynorsk bibel (katolsk utgave) er stillheten utelatt. Det samme gjelder den vanlige bokmålsutgaven til Bibelselskapet. 

Vel, litt mer fra GT.

Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. 13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. Da lød det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?» 

1. Kongebok 19,11-13

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

18 Og derfor lengter Herren etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet.

For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

Jesaja 30

Jeg skal innrømme at tanken om stillhet føltes ganske påtrengende da jeg var på kveldsgudstjeneste  i går kveld. Det var godt med folk, men i minuttene før kveldsgudstjenesten skulle begynne virket det som de fleste var opptatt med å snakke med sidemannen/sidekvinnen. Man tenker vel gjerne at gudstjenesten ikke har begynt og at man da kan nytte tida til å småprate og oppdatere hverandre. Kirken er jo også en sosial møteplass, og man vil jo ikke virke avvisende eller uinteressert hvis kjentfolk snur seg for å ta en prat. Vi kommer jo nokså rett fra Taize der man gjennom alle år har uskrevne regler for stillhet under og før samlingene. Prater man, er det "vakter" som høflig minner om at det skal være stillhet. En del av deltakerne på Taize velger også en "taus uke", dvs. at man mellom samlingene er i stillhet, og kun har en daglig  samtale med en av brødrene eller søstrene (nonner fra et nærliggende kloster). 

Men man behøver ikke å reise til Taize for oppleve en større grad av stillhet.  Vi var i St. Svithun på messe på formiddagen, og selv om det ikke der er taust som i graven i minuttene før messen begynner, så venter man i forventning og ro på at messen skal begynne. Noen kneler på bønnebenken (som er integrert i stolene (til opplysning for dem som ikke har vært i en katolsk kirke), og jeg vil si at det er en innarbeidet kultur for å  vente med småpratinga til man kommer ut på kirkebakken etter messen. Jeg vil likevel understreke at man ikke behøver å bli katolikk, for å ønske at folk før gudstjenesten skal vente med snakket. Hvis 200 personer småsnakker i et kirkerom, blir det en øredøvende lyd, selv for meg som er 100% døv på venstre øre.

For å komme tilbake til Taize (som jeg håper vi kan reise til også neste år!), der er det morgenbønn, formiddagsbønn og kveldsbønn (i tillegg til katolsk messe 0715), i disse tre bønnesamlingene som varte kanskje pluss minus en time, , var det er ikke preken, derimot er det tekstlesing etterfulgt av stille tid for bønn og ettertanke. Kanskje de som preker , kunne kutte litt ned på prekenen og heller sette av noen minutter til stille ettertanke?

Jeg tenker at behovet for stillhet aldri har vært større, omgitt av alle mulige former for lydkilder som vi er,  fra vi står opp til vi legger oss (hvis vi ikke passer oss). Nå vil jeg også understreke at  katolikkene, selv om de har knelebenker, ikke eier stillheten. Men for mange kirker er stillheten og den sakrale forventningen noe en må ta tilbake.

La meg også skyte inn at stillheten på Østerdalsleden, tre ukers ganske ensom vandring, er noe jeg lengter tilbake til. 

Heidi og jeg forsøker også å dra i gang sentrerende bønn i Bryne kyrkje mandag 27. oktober. Sentrerende bønn, alene eller sammen med andre, er 20 minutter i stillhet, en ordløs bønn.

12. oktober 2025

 Iben 8 år idag.

Vi overnatta i Hirtshals på et ok bed and breakfaststed, 1150 inkludert frokost. Ferge til Kristiansand og til Homborsund. Frode virket litt bedre. Jeg har en liten plan om noe hyggelig vi kan gjøre sammen.

Sunniva og Trygve ankom med tidlig fly onsdag 2. okt. Sigurd er nå 4 mnd. En smilende og blid baby. Tage sov godt, kanskje fordi vi hadde kjøpt og montert en takgardin til Veluxvinduet og lystette gardiner til vinduene ellers. Trygve returnerte mandag morgen for å gå på jobb. Tage syntes det var helt ok at jeg tok han opp av sengen. Heidi tok gjerne Sigurd slik at Sunniva kunne få litt søvn.

10. okt. ble jeg med Sunniva og fikk to hyggelige dager i Oslo selv om jeg var forkjølet og sliten etter reising og tett program. Igår fylte Evy 85, hun konstaterer at mange av deres venner nå ligger på kirkegården. Jeg fikk lov til å holde en liten tale i selskapet vi hadde for henne.

Idag - først messe i St. Svithun , så feiring av Iben, til slutt kveldsgudstjeneste. En episode Pørni, så badekar, blogg og seng.

Liten gutt på flyplass. Han er allerede en erfaren flypassasjer.

Taize 2025

 Vi sitter i morgen fergen som går til Kristiansand. Overnatting på bed and breakfast i Hirtshals. Blikkstille.

Taize gjorde godt. Tidlig opp for den hellige messe i krypten. Så morgenbønn, frokost, bibeltime, samtalegruppe, formiddags bønn. Lunch. Korøvelse Tid til fri disposisjon. Eventuelt seminar, kveldsmat, kveldsbønn. Ferdig ca 2130. Korsangen gav mersmak.

Skal man kjøre på to dager, bør man kjøre godt forbi Bremen før man stopper. Vi hadde regn som gjorde mørkekjøringa slitsomt. Hvis mulig reise ned tidligere i september. Teslaen foreslår hvordan bør lade, og hvor mye som er nødvendig. 

Vi fikk eget rom i El Abiod. Hvilken luksus. Vet ikke om vi kan regne med det neste gang. Ta gjerne med egen vannkoker. Jeg hadde med kaffe og en mini presskaffe. Og note to self, ta med egen bønneskammel 😇

22.8. 2025

 Det er høstlig. Litt kaldere etter en lang og god sommer. Fant fram kortbuksen da Gunnar og jeg sykla fra Berlin, og hadde den på til nå midt i august. Heidi har begynt å kjøre litt Tesla. Det går fint, men hun må passe seg for å se for lenge på den store skjermen.

Jeg leste ferdig Gjensyn med Brideshead som oversetteren sammenliknet med Sigrid Undsets Gymnadenia og Den brennende busken. Hadde lånt et par bøker av Graham Greene også, men som jeg leverte tilbake. Det ble nok mistrøstighet.

Heidi og jeg skal se om det er interesse for sentrerende bønn på Bryne. Noen i Sandnes-miljøet har fått kalde føtter i forhold til denne trospraksisen, mener Thomas Keating og andre har en tvilsom teologi, litt for mye inspirert av østlig religion. Kan man meditere og "gå inn i stillheten"på samme måte som buddister og andre troende? Reichelt, stifteren av buddistmisjonen/Areopagos, mente vel langt på vei det.

-----

Det plager meg at jeg er uoppmerksom og glemsom, synes jeg stadig vekk ikke kommer på ord/begreper og navn.

-----

Fergebillett er bestilt. Vi har avtalt å besøke Dirk og Regina i Mönchengladbach og så kjøre videre til Aachen og møte Heiko og Siri (min kusine). Etter to dager i Achen kjører vil til Taize, ca. 60 mil. Tilbakereisen er ikke helt i boks.

Av trivielle detaljer. Jeg har satt opp videokamera og flomlys i oppkjørselen. Nå tikker det inn varsel når en person (eller katt!!) kommer opp foran huset. Tilløp til hærverk gjorde meg urolig.

Det er lørdag og nå kommer Vodlavegenfolket til grøt, og jeg har også bedt om litt assistanse for montering av gardin til loftsvinduet.

Søndag 13.august

 Messe i Mariakirken på Stabekk, ved pater Torbjørn Olsen (som hadde prekenen), Torbjørn Holt og en til som jeg ikke kjenner navnet på. 

Besøk, Røyse, Tøyen og Vestfold

 Akkurat nå er vi på hytta til Einar og Astrid. Jeg sitter i stua og ser utover sjøen. Vi har foreløpig ikke badet, men idag kommer badeentusiasten Eva Mari som sikkert vil oppmuntre oss til å komme oss uti. 

Før vi kom oss  østover hadde vi besøk Frode og Ingjerd. Litt vemodig, for Frode er alvorlig syk. Vi ber for han hver dag. Vi kjørte dem hjem før vi fortsatte til Røyse. Jeg hadde med Brompton, og Torbjørn og jeg hadde en fin tur, og om kvelden tok Torun oss med til Skomakerhytta så gikk vi Pilegrimsleden til Bønsnes kirke og hadde kveldsbønn der. To dager på Haslum før vi kjørte til Tøyen og spiste sushi i bakhagen i Jens Bjelkesgate, men nå er vi altså ute ved sjøen. Plan idag er å besøke Odd Nerdrummuseet.

Korsvei 2025

 Det er 30 år siden vår første deltakelse på Korsvei sommerstevne. Det var i 1995, og det som står sterkt i minnet var at vi lette etter en toåring (Sunniva) og at vi bodde på et sted med vann på nesten alle kanter. Det var en heseblesende leting før vi fant henne. Det var på Framnes i Norheimsund som muligens var en folkehøgskole på det tidspunkt, men som nå har blitt en videregående.

Så har det blitt mange stevner med 2 eller 3 år i mellom. Til og med i koronaåret 2021, da skulle det egentlig være en minifestival på Lindesnes, men det ble en redusert festival på Seljord. Enda mer redusert for meg, jeg ventet på hjerteoperasjon og orket ikke hele festivalen.

I år var det nye at vi hadde med oss barnebarn, og det var selvfølgelig Iben. Det er med stor glede jeg ser på disse dagene hun fikk være med oss. Litt spennende om det klikka med de andre barna på tunet, men Bjørnar Tollaksen sendte oss en invitasjon  til å bli med på et _Brynetun. Der traff Iben kjente som Josefine og Leonora.

Vi lå i vår da ca 30 år gamle lavvo, og til tross for mine forsøk på impregnering så klarte den  de to dagene med mye nedbør dårlig. I tillegg kom at den nyinnkjøpte øuftmmadrassen lakk. Ganske fancy, innebygget pumpe og greier, men den holdt altså ikke på lufta. Så det ble to våte netter, og som det blir i en lavvo, ganske kaotisk. Jeg tror jeg donerer lavvoen til noen som har lyst på den, og går videre i livet med et hustelt. Det synes jeg ser kjekt ut. Kjøleboksen holdt sånn nogenlunde til tross for til tider 30 grader.

Deet åndelige utbyttet? Taizebønn og keltisk morgenbønn er vel høydepunktet, men her tenker jeg selvsagt også det utbyttet og inntrykkene barnebarnet sitter igjen med. Kanskje Hella kan være med om to år? Den som lever får se.

Jarle, Annesiws svoger

Den stille hagen i bakgrunnen

11. juli - hjemme

 Nå i juli er det mye besøk, det er godt når man føler seg velkommen! Så jeg forsøker å lære av de menneskene som virkelig har fått meg til å føle meg velkommen når jeg i ulike sammenhenger har besøkt andre, f. eks. Simone og Demian eller Vedelden.

Henrik, Arild og Arilds barn (Amelie, Sofie og Albert) er noen dager - bl.a. i forbindelse med besøk av Oscar.

Så er det avgårde til Korsvei 15.-20. juli

Så Eva Mari og eventuelt Henrik noen dager.

Deretter kommer Sunniva, Trygve, Tage og Sigurd.

Når de har reist, håper vi på besøk av Frode og Ingjerd. Så håper vi at vi får låne Fiskekroken, hytta til Einar og Astrid, for å være der noen  dager. Jeg tenker å ta med sykkel slik at jeg etter hyttedagene skal få oppfylt drømmen om å sykle gjennom Nordmarka. Kanskje Torbjørn blir med på en sånn tur!

Så har vi fått tilsagn fra Taize om at vi er velkomne 21.-28. september. Det er knappe 100 mil derfra til Roma.

Den som lever, får se.

Haslum/Oslo juni 2025

Tirsdag 24. kjørte vi til Haslum, dvs. vi måtte først til Dekkstra for venstre framhjul hadde punktert. 2 netter på Haslum onsdag lunsj på Nrk med Halvard På torsdag forflyttet vi oss til Diakonissehusets gjestehus på Lovisenberg. 4100 for 3netter med parkering og enkel frokost. uten bad, men med tekjøkken. Bor gjerne der igjen. Fin atmosfære. Lørdag messe St.Olav, prideparade og lunsj på Tøyen. Kaffe i bakgården, og kveldsmat på Haslum. Søndag retur. Innom Frode og Ingjerd og Jan og Hilde. Kjørte Oddvar og Ingrid med barna til Sola. Foreløpig har deres opphold vært ganske trasig. Skittent og ekkelt hus (airbnb), og Hella måtte til sykehus etter fall fra lekeapparat.

.

Tilbake fra Bolzano - mai/juni 2025

 Det gikk veldig greit å komme seg fra Berlin til Múnchen på de sykkeldagene vi hadde. Teltet var veldig greit å ha med seg, og på turen brukte vi/jeg teltet i snitt 2. hver dag (sånn cirka).Jeg synes det er behagelig å sove i telt. Kuppelteltet er en Fjellsport modell av det billigere slaget med to utganger , og hvis det er varmt og fint, kan man velge å ikke bruke ytterteltet (så slipper man kondens). Veldig lett å slå opp.

Oversikt over 1Nite tent

Rett etter Potsdam traff vi på ei jente som hadde syklet hovedsaklig i Tyskland og Østerrike og hun hadde kun bodd i telt, warm shower eller hos venner de sju (!) ukene hun hadde vært på farten. Hun tipsa oss om sida INite tent som er noe tilsvarende Welcome to my garden. Det er folk som har hage med plass til et eller flere telt og så byr på toalett, vann og strøm og kanskje en dusj.  I tillegg lå jeg/vi på 3 campingplasser og en natt  fikk vi ligge på en bondegård (i en eplehage). Det er imidlertid den personlige kontakten og ikke kronene, som gjør disse private tilbudene så hyggelige. I Regensburg og München bodde vi på AirBnB. Ellers hotell og for meg 2 netter på katolsk gjestehus. Dette var ikke planlagt i detalj, men noe vi/jeg så på på ettermiddagen. Hotellene kosta fra 700 til litt over 1100 kroner. Matstellet var enkelt. Jeg hadde med gassbrenner, Gunnar hadde utstyr for å trakte kaffe, og vi hadde noen poser med Real turmat som en slags reserve. Kartet til venstre viser forøvrig 1Nite tent. Når man sykler etter en ruten for å komme fram til et mål og utnytte dagen og kreftene, blir det å tilpasse overnattingen etter det.

Vi sykla på våre sammenleggbare Brompton sykler. Det er greit hvis det er et noenlunde fast veidekke og ikke altfor bratt. Det vil si at jeg hvis det var veldig bratt nedover eller mye stigning måtte trille sykkelen.  Spesielt over Brennerpasset var det svært mange med elsykkel.

Jeg endte opp med 16 sykkeldager og to dager i München til slutt hvor jeg bodde på et katolsk gjestehus som retta seg spesielt mot ungdom, men jeg fikk inntrykk av at de også tok i mot unge asylsøkere og ellers andre når de hadde kapasitet. Der var det kapell og messe hver morgen, og jeg fikk også mulighet for middag en kveld.

På første del av turen hadde vi av og til litt regn (husk vanntett pakksekk), men det var spesielt i starten fin sykkeltemperatur slik at vi kunne sykle i sykkelshorts og tskjorte eller singlet. Etter München ble det veldig varmt, over Brenner og mot Blozano var det opp mot 35 grader.

Fra Blozano går det flere flixbusser hver dag, og med to ekstra kolli, kosta det 600 kroner til München. Ettersom SAS hadde hadde lagt ut bonusbilletter på aktuelle dager, brukte jeg 15 000 poeng for å få "Bonus pluss", da får man 2 x 25 kilo bagasje og det gikk ganske greit å pakke. Som på siste flytur med Brompton kjøpte vi Dimpa plastbager fra Ikea. Bagene er ikke altfor solide, så jeg hadde flaks og fikk kjøpt en ekstra rull med pakketape ettersom jeg hadde hatt med veldig lite ducktape. Bromptonsykkelen er veldig solid når man slår den sammen. Jeg ser forøvrig at det også finnes Flixtog uten at jeg har satt hvor de går. Regner med at de er konkurransedyktige på pris i alle fall. 

Jeg møtte på et par som ble frastjålet syklene sine (i Napoli!). De fikk ikke lov å ta syklene inn på hotellet, og tenkte vel at det gikk greit hvis de låste dem forsvarlig, men nei. Jeg fikk alltid lov å ta syklene inn på rommet (dvs det var ikke alltid noen å spørre) eller det var et sykkelrom. På en campingplass tok jeg sykkelen under ytterteltet, og ellers var det å låse fast i noe metall hvis man skulle i butikken.  Sykkelen er en verdigjenstand og koster nå godt over 20 000. Så det er selvsagt et problem at den må passes på. Jeg ville inn på et museum i München, men da måtte jeg ta av all bagasje og parkere sykkelen utenfor. Ikke aktuelt. På siste etappe (Bolzano - Roma) tenker jeg  vel tursykkelen (Trek). På denne turen ble det rundt 100 mil tror jeg. Antar at rake vegen til Roma fra Bolzano er ca 80 mil

Husk å ta med:

vanntette pakkseker (hadde et trekk til ryggsekken, men det er bedre å pakke tøy, sovepose mm i pakksekker)

Verktøy på boks-spray (til rensing av kjede, gir osv) (Huska nødvendig verktøy, kjedeolje ++)

Lighter (i tilfelle Pizotenneren svikter, som den gjorde)

En taske eller slingbag med plass til verdisaker og medisiner hvis man skal ut uten sykkel en ettermiddag eller kveld

Ikke dumt å ha med seg flagg

Isar

pinse = øl i Bayern

Simone 1Nite tent

Mindre tøy

Tidebønn m.m.

 I morgen blir jeg hentet av Arne som kjører Gunnar og meg til Risavika. Etter mange uker med stort sett varmt og fint vær, er det væromslag. I Berlin ser jeg temperaturer godt over 20.  Ettersom jeg har hatt litt problemer med neseblod, skal jeg innom legen idag. Det blir 10 dager med Gunnar og 10 dager på egenhånd. Jeg har fly hjem fra München 19. Det bør være tilstrekkelig for å komme seg litt inn i Italia.

Første kartet er  av ruta fra Berlin (Mitte) til München (654 km og 4440 høydemeter), andre fra München - Innsbruck - Sterzing/Vipiteno (197 km og 2200 høydemeter

Det vil si at det blir ganske bratt over Brennerpasset, og jeg vil nok tro at det blir litt trilling av sykkelen  i de verste oppoverbakkene På det bratteste 10-11 grader.!

Vi kjøpte inn en tjukk bok med Tidebønner gjennom året (Luther forlag). Og nå har vi brukt den i fem måneder. I tillegg til selve boka, laster vi ned fra Bjärka Säby-kommuniteten tekstrekker fra bibelen som vi bruker i tillegg til boka. Det legges ut nye tekster for hver måned. I praksis blir det Laudes og kompletorium. Det er også forslag til sanger, og litt avheng av om vi kjenner sangene og har tid, synger vi. Boka er faktisk også lagt ut som app., så jeg kan fortsette med tidebønnene når jeg er på tur. Det er i tillegg "Bønner i løpet av dagen", som jeg bruker av og til og Vesper. I tillegg praktiserer vi "sentrerende bønn" gjerne i forbindelse med Vesper eller Kompletorium. Noe leser vi i kor, men det meste er i form av veksellesning.