Pedrouzo til Santiago de Compostella - "to let go"

Det var jo bare en kort tur, ca. 20 kilometer. Det var fortsatt halvmørkt i åttetida, og for første gang dryppet det fra himmelen. Folk stilte i varierende grad av regntøy. Som ellers litt småkupert, men på dette strekket var det rett og slett ganske mye folk. Litt frokost etter en time, så videre, og endelig - fra en høyde kunne jeg så kirkespirene i Santiago.

Høyden der man for første gang kan se Santiago og katedralen

Jeg bor fortsatt på albergue, og det er en hyggelig gjeng som satt og prata rundt ett bord da jeg kom inn i femtida. Ut på nytt for å rekke messen halv 8, men i morgen skal jeg stille mye tidligere slik at jeg kan få med litt mer av det som skjer. Da skal jeg over i en Airbnb-leilighet, jeg skal hente kofferten, og jeg må stille meg i kø for å få pilgrimsdiplomet ("compostelaen")
Et uttrykk jeg har møtt på flere ganger når jeg spør hva folk har fått ut av caminoen, så sier noen at det har handlet om "to let go". En  fyr fra Malaysia (som hadde gått over 800 kilometer) og en jente fra Canada har gitt uttrykk for en filosofisk holdning til det å dra på caminoen. Jeg lurer på om jenta antyda om at det handla om å bli ferdig med et forhold? Gutten mer om å si opp jobben, løsrive seg fra materielle ting. Å få en ny start? Det er altså mer enn å utfordre seg selv fysisk eller ha fine naturopplevelser.

Kanskje jeg kan avslutte med et dikt av Erik Bye:

Pilgrimssang

av Erik Bye (1926-2004)

Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav,

så søker vi de gamle, glemte stier

som hvisker mellom steiner under kratt og lyng og lav,

og kanskje kan vi høre vi hva de sier:

Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå,

mot mål som vi kan ane, men aldri helt forstå,

og stien må vi alle gå alene.


Men ennå lever drømmen om et fjernt og hellig sted

langt bakom svarte berg og svidde sletter,

der hjertet kan få visdom og hver sjel finne fred

og lønn for våre hvileløse netter.

Nå dages det i dalen, det tindrer over tind.

Det går en pilegrimssti gjennom hvert menneskesinn,

og stien må vi alle gå alene.




-----

Kanskje Erik Bye har gått pilgrim?