Baracoa

Selv om jeg ikke får lagt dette ut før på fredag (da jeg forhåpentlig viser godt plassert i en lenestol på Hotel Parque Central), så kan det passe å blogge litt fra Baracoa.

Det var ikke spesielt lett eller behagelig å komme seg hit, må jeg jo si. Bussen gikk 6 om kvelden, og var framme halv ett om ettermiddagen. Jeg trodde jeg hadde et dobbeltsete for meg selv, men måtte dele det, ok, man sover litt, så stopper bussen halv tre hvor man nytter sjansen til å gå på do (her må man holde seg for nesen), så kjøper man et rundstykke med skinke og ost og håper man ikke blir matforgiftet) og så humper bussen videre i den cubanske natten. Advart av Inger og av reiseguiden hadde jeg med et badehåndkle jeg brukte som teppe for de kjøler ned bussen ved hjelp av airconditionen. OK, man kjører gjennom Cuba, men uten egentlig at man får sett så mye på første strekket for  det er mørkt kl sju om kvelden. Så virker det som om buss-sjåføren har relativt god tid, spesielt på siste del fra Santiago til Baracua, for han stopper stadig vekk for å snakke med kjente, for at vi skal få handle kokos og clementiner.

Så blir jeg da hentet av en av Ingers kjente, han er kunsthåndtverker, og han tar meg med hjem til seg. Så er det kyssing  på begge kinn av kvinnene og svette håndtrykk med mannfolka, og disse har også bestilt overnatting for meg. Her har jeg spist godt og snakket hyggelig med verten. Så er det som i andre byer, at man stadig vekk jages av folk som vil tjene noen kroner, og det trengs. De som er offentlig ansatt  (lege, lærer osv) tjener noen få hundrelapper i måneden. Kunsthåndverkeren traff jeg på i dag, og han ville gjerne hjelpe meg å kjøpe noen sigarer. OK, da hjelper jeg noen, så får vi se om de blir beslaglagt i tollen når jeg skal reise ut. To kvelder her har jeg vært på Casa del la Trova der en slags lokal versjon av Buena Social Club gir til beste sine hits. Jeg har hevet meg ut i dansen, og fått skryt og anerkjennelse for mine moves. OK, gøy har det vært, jeg holdt ikke ut så lenge i går, for publikum ble ganske sigene (folk kjøper gjerne en flaske brennvin som de drikker bar, og villig deler).

I  natt kjente jeg at jeg hadde vært i sola i går. Jeg besøkte en av de flotteste strendene på Cuba (linje med  strendene jeg opplevde i Costa Rica) . Tenk deg Orrestranden, pluss på en del palmer, pluss på med vann som holder 26 grader og pluss på med folk som jevnlig kommer innom for å tigge eller selge.   Det var ganske langt fra Baracua, noen og tjue kilometer på kjerreveier (til dels), og jeg spleisa på taxi med to kjekke østerriske jenter, så hadde jeg selskap – og så passa vi på bagene til hverandre mens vi var i vannet).

I dag har jeg en rolig skrivedag og pleier solforbrenningen, jeg har vært i en lokal brukskunstbutikk for å støtte mine venner her, og jeg har brukt ca 1 time på å få ut penger fra banken (jeg var litt redd for at jeg skulle strande her, for ikke har de minibanker, men VISA-kortet virket, og selv om gebyret var ganske horribelt, så kan jeg nå både kjøpe buss-billett og betale hotellet, betale svartebørssigarene osv.)

Ok livet her er en lucha, en kamp, ikke for meg, men for cubanerne. Jeg skal få sjøkreps til middag (gleder meg allerede), mens de trikser, mikser og fikser. En av Ingers venner er lege. Jeg ble ganske nedstemt av  å høre hvordan det var. Ikke er det melk, ikke har de råd til melk, de har sine luselønner, og jeg så at hun var ganske deppa når vi snakket om dette. Hun jobber for øvrig med gravide kvinner. En eks-matematikklærer jeg snakka med, fortalte at tusenvis av lærere forlot lærer yrket for for eksempel å kjøre sykkeltaxi. Kan man tenke seg?

I morgen skal jeg på en lite ekskursjon tror jeg, jeg kan liksom ikke reise herfra uten å se litt mer av severdighetene. El Yunque heter det, og man skal da klatre litt opp i høyden, og det skal være en ganske svett tur, men naturskjønt.

Men nå er det tid for lunsj kjenner jeg. Spent på hva det blir.

…

Det ble veldig godt, like godt som det ble dårlig dagen etter. Så ville mannen til Yandris gjerne hjelpe meg med å kjøpe sigarer, så jeg ble med han en kveld, og endte opp med en kasse som jeg håper jeg får gjennom tollen, videre at det er noen som er glade for få kubanske sigarer. Jeg tok med han en liten tur for å ta et par øl, og det var litt rørende hvordan han takket etterpå, for det var jo noe som han aldri hadde råd til. Jeg stakk innom dagen etter før bussavgangen med noen sedler, for meg lite, for dem 1-2 månedslønninger.

……..

Jeg er tilbake i Havanna, bussen kom fra ca 0800 om morgenen, og jeg har jo trening fra lange bussturer etter hvert.  Denne var på 18 timer. Viazulbussene har skikkelig aircondition som de liker å bruke, man blir rett og slett nedkjølt, men jeg var advart og hadde noe å ha på meg/over meg.

Nå er jeg på nytt innlosjert i Vedado, og jeg er på nytt installert på Hotel Parque Central for å skrive litt.

Det blir forholdsvis travelt i neste uke, drar til Bergen på mandag kveld – kurs for Kristne friskoler på tirsdag, torsdag kveld møte/middag med Universitetsforlaget, fredag tidlig tidlig fly for å holde kurs for norsklærere på Akademiet. Så blir jeg over til lørdag for å feire far.

Imellom må jeg oppdatere meg på hva som har skjedd på jobb, og så har jeg tre stykker i huset som skal opp til ulike eksamener, og jeg vil gjerne hjelpe og coache alle tre.

Fredag 28.10.2011

Jeg har hatt en ganske fin uke, jobbing fra 0730 til 0900, frokost, 30 minutters gange til Hotel Parque Central, jobbing til halvtolv, lunsj, litt mer skriving (deilige stoler og WIFI til 50 kroner timen), så en eller halvannen time hos Roxana.

Jeg havnet for øvrig i en arbeidskonflikt, i går sa Roxana at det var siste time, hun hadde sagt opp, og da jeg traff henne i dag for å gi henne tipset jeg hadde planlagt, fortalte hun om sine vanskeligheter, og at av de 10 pesosene jeg betalte per time fikk hun bare 3. Men vi hadde en hyggelig kaffe i dag, hun var opptatt av at politiet ikke måtte se at jeg gav henne penger, og hun ba meg kysse min kone fra henne, og vi var vel forlikte, og selv om jeg ikke kunne redde henne økonomisk, hjalp det sikkert at hun fikk et lite håndslag. Så neste gang jeg kom, måtte jeg møte familien hennes osv.

Etter dansetimene har jeg stort sett gått til Hotel Inglaterra for å ta en øl, så har det vært det par kinoer, Club Chevere (der jeg danset med en fra Vigrestad) osv. på kvelden.

Nå har jeg lagt ut en prøvetekst fra det nye bokprosjektet, er spent på hva folk tenker om det. Nå om et par timer stikker jeg av gårde med nattbuss til Baracua, har investert i en ryggsekk, lite håndterlig med skuldervesken med tanke på strandturer osv i Baracua, det ser ut som et skikkelig tropisk paradis med kritthvite strender osv. Kino ja, ia går se jeg La Mision, The mission, om jesuitter i Uruguay/Paraguay med Robert de Niro og Jeremy Irons i hovedrollene (jeg har et spesielt forhold til Jeremy Irons etter av jeg så Return to Brideshead på slutten av 70-tallet (?)

Hva koster ting her?

Jeg har en del ganger spist på Jardin del Oriente, i dag betalte jeg 5,30, dvs 30 kroner for en Daquiri, en øl og hovedrett. Der går det cubanere, går man på et typisk turiststed koster det det dobbelte. Taxi, 30 kroner for å komme seg til byen. Jeg handlet bøker i dag, 5 bøker på dårlig papir, men prisen, 18 kroner til sammen! Kinoen i går, et par kroner? Cuba har ikke mange aviser, Granma, 20 centimos, deler man 6 kroner på 23 og så ganger med 0,20 får man prisen, ikke mange ørene.

Onsdag 26. okt 2011, Havanna

Onsdag

Etter tips fra en norsk medstudent, har jeg innlosjert meg (på dagtid) på Hotell Parque Central. Der kjøper man WIFI-tilgang, og selv om timeprisen er høyere enn her i casaen, så er det rimeligere og raskere, fordi jeg kan koble meg på og av. 5 timer koster 35 CUC, altså litt over 200 kroner.

Så her har jeg sittet og skrevet og rettet. Så jeg har ruslet ned, eventuelt tatt sykkeltaxi deler av veien ned til Habana Vieja, og installert meg der i en god stol. Så har jeg øket salsadosen til 90 minutter hos profesora Roxana i Casa del Tango. 

