Det er antakelig en nesten dagligdags foreteelse for en veterinær å avlive dyr. Han slo fast at det vi tenkte det var best for pusen vår, selv om jeg spurte meg selv, kunne den ikke levd litt til? Han mente dyreeiere plagde seg selv og dyret ved å stadig utsette en vond og vanskelig avgjørelse.
Jeg satt med Cleo i fanget mens veterinæren satte en bedøvende sprøyte. Cleo ble ganske slapp og det var så vidt jeg kjente at hun pustet. Veterinæren gikk ut og jeg fikk gråte og sørge mens jeg ventet på at han skulle sette den endelige sprøyten. Den ble satt i hjertet, og pusen vår døde momentant. En følelse av sorg og skyld. På en måte var det godt å selv ta hånd om kattekroppen. Jeg tror Iben vil lage en slags gravstøtte.
Idag har vi besøk av Hugo. Han skal overnatte. Imorgen skal vi inn til Stavanger og se på det nye barnebarnet til Henrik og Eva Mari. Liv og død.
Om Venus: http://digitalespor.blogspot.com/2010/09/venus-min-beste-pus.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar