Travelhet og stillhet

 Christopher Jamison (benediktineren) skriver en del om travelhet. -det virker som det er et ukjent fenomen blant benediktinerne i motsetning til jesuiter som er mindre kontemplative og mer engasjert ute i samfunnet om jeg har forstått det rett. Jeg skal forsøke å analysere mitt eget tempo. Heidi og jeg skal gi hverandre en tidebønnsbok til jul. Kanskje det kan skape mer følelse av ro? Eller blir det bare mas av å forsøke å rekke de ulike tidspunktene for bønnene?

CJ skriver også om det å ha indre stillhet eller indre ro? Det å skru av unødvendig støy,  vi legger jo gjerne på et slags teppe av bakgrunnsstøy som f. eks. radio eller musikk. For å dempe indre uro?

"En buddistmunk sa til meg, stillheten vil lære deg alt"

Trening i stillhet - "ramme inn dagen i stillhet". CJ anbefaler 30 min morgen og kveld

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige:

«Hvis dere vender omog holder dere i ro, skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

Salige er de rene av hjertet - om lykke av benediktinermunken Christopher Jamison

 Boka Lykke Klostervisdom for et godt liv av Christopher Jamison har ligget i bokhylla en god stund. Jamison er en ganske berømt abbed, ikke mist fordi BBC lagde en slags klosterrealityserie der fem "vanlige" menn fikk prøve å leve etter Benedikts regler i 40 dager. Ietterkant av dette har Jamison skrevet to bøker og dette er den andre. Den første boka heter Finding sanctuary Monastic steps for Everyday life, og er vel på mange måter i samme gate. Kort kan man si at bøkene handler om hvordan leve et åndelig liv eller om det indre åndelige livet. Boka er utfordrende. Idealet som framstilles er å leve et ganske så disiplinert åndelig liv der man foruten åndelige rutiner ikke skeier ut i matveien eller lar kroppen forfalle. 

Bokas tittel kan få en til å tro at dette er en slags selvhjelpsbok for ulykkelige mennesker. Det spesielle er at den henter sine "råd" fra ørkenfedrene og mødrene og ikke minst fra Benedikt fra Nursia som levde på 500-tallet.  Hans regler kan man langt vei er aktuelle livsråd for moderne mennesker.

På en måte kan det virke som om boka har en ganske krass og negativ vinkling. Etter å ha skrevet om "de rene av hjertet" skriver han om tanker som kan feste et grep om oss, og han bruker uttrykket "demoner." om disse tankene

De ulike typer tanker er

1. acedia - åndelig latskap eller dødt åndelig liv

2. fråtseri

3. lyst og begjær

4. grådighet

5. sinne

6. tungsinn 

7. forfengelighet

8. hovmod

Jamison mener så vidt jeg kan forstå at dette er livsprinsipper som gjelder alle mennesker, men at katolikken vil få styrke og hjelp ved å regelmessig besøke messen, ta i mot nattverd og gå til skriftemål. Poenget er at en hver negativ handling som vil føre til ulykke for en selv eller andre, starter i hodet.  Det er forøvrig interessant at han flere ganger viser til prinsippene for AA, anonyme alkoholikere med deres "regler". Jeg tror ikke Jamison bruker begrepet dødssynder, men  for å sitere Store norske:

Pave Gregors liste inneholder følgende sju dødssynder:

1. hovmod (inanis gloria eller superbia)
2. grådighet (avaritia)
3. utukt (luxuria)
4. misunnelse (invidia)
5. fråtseri (ventris ingluvies eller gula)
6. vrede (ira)
7. latskap (tristitia eller acedia)

De sju dødssyndene kan forstås som tilbøyeligheter til å begå syndige handlinger som fjerne mennesket fra Gud. I middelalderen ble de sju dødssyndene forbundet med djevelen og demoner. Selv om mennesket i kristen teologi anses for å være syndig av natur (jamfør arvesynd og syndefallet), trodde man at demoner kunne angripe sjelen og gjøre mennesket mer tilbøyelig til å begå alvorlige synder.