Travelhet og stillhet

 Christopher Jamison (benediktineren) skriver en del om travelhet. -det virker som det er et ukjent fenomen blant benediktinerne i motsetning til jesuiter som er mindre kontemplative og mer engasjert ute i samfunnet om jeg har forstått det rett. Jeg skal forsøke å analysere mitt eget tempo. Heidi og jeg skal gi hverandre en tidebønnsbok til jul. Kanskje det kan skape mer følelse av ro? Eller blir det bare mas av å forsøke å rekke de ulike tidspunktene for bønnene?

CJ skriver også om det å ha indre stillhet eller indre ro? Det å skru av unødvendig støy,  vi legger jo gjerne på et slags teppe av bakgrunnsstøy som f. eks. radio eller musikk. For å dempe indre uro?

"En buddistmunk sa til meg, stillheten vil lære deg alt"

Trening i stillhet - "ramme inn dagen i stillhet". CJ anbefaler 30 min morgen og kveld

15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige:

«Hvis dere vender omog holder dere i ro, skal dere bli frelst.

I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Men dere ville ikke.

Ferming - som tilskuer

 Igår, 3. søndag i advent ble fire personer tatt opp i St. Svithun menighet, og det er da folk som har gått på det samme troskurset som meg. Dette var en ganske høytidelig greie. Man forventes å følge undervisning, skrive et brev til biskopen i Oslo om hvorfor man ønsker å bli katolikk, gå til skriftemål før man er med på ferming hvor man som det heter "blir tatt opp i kirkens fulle felleskap". De fire ble kalt fram og hver og en måtte høytidelig bekrefte at de de ville bli en del av den katolske kirke, og - jeg er ikke helt sikker på formuleringen, at de trodde på og ville følge kirkens lære. Etter å ha sagt dette, ble de salvet, ble omfavnet av presten og bedt for. Etter at fermingen var slutt, var det nattverd, og alle de fire var de første til å motta denne, de knelte ned om mottok brød og vin. Det er noe svært høytidelig ved både dåp og ferming som folkekirken på ingen måte kan matche.

Jeg måtte sjekke hvordan man blir medlem av folkenkirken/den norske kirke.

"Dersom du ønsker å bli medlem av Den norske kirke, men ikke er døpt, bør du ta kontakt med presten i menigheten der du bor. Det er dåpen som gir medlemskap i kirken.

Den som er døpt, men ikke står som medlem i Den norske kirke, kan logge seg inn gjennom ID-porten for å registrere innmelding. Innmelding i Den norske kirke forutsetter at du ikke er medlem av noe annet trossamfunn.

Dersom om du er døpt i et annet kristent kirkesamfunn trenger du ingen ny dåp for å bli medlem i Den norske kirke. Du kan melde deg inn i Den norske kirke selv om du tidligere er utmeldt av denne kirken."

Ferming

 

 

Salige er de rene av hjertet - om lykke av benediktinermunken Christopher Jamison

 Boka Lykke Klostervisdom for et godt liv av Christopher Jamison har ligget i bokhylla en god stund. Jamison er en ganske berømt abbed, ikke mist fordi BBC lagde en slags klosterrealityserie der fem "vanlige" menn fikk prøve å leve etter Benedikts regler i 40 dager. Ietterkant av dette har Jamison skrevet to bøker og dette er den andre. Den første boka heter Finding sanctuary Monastic steps for Everyday life, og er vel på mange måter i samme gate. Kort kan man si at bøkene handler om hvordan leve et åndelig liv eller om det indre åndelige livet. Boka er utfordrende. Idealet som framstilles er å leve et ganske så disiplinert åndelig liv der man foruten åndelige rutiner ikke skeier ut i matveien eller lar kroppen forfalle. 

Bokas tittel kan få en til å tro at dette er en slags selvhjelpsbok for ulykkelige mennesker. Det spesielle er at den henter sine "råd" fra ørkenfedrene og mødrene og ikke minst fra Benedikt fra Nursia som levde på 500-tallet.  Hans regler kan man langt vei er aktuelle livsråd for moderne mennesker.

På en måte kan det virke som om boka har en ganske krass og negativ vinkling. Etter å ha skrevet om "de rene av hjertet" skriver han om tanker som kan feste et grep om oss, og han bruker uttrykket "demoner." om disse tankene

De ulike typer tanker er

1. acedia - åndelig latskap eller dødt åndelig liv

2. fråtseri

3. lyst og begjær

4. grådighet

5. sinne

6. tungsinn 

7. forfengelighet

8. hovmod

Jamison mener så vidt jeg kan forstå at dette er livsprinsipper som gjelder alle mennesker, men at katolikken vil få styrke og hjelp ved å regelmessig besøke messen, ta i mot nattverd og gå til skriftemål. Poenget er at en hver negativ handling som vil føre til ulykke for en selv eller andre, starter i hodet.  Det er forøvrig interessant at han flere ganger viser til prinsippene for AA, anonyme alkoholikere med deres "regler". Jeg tror ikke Jamison bruker begrepet dødssynder, men  for å sitere Store norske:

Pave Gregors liste inneholder følgende sju dødssynder:

1. hovmod (inanis gloria eller superbia)
2. grådighet (avaritia)
3. utukt (luxuria)
4. misunnelse (invidia)
5. fråtseri (ventris ingluvies eller gula)
6. vrede (ira)
7. latskap (tristitia eller acedia)

De sju dødssyndene kan forstås som tilbøyeligheter til å begå syndige handlinger som fjerne mennesket fra Gud. I middelalderen ble de sju dødssyndene forbundet med djevelen og demoner. Selv om mennesket i kristen teologi anses for å være syndig av natur (jamfør arvesynd og syndefallet), trodde man at demoner kunne angripe sjelen og gjøre mennesket mer tilbøyelig til å begå alvorlige synder.

Lys i desember =g november og sikkert langt ut i februar)

 Julelysene begynte å dukke opp alt i november. Brynebyen (komunen) var tidlig. De har i tillegg til en stor lysportal hengt opp  lysende røde hjerter. Nå har naboene i gata fulgt på med stjerner og strømeffektive ledlyslenker. Er det ikke koselig med lys? Vårt foreløpig mørklagte hus kan kanskje sees som en liten protest mot alt dette overveldende lyset. Jeg har vel egentlig kommet til at jeg setter pris på den naturlige nedstengingen av lyset. Mørket legger seg ømt .som en kåpe over oss. Så, gjennom advent går vi mot lyset, sakte, gradvis.