Vi er altså godt inne i romjula. Sunniva, Trygve og Tage dro 2. dag, fløy til Gardermoen der de plukket opp bilen og kjørte til Beitostølen. Fint og travelt. Jeg dro til kirken første dag der jeg møtte en del ukrainere. Ukraina har flytta julefeiringa fra 17. januar til 25. des. Det gjorde inntrykk å se dem i kirken. Ellers er det kalde og varme dager om hverandre. Det smelter og fryser på i rask rekkefølge. For å ikke skli og falle fant jeg fram isbroddene. Fungerer greit.
Igår var det ny runde med katekese. Trosbekjennelsen, den apostoliske og den nikenske. Jeg tror på en hellig, katolsk kirke.... Jeg lurer på om de ser på ikke-katolikker som en form for annen rangs kristne ettersom de befinner seg utenfor moderkirken og ikke oppfatter paven som leder eller autoritet.
Jeg har gått til katekese, dvs. trosopplæring i den katolske kirkesnart ett år, men pga. reising har jeg gått glipp av ganske mange tirsdager, Pål Bratbak, sogneprest og en ung lektor (Magnus) deler på undervisningen, og vi er gjerne 10-15 stykker. Noen deltar først i messen klokka 18, så begynner undervisningen etterpå. Mye av dette jeg har hørt, kunne jeg sikkert lese meg til, men det har vært verdt det å få det "live".
Igår snakket Magnus om morallæren, om dødssynder, veniell synd (nytt begrep for meg), de 10 bud osv. Det er ganske klar tale om fortapelsen. Har man begått en dødssynd og ikke rukket å skrifte, ligger man tynt an. Er du homofil, kan du glemme å ha sex. Prevensjon er fy fy fordi samleiets intensjon er å lage barn. Dvs. - man får lov til å bruke naturlig prevensjon ("sikre" perioder m.m.). Abort og skilsmisse er heller ikke tillatt selv om det vel er unntak fra hovedregelen.
Nå vet ikke jeg hva den jevne katolikk tenker. Er det slik at han/hun ikke bruker prevensjon? Jeg har vanskelig å tro det, men kjenner for få katolikker til å vite særlig sikkert. Hva gjør de homofile innen den katolske kirke? Skjuler de sin legning? Så vidt jeg forstår, er de ikke velkomne til kommunionen hvis de lever i parforhold med all sexen det innebærer.
For meg har det uansett vært et interessant innblikk i et stort kirkesamfunn, og jeg er innstilt på å fortsette å lære selv om min første begeistring har kjølnet noe.
Bildet nedenfor er fra Krakow. Jeg synes det er fascinerende med katolikkenes forhold til helgener og til pave Johannes Paul.
Mail fra Jærprint om at boka til Heidi var trykket og klar for avhenting. Hun jeg snakket med der, kjente god til Heidi. "Ho har sonen min i spøting" (=strikking). Så har jeg vært på en liten salgsturne, og tre bokhandler + Garborgsenteret vil selge boka.
Jeg hadde lagt ut objektivene på Finn, men når jeg gjorde det, lurte jeg jo på om det ikke hadde vært kjekt å forsøke å jobbe litt kunstnerisk med foto igjen. Jeg fikk et tilbud fra Foto.no som ikke var all verdens.
Så fant jeg ut at jeg i så fall burde friske opp fotoredigeringskunnskapene, og lasta da ned Gimp. Så får vi se hvor det bærer. Jeg skal til Krakow på mandag, og da blir det i alle fall litt gatefotografering.
Da er det slutt på sommertiden, men kroppen min er ikke helt omstilt. Jeg startet dagen med den sedvanlige turen og var hjemme rett før 10. Jeg har lagt ut alt fotoutstyret på Finn, og har også fått tilbud fra Foto.no på at de kjøper det, dvs. de gir meg et gavekort. Men når jeg har funnet fram alt utstyret , er jeg litt i tvil. Det meste er ca 10 år gammelt, og er det slik at de beste mobilene, f. eks. Google Pixel 8 pro er så gode, at de langt på vei erstatter mitt tunge Canon 5D fullformatkamera?
Heidi tok ut senioruken sin og vi dro til Oslo. Først veldig interessante seminar i regi av Areopagos, så tid med Henrik og Eva Mari og tid på Tøyen med Tage (og foreldrene). Vi var på litt forskjellige ting. Jeg var på et seminar om vaner eller "livsregler". Så var jeg på "asfaltretreat" som handla om å gå ut i byen og se med et litt annet blikk enn det vi har når vi haster gjennom byen fra A til B. Jeg har jo litt erfaring med å "se" i forbindelse med gatefotografering, men nå var det et visst åndelig aspekt.
Bildet til venstre er fra Rodeløkka hvor kusine Jannicke bor etter at å vendt tilbake til Norge etter mange år i utenrikstjenesten.
Nå er det et par uker - så flyr jeg med Wizz Air (for 550 kr. t/r!) til Krakow.
Denne uka har Heidi hatt høstferie og vi har hatt besøk av Sunniva og Tage. Tage er nå 6 måneder, og har utviklet seg mye siden vi så han sist. Han kan åle seg framover selv om det ikke går så fort. Forrige vi så ham, var han veldig opptatt av å rulle rundt. Nå er ikke det så spennde lenger. Så har han begynt litt med mosede grønnsaker, og vil gjerne spise selv.
Jeg har gått noen turer med han, og det er ganske ok. Han får en tur, de andre litt avlastning og jeg får en tur. Alt på torsdag skal vi til Oslo på Areopagosseminar, så da tar Heidi noen seniordager slik at vi blir en hel uke.
Målet før vi reiser er å få gang på malinga av det ene gjesterommet oppe. Så har jeg endelig fått laget en oversikt over fotoutstyret jeg har stående med tanke på salg. Det er jo ikke utstyr i superklassen, men likevel ganske bra tenker jeg.
Ellers har det vært ganske greie dager etter tilbakekomst fra vandring. Prøver å finne den gode rytmen av praktisk arbeid, studier og bønn.
Jeg Nedenfor står hvordan jeg endte opp med å dele opp etappene på del to av den ca 80 mil lange Camino del norte. Om del 1 står her.
Jeg skippet etappen mellom Colunga og Villaviciosa (ca 15 km), men ellers har jeg gått det aller meste til fots, dvs. ca. 80 mil. Ettersom jeg forholdsvis nylig hadde gått Dovre-Trondheim, kjente jeg at jeg var forholdsvis opptrent, og hadde ellers jevnlig gått mindre turer. Jeg var ganske fornøyd med pakking av sekk. Kunne klart meg med en bukse mindre, men den reine buksa var jo grei å ha på flyturen hjem. Savna headset og et lite nettbrett både til underholdning og nytte. Vannet i min Camelback vannpose tappet fra springen, smakte som vann gjør i Spania, og kanskje man skulle spandert på seg kjøpevann. Plastsmak av drikkeposen blir det uansett. Det var kraner langs veien med ujevne mellomrom. Vaska tøy i vaskemaskin en gang og ellers skylte jeg opp noen ganger. Jeg hadde ikke noe ytterjakke av type skalljakke, men hadde regnponcho til dårlig vær. Den var nødvendig ganske regelmessig. Ellers hadde jeg en tynn fleece. Et par dager var det kaldt om morgenen, men det ble likevel fort varmt. Jeg hadde glemt ladekabel til hodelykta som var ganske nyttig, men batteriet holdt.
Jeg hadde mine Salomon
Størrelse: UK 11,5 / EU 46 2/3 (store deilige sko!) |
Etter råd fra en fotterapeut og med tanke på vannblemmer og smerter på forrige tur, rådet hun meg å legge inn et par med silikonsåler for ekstra demping. Hadde gode føtter. Det som plaget meg om noe var ryggsekken. Den gnagde både her og der, og jeg er usikker på om jeg kunne gjort noe for å unngå det. Det vil si at første 10-15 km gikk greit, men så begynte sekken og plage meg og kreve stadig oftere pause. Av ekstra fottøy (som er nødvendig, hadde jeg flip flops. Kanskje jeg heller skulle hatt sandalene mine med meg. Må ha noen karabinkroker til forsvarlig festing av ting. Safarivesten er god med tanke på alle lommene, likevel lurer jeg på om den bidro til gnagsår i sida og på skuldrene.
Likevel gikk jeg denne etappen 3 dager raskere enn planlagt, og jeg hadde da muligheter for ombestilling med visse kostnader. Det spanske jernbaneselskapet hardynamiske priser, og det kan bli dyrt å vente til siste øyeblikk. Vil tro en bør bestille i alle fall en uke før? Jeg fant ikke ut av ombestilling på den lille mobilskjermen. Så det endte med at det ble gjort i Santiago på togstasjonen, og da ble det en dyr billett. I etterkant ville nok heller brukt spansk innenriksfly. Nå har jeg reist gjennom Spania fra nord til sør noen ganger, og har ikke så veldig behov for det. De fleste pilegrimer tar fly så nærme utgangspunktet som mulig og så fra Santiago, eventuelt at man tar toget inn til Madrid og flyr derfra. Tog er dyrt og lite fleksibelt (men ganske behagelig).
Det er vanskelig å vite hva man orker å gå i løpet av en dag Jeg tenderer vel til å undervurdere meg selv. Det lengste jeg har gått, er vel 35 km. Ikke at det er noe mål å gå veldig langt, men.....
Jeg ser ikke på å gå caminoen som en stor prestasjon, verken fysisk eller på andre måter. Det handler om å reise seg fra stolen og sette den ene foten foran den andre. Og gjør man det tilstrekkelig mange ganger, kommer man fram. Men det er jo likevel en overvinnelse hvis man ikke har gjort noe liknende før. Men ved å lese om andres erfaringer, og prøve på kanskje mindre turer, vil man kanskje våge seg på caminnoen. Personlig har jeg ikke sans for gruppeturer med bagasjetransport, og der man har plukket ut spesielt severdige deler av caminoen.
Neste gang jeg går, håper jeg å gå i ett strekk og ikke dele opp. Det lengste jeg har gått er 17 dager (tror jeg), litt annerledes å gå over 30, eller som noen av dem jeg har møtt, å gå i flere måneder.
Neste vandring? Hva med https://caminoignaciano.org/en/?
Mandag 11. sept
Stavanger Barcelona - Madrid
1150-1450
Jeg tok først tog fra flyplassen, deretter tog videre ca 6 om kvelden. I Madrid rota jeg litt med forstadsbanen, men ankom pensjonatet ca. halv 11 om kvelden. Det kosta 540.- og hadde en super beliggenhet, CH Rayuela (skriv det bak øret)
12.sept Madrid - Villaviciosa
Tidlig opp om morgenen for å finne fra til buss-stasjonen Moncloa. Tok metro fra Gran Via. Fant bussen greit.
Bussen gikk til Gijon, så var det ny buss derfra etter en drøy times venting.
13. september
Hyggelig herberge, tøff gådag, og paradoksalt gikk jeg da tilbake til Gijon hvor jeg hadde vært dagen før. Der traff jeg maratonløperen Jesus, som hadde tenkt å løpe caminoen. Han tok en energidrikk på styrten, og vekk var han.
14. september
Gijon Aviles 25 km
Her ble jeg kjent med to brasilianske jenter, og vi gikk omtrent like langt og bodde mye på de samme stedene. Jeg holdt også en del følge med et polsk ektepar og bror/svoger til disse. De hadde spart opp ferien fra 2022 for å ha 6 uker til denne turen.
Selv om jeg ikke fikk den gode kontakten som ifjor, er det trivelig å få noen kjente ansikter. Mannen bak var en australsk jurist ved navn Mark. Fin fyr som prøvde å få med seg en stor rugbyturnering som gikk på kveldstid
15. september
Aviles Muros de Nalon 22.8 km
Jeg gikk litt seinere enn i fjor, og det er en fin temperatur litt ute i september. De fleste gikk i shorts, ikke jeg, men gikk stort sett med kortermet. Noen litt kaldere dager etterhvert som vi kom inn i Galicia. Noen la inn bading, det følte jeg at jeg ikke hadde tid til. Det er jo et valg man tar, men jeg hadde hatt tid. Hva med Playa del silencio eller andre?
16. september
Muros de Nalon til Santa Marina km 28 km.
Her gikk jeg en del lenger en planlagt, og hoppet da over å stoppe i Cadavedo neste dag. Slike endringer kan man gjøre når man ikke bestiller i særlig grad. Santa Marina var et veldig hyggelig pensjonat. Fikk et dobbeltrom for meg selv, og det var middag i et vertshus rett over gata. Der ble jeg kjent med tre dansker som jeg også traff jevnlig. De var rutinerte.
 |
| Disse to jentene var kosmopolitter, snakket flytende spansk og engelsk, hadde bodd også i Buenos Aires og bodde nå i London. |
17. september
Santa Marina til Luarca 27 km
18.september
Luarca til La Carida 30 km
Det er vanskelig å holde navnene og byene fra hverandre. Heldigvis har jeg en del filmmateriale som jeg skal se på til uka.
19. september
La Caridad til Ribadeo 22,8 km
Før vi kommer til Ribadeo, må vi krysse en bred elv (eller bukt) over en lang og litt guffen bro. Når vi har krysset, er vi i Galicia. Det var et lite herberge med få senger. Det er et offentlig herberge drevet av Xunta Galicia og koster 10 euro. Galicia har tydeligvis satset på herberger og veldig god merking. Milesteinene står tett, og på hver stein står det på meteren hvor langt det er til Santiago. Herbergene var som hovedregel utstyrt med plastmadrasser, ladepunkt, og så fikk man et engangslaken laget av papir som man bredte på selv.
Det er nydelig å gå langs kysten, men det er også slitsomt fordi det til tider er ganske kronglete og går opp og ned. Jeg registrerte at noen av pilegrimene nytta en hver anledning til å bade.
20. sept
Ribadeo til Lourenza 28,6 km
var det fin kveldsmesse. Presten hadde spesielle hilsener til oss pilegrimer. Jeg gikk fram uten å få nadverd, men mottok en velsignelse. Det kjentes veldig godt å være der.
21. sept.
Lourenza til Abadin 27 km
Når jeg skriver meg gjennom disse dagene, slår det meg at jeg knapt husker navnene og stedene jeg besøkte. Det er ikke så rart kanskje. Fra 11.-29. august overnattet jeg på 18 forskjellige steder. Jeg gleder meg til å se gjennom filmsnuttene. Jeg filmet vel mer enn jeg tok bilder. Det var to alternativer denne dagen, og jeg tok den letteste høydemessig. Ganske koselig, men litt kjedelig asfalttråkking.
22. sept.
Abadin til Vilalba 21. km
Ganske lett dag så vidt jeg kan huske. Vil nok huske mer når jeg begynner å jobbe med Gopro-filene.
23. sept
Vilalba til Baamonde 18. km
24. sept
Baamonde til Sobrado do Monxes 32 km
Gikk utenom Miraz, og kjente at jeg hadde hatt et par lette dager, og det var dessuten litt uklarhet om overnattingsmulighetene i Miraz. Sjekka et par steder som var fulle, og endte med å dra til Sobrado do Monxes som drives av cisteniencerordenen. Fantastiske klosterbygninger. Aftensang (vesper) om kvelden.
25. sept
Sobrado do Monxes til Arzua 25 km
Nå var det under 10 mil, og etterhvert mye folk. De siste dagene var lettgåtte og det ble mer og mer kafeer og overnattingssteder. Mange med dagstursekker.
26. sept
Aruza til Monte Gozo 35 km
(stoppa ikke i Pedrozo/Arca som planlagt, men gikk på). Vonde skuldere, men lettgått terreng og jeg fikk litt blodsmak i munnen. Hadde uten problemer gått helt fram, men ønsket å spare den opplevelsen å komme inn i byen til jeg var uthvilt. Vipps så var jeg nesten framme. Monte Gozo har et gigantisk herberge med over 1000 senger. Minna om en militærleir med masse brakker. Der møtte jeg en tysk jente med baby som hadde en slags joggevogn. Lurer på om hun har gått med den langs caminoen. Baby ingen hindring? Jeg kom akkurat på den amerikanske ekssoldaten som var blitt uføretrygdet etter Afghanistan som jeg kom i prat med. Det er mange historier på caminoen
27. sept
Monte Gozo til Santiago 5 km
Startet ca halv 8 om morningen og gikk rett til jernbanestasjonen for å endre billettene. Toget var veldig fullt, og eneste mulighet var å kjøpe en dyr billett på første klasse. Men jeg kunne avbestille Airbnb, så det gikk opp i opp.
Da jeg kom til herberget, var det noe tull med booking.com, men de ordnet plass til meg på et slitent pensjonat i nærheten.
28. sept
Santiago dC til Malaga
Sov dårlig for jeg var redd for å forsove meg. 1. klasse er ikke noe å bruke penger på (hvis man ikke må). Gode seter, men ikke en gratis kaffekopp en gang. Jeg hadde imidlertid med meg mat.
I Madrid ankommer man Chamartin (og for min del nesten en time seinere enn planlagt). Så må man finne plattform for lokaltog (Cercanias) for å komme seg til Madrid Atocha som har mer sør- og østgående tog), og jeg rakk mitt Malagatog med et nødskrik (dvs. 5 minutter).
Selve katedralen er overfylt av pilegrimer og turister, ikke noe man få ha for seg selv. Ikke at man skal sammenlikne katedraler, men det var mye finere å få besøke Nidarosdomen.
29.sept
Bonusbillettene er ganske snille med tanke på bytting forutsatt at det er ledig plass. Dessverre kunne jeg ikke få billett på lørdagen, så det ble ettermiddag/kveld hos Einar i Mijas)
Retur fra Malaga kl 11 ankomst 1805 via Oslo
En hendelsesløs flytur, kjedelig å sitte 4 timer på fly. Jeg hadde smurt noen skiver hos Einar, og klarte meg til jeg var på Gardermoen.
