(Jeg har opprettet en avgrenset liste med Facebookvenner jeg antar er interessert i problemstillinger som går på kristen praksis m.m., og ut dette der)
Når man går på en Taize-messe er det vanlig at det står folk ved inngangen som holder et skilt hvor det står "Stillhet". På Lia vedinngangen til Nykapellet hang det også et skilt som understreket at kirkerommet var en sted der man ikke småprater, noe som er ganske vanlig i mange protestantiske kirker, spesielt i minuttene gudstjenesten begynner. Her synes jeg man kan lære av katolikkene der man viser respekt for alteret, kneler og/eller gjør korsets tegn når man trer inn i kirkerommet.
Ellers har det vært godt med stillhet, både på Lia gård og på hytta jeg leide på Røros. På vei opp gjennom Østerdalen var det ikke bare stillhet, jeg hørte på de seks podcastepisodene til Torbjørn Dyrud. I møte med egen alvorlig og livstruende sykdom begynte han å utforske nærdøden-opplevelser, men ikke bare det, om erfaringer som overskrider det som vi erfarer som mulig, f.eks. det vi kaller for synskhet. Jeg yter antakelig ikke Torbjørn rettferdighet i min gjengivelse av alt det han snakker om , men det åpnet for at min rasjonalistiske forståelse av virkeligheten er for snever. Anbefaler "Mer enn helt hjerne" https://open.spotify.com/show/6nDj048UJqvvGmaINACiRs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar