Boka Lykke Klostervisdom for et godt liv av Christopher Jamison har ligget i bokhylla en god stund. Jamison er en ganske berømt abbed, ikke mist fordi BBC lagde en slags klosterrealityserie der fem "vanlige" menn fikk prøve å leve etter Benedikts regler i 40 dager. Ietterkant av dette har Jamison skrevet to bøker og dette er den andre. Den første boka heter Finding sanctuary Monastic steps for Everyday life, og er vel på mange måter i samme gate. Kort kan man si at bøkene handler om hvordan leve et åndelig liv eller om det indre åndelige livet. Boka er utfordrende. Idealet som framstilles er å leve et ganske så disiplinert åndelig liv der man foruten åndelige rutiner ikke skeier ut i matveien eller lar kroppen forfalle.
Bokas tittel kan få en til å tro at dette er en slags selvhjelpsbok for ulykkelige mennesker. Det spesielle er at den henter sine "råd" fra ørkenfedrene og mødrene og ikke minst fra Benedikt fra Nursia som levde på 500-tallet. Hans regler kan man langt vei er aktuelle livsråd for moderne mennesker.
På en måte kan det virke som om boka har en ganske krass og negativ vinkling. Etter å ha skrevet om "de rene av hjertet" skriver han om tanker som kan feste et grep om oss, og han bruker uttrykket "demoner." om disse tankene
De ulike typer tanker er
1. acedia - åndelig latskap eller dødt åndelig liv
2. fråtseri
3. lyst og begjær
4. grådighet
5. sinne
6. tungsinn
7. forfengelighet
8. hovmod
Jamison mener så vidt jeg kan forstå at dette er livsprinsipper som gjelder alle mennesker, men at katolikken vil få styrke og hjelp ved å regelmessig besøke messen, ta i mot nattverd og gå til skriftemål. Poenget er at en hver negativ handling som vil føre til ulykke for en selv eller andre, starter i hodet. Det er forøvrig interessant at han flere ganger viser til prinsippene for AA, anonyme alkoholikere med deres "regler". Jeg tror ikke Jamison bruker begrepet dødssynder, men for å sitere Store norske:
Pave Gregors liste inneholder følgende sju dødssynder:
- hovmod (inanis gloria eller superbia)
- grådighet (avaritia)
- utukt (luxuria)
- misunnelse (invidia)
- fråtseri (ventris ingluvies eller gula)
- vrede (ira)
- latskap (tristitia eller acedia)
De sju dødssyndene kan forstås som tilbøyeligheter til å begå syndige handlinger som fjerne mennesket fra Gud. I middelalderen ble de sju dødssyndene forbundet med djevelen og demoner. Selv om mennesket i kristen teologi anses for å være syndig av natur (jamfør arvesynd og syndefallet), trodde man at demoner kunne angripe sjelen og gjøre mennesket mer tilbøyelig til å begå alvorlige synder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar