O Cebreiro til Sarria

Etter slitet opp til O Cebreiro, mange mange høydemeter og sola i nakken pluss irriterende fluer, så unna jeg meg en kort dag. Det var bare å rulle ned til Sarria. Sarria er visstnok stedet der mange spanjoler begynner fordi det er det minste man  behøver å gå for å få pilgrimsvandringen godkjent. Jeg våknet til et tåkehav, og det var faktisk ganske kjølig. Her kunne det rett og slett vært en ide med hansker. På dette strekket var det lite poeng å følge stien. Hjelm er en selvfølge, men jeg burde nok helst hatt med den gode baklykten jeg har hjemme. Røynde vandrere som starter tidlig , har gjerne en god hodelykt.

Ponferrada til O Cebreiro

Krevende, over 900 høydemeter å overvinne. Det var varmt, og jeg ble jevnlig passert av lycrakledde syklister som kom med glade tilrop. Det var ikke snakk om å sykle, men så fantastisk å komme på toppen!

2. sykkeldag - til Ponferrada 23.8.

Det var vel en blandet opplevelse å ligge på sovesal med 11 andre. Jeg våknet halv tre, og bestemte meg der og da for at akkurat dette var noe jeg ble ferdig med under førstegangstjenesten. Luften var tung, jeg var tørr i halsen, men siden jeg lå i overkøya ville jeg ikke gå og drikke med tanke på å forstyrre de andre. Jeg hadde noe i ørlite retning av panikk.
Men jeg klarte å sovne, men alt klokka fem, mente noen av det var på tide å starte dagen. Da var det kølmørkt ute. Det gjorde at jeg etterhvert tenkte at her er det jo bare å starte opp. Klokka sju var jeg klar, og hadde en frokost i en kafe rett ved herberget. Noen synes det er greit å sykle i mørket, men da må man ha en skikkelig lykt slik at man  ikke kræsjer pga av hull eller store ujevnheter. På kafeen snakket jeg med en fransk dame (i den grad vi klarte å gjøre oss forstått) som hadde gått fra Lourdes. Da har hun gått noe som 650 kilometer, men nå begynte hun å slite med et kne. Det er mange som hinker rundt med støttebandasje, og som på alle måter viser at de sliter.
Det var nydelig morgen lys, og man har noe igjen for å stå opp tidlig.  Det første partiet var flatt, men jeg viste at jeg skulle 700 meter  opp, og dagens høyste punkt lå på 1500 moh. (Det såkalte "jernkorset"). Etterhvert skjønte jeg at det var lite poeng å følge stien. Det var for kronglete, trangt og steinete. Derfor sykla jeg langs landeveien hvor det var svært lite trafikk. Når man kommer på toppen, så er det mer eller mindre rett ned, og ganske bratt. Her var det å bremse det jeg var god for. Ankomst til Ponferrada rundt to. Da var jeg grundig sliten. Jeg gav herberget en ny sjanse og denne gangen var jeg veldig heldig, et rom med fire køyer og jeg fikk underkøye.
Morgendagen byr også på en solid stigning, men da er jeg også ferdig med klatringa så vidt jeg kan forstå.

Første sykkeldag - til Astorga

Jeg er litt irritert over Google maps, for da jeg planla dagen, ble jeg fortalt at ruta var på ca 50 km, men når jeg kommer fram påstår programmet at jeg bare har sykla litt over 30 kilometer, vel det føles som 50, og jeg tror det er 50. Jeg stod opp før soloppgang, dvs ca halv sju, for å rekke mest før sola begynner å ta skikkelig. Det tror jeg er en god ide. Det var fint å sykle gjennom Leon om morgenen, 15-16 grader og folk på vei til sitt daglige strev. Jeg antar spanske elever har ferie minst to uker til. Jeg har for sikkerhets skyld kjøpt inn tre kart, men jeg tror de fleste klarer seg med å følge gule piler som for det aller meste forteller  på en tydelig måte hvilken retning man skal.  På et litt øde sted hørte jeg det brase i noen busker, det var tre villsvinn som hadde sklidd ned en skråning. Jeg forsøkte ikke å bli kjent med dem.

Veiene variert fra fin asfalt til ganske smale stier. Noen steder var det også ganske steinete. Jeg passerte mange gående pilgrimer, og noen syklister passerte meg. Jeg forstår at å ha selfi-stang er litt 2014, opplevde to ganger droner som surra over hodet mitt (et gjeng japanere som var særdeles godt utstyrt med teknologi). Det kjekke er jo når vi føres litt vekk fra alfarvei, jeg syklet gjennom noen små landsbyer som man stort sett aldri ville oppleve hvis man hadde kjørt bil.

Sovesal på herberget i Astorga

Buen Camino!

I går kveld var jeg på messe, det meste gikk meg hus forbi, og jeg nøler litt med å gå fram til nattverd i en katolsk kirke, det fine var at vi som skulle ut på pilgrimsleden fikk mulig til å komme fram og bli velsignet av presten. Det kjentes fint ut. Jeg mener han sa noe om velsignelse og beskyttelse.
Klokka var bare 20 når messen var ferdig, og jeg ville ikke "henge" på herberget ettersom jeg ikke bodde der. Jeg tok en lang sykkeltur  ganske på måfå, og opplevde ulike barrioer. Blant annet ble jeg sittende å se på en gjeng godt voksne mannfolk som spilte et pinnespill.
Nå tilbake til Astorga - herberget koster beskjedne 5 euro, men da ligger man også på en køyeseng uten noe som helst laken, jeg har heldigvis med lakenpose. Man må også regne med at de første står opp klokka 6, og vil man ha noe frokost, så  tror jeg man kan få noe. Litt usikker på det.
Klokka 19 var det en liten pilgrimssamling,  det var veldig fint med sang, tekstlesing, fellesbønn og velsignelse.
I morgen går turen til Ponferrada.

Vasedag i Leon

Jeg hadde bestemt meg for at jeg i dag skulle ordnet litt forretningsmessige ting. Etter mange runder med Altinn har jeg blitt mva-registrert, og det vil si at når vi selger bøker til forhandlerledd, skal vi legge på merverdiavgift. Nå tror jeg det registreringsmessige er på plass, og jeg må da i dette året, sende inn mva-oppgave annenhver måned, og sende inn merverdiavgiften som jeg på vegne av staten har krevd inn av mine kunder. Så kan jeg også få trekke fra merverdiavgiften som f.eks. jeg betaler når jeg betaler trykkeriet eller kjøper frimerker.
Dette var planen å ordne opp i med tanke på at jeg de neste 8-9 dagene vil befinne meg på sykkel-caminoen. Men wifien til min Airbnb-vert var veldig av og på, og det endte med at jeg heller leste ut Tante Urikkes vei, en veldig sterk fortelling om to gutter med minoritetsbakgrunn som vokser opp på Stovner.
Klokka tolv dro jeg ut på en liten sykkeltur for å se litt mer av Léon, og nå i løpet av ettermiddagen har jeg både bestilt transport av sykkelbagen (55 Euro - intet mindre) og betalt inn 171 kroner i mva-avgift til  staten (en begynnelse får vi si).  I kveld skal jeg på messe, men jeg vil ikke gjenta pilgrimsmiddagen til tross for veldig hyggelig selskap. Vegetaralternativet der var ikke noe  for en med litt appetitt. I morgen? Sola står opp rundt halv åtte, og jeg bør vel helst være på veien før 8. Ettermiddagen kan bli ganske varm.

22.8. forhåpentligvis Léon til Astorga

Leon 19.-22. august

Dessverre er tog langt dyrere enn buss her, så det ble buss til Leon med billett kjøpt gjennom busbud.com.  Jeg startet dagen i Madrid med å utvide garderoben noe, en shorts på 5 uker var noe i underkant. Primark har en diger forretning i Gran Via rett ved hostalet, og jeg stakk innom der og handlet litt før jeg pakket alt på sykkelen. Rett ved Prado var det stort opptog med hundrevis av bolivianere som sang og danset. Dessverre hadde jeg ikke mer tid enn jeg trengte for å rekke fram til bussholdeplassen. Sykkelen måtte demonteres og pakkes i koffert. Bussen var ganske trang for mine lange bein. Rett og slett ikke veldig komfortabel.
Akkurat nå har jeg forsøkt å se om det er mulig å få fraktet sykkelkofferten. Mange som går. bærer ikke ryggsekken, men får et selskap til å transportere den til neste stoppested der de gjerne går etapper på rundt 25 kilometer. Jeg ønsker å få noen til å transportere den helt fram til Santiago. Men det er antakelig litt utenfor konseptet. Antar jeg må sykle med den.
Men jeg har vært på et av de store herbergene her og blitt registrert slik at jeg i den forstand nå er klar til å begynne på caminoen. Jeg er usikker på hva som er en passende etappe med Mr. Brompton, 25 km er antakelig lite, 50 kilometer antakelig ganske mye. I morgen må jeg ordne litt ting og tang i forhold til mva-registrering, ikke det jeg elsker, så må jeg komme litt(!) i gang med skriving har jeg tenkt. Om kvelden i morgen skal jeg på messe og motta pilgrimsvelsignelse!

Joe sykler hele strekningen fra Frankrike på rundt 8-9 dager og ligger i telt.

18. august til Madrid

Ettersom flere i familien inkludert Heidi hadde  vært dårlige med spysjuke etter hjemkomst fra Hellas var jeg litt spent på om jeg kom til å gå klar, og det ser det ut som at jeg har gjort. De to siste nettene tok jeg på sofaen i stuen for å unngå smitte.
Et par timer venting i Amsterdam, denne gangen reiser jeg på bonuspoeng både opp og ned. KLM klarte å få med sykkelen, og den første egentlige utfordringen var egentlig å finne ut av hvordan komme inn i byen på sykkel. Det var veldig varmt (over 30 grader), og jeg var i utgangspunktet ganske trøtt. Jeg har en sykkelkoffert (Vincita) beregnet til Brompton. Den beskytter sykkelen veldig bra under transport med buss/fly, men er ganske uhåndterlig når man skal sykle som man ser av bildet nedenfor.  Sykkelturen var delvis ganske idyllisk langs store parker når man endelig hadde funnet ut av hvordan krysse motorveiene, men da jeg nærmet med sentrum, gikk det for seint å sykle på fortauet. Gatene jeg syklet hadde tre filer i hver retning. Den nærmest fortauet var forbeholdt buss/taxi, så syklene måtte sykle i den midterste filen. Det var bare å hive seg i det.
Akkurat nå er jeg usikker på om jeg skal forsøke å sykle caminoen til Santiago de Compostela eller om jeg skal busse videre nord mot Oviedo og derfra  dra mot kysten. Det som i alle fall er klart at jeg tar en buss til Leon og blir der  to eller tre dager. Jeg har sendt spørsmål til min Airbnb-vert om jeg kan forlenge oppholdet med en dag.

Funnet ut av hvordan komme over  motorveien

Hostal La Fontana (billig og bra nok, fint beliggende rett ved Sol og Gran Via)