Her forleden var jeg ute på en lang spasertur (skal innrømme at jeg gikk meg vill til tross for kartet jeg hadde med), men fant bussstasjonen til Viazul, fikk kjøpt bussbillett, 66 CUC til Baracua, og der har jeg fått mail fra kollega Ingers venner om at de tar meg i mot på når jeg komer. Jeg har registrert i avisene (Granma) at det er uvær på vei, og mine verter spurte meg i går om jeg hadde fått det med. Hurricana eller tropisk storm kan være ganske heftig, og i verste fall kan jeg bli værfast.

I kveld er det Chevere – salsaklubb i Miramar, skal møte noen norske der.

Havanna 17. oktober

Noe som er veldig bra, er at man som turist  og som cubaner også, generelt føler seg grunnleggende trygg i forhold til ran og overfall. I Boliva og Costa Rica var det mange steder utenkelig å sette seg på en fortausrestaurant med pc’en. Det kan man her, og det er ingen ”nogo” soner selv om byen med sine ruiner og nedfallsbygninger kan minne om et apokalyptisk landskap.

Dagen startet ganske rolig med litt diverse skriving og lesing, så var det dags for salsaprofessor Roxanne i Casa de tango kl 1300. Det var veldig moro, det var mye Eso og hi five, og smil og skryt. Sjefen  i huset mente at jeg hadde fått den beste læreren. Så planen der er å ta en time hver dag. Det koster 10 CUC, altså 60 kroner timen, så det kan man jo stå i med. Så spiste jeg middag i Hotel Colina rett over veien før jeg dro på kino og så en film som var på fransk, italiensk og engelsk med spanske undertitler. Filmen het Copiacertificada med Julie Binoche og William Shimell. Mye dialog og ganske smal. Etter filmen dumpa jeg innom katolsk messe (det viste seg at kirken lå ved siden av kinoen) – så ble det litt skikkelig søndag også.

Nå sitter jeg og ser på Panamerikansk mesterskap som minner om et slags miniOL med Latinamerika, USA og Canada.

Heidi melder at far underholdt i Eva Maris 50-årsfeiring med sang og tale, og det hadde vært en kjekk helg. Så kommer Sunniva hjem fra New York i morgen.

Ellers har jeg en uke på Avancado-nivå som begynner i morgen, spent på det, så kommer Solveig fra Sandnes på tirsdag/onsdag – så får jeg litt selskap. Neste uke igjen kommer det flere nordmenn som jeg har avtale om å møte. Ellers klarer jeg meg rimelig godt alene.

Nettet er saa treigt at jeg har gitt opp aa laste opp bilder foreloepig, men de kommer!

Havanna loerdag 15. oktober

Jeg skal kommentere en NKS-besvarelse som jeg lastet ned i går, men det er jo mye kjekkere å blogge litt, dvs. jeg får ikke lagt ut før i morgen, det koster dyre 5 CUC (konvertible pesos), og slik det framkommer i nettbanken, vil det nå si ca 6 kroner per CUC, altså 30 kroner for en time, og det er med 50% rabatt i og med at jeg snylter på vertinnens maskin. Akkurat nå regner det, og det er jo ikke så rart ettersom oktober regnes både som regntid og tid for tropiske stormer (det siste har jeg ikke sett noe til foreløpig). Cubanerne er ganske oppdatert på kultur, ikke minst på film, og kinobillett koster er par kroner (her betaler man da gjerne med såkalte ”moneda nasjonal”. 25 nasjonale pesos er en CUC. Så i går så jeg Cinema Paradiso, en nydelig film som jeg selvfølgelig har sett før. Kinoen kjører en rerun med filmer der EnrioMorricone har laget musikken. Flott! Utenlandske filmer kjøres med stort sett med spanske undertitler. Så i går lærte jeg både italiensk og spansk.

Læreren jeg har, gav oss en test i dag, så delte hun ut noen gruppeoppgaver, og kl 10 – så var den dagen ferdig. Hun virker ganske lavmotivert, men hun sa imidlertid at min anmodning om å flytte opp i ”avancado” var innvilget. Så får jeg kanskje kjørt meg litt mer. Jeg dro så hjem i titida etter en hyggelig prat med tyske Christian som hadde norsk kjæreste og som gjerne ville ha meg med på ”pool-salsa” om ettermiddagen, men jeg hentet kamera og spaserte til byen. Bussene er helt overfylt, og jeg har ikke satt meg inn i hvor de går hen. Systemet er at man først vet hvilket nummer det er på bussen. Når man kommer så står det kanskje 20-30 og venter, så roper man”El ultimo de numero 220”? (Hvem er sist i køen til buss nr 220?). Da er det litt fristende å hoppe inn i en taxi. Fra Vedado til Habana Vieja, gamlebyen, trenger man ca 20 minutter å gå. Det er varmt, lufta er dårlig. Forurensingen ligger tjukk over Habana Central og Habana Vieja (noe bedre i Vedado). Dagens første kulturelle innslag var et besøk på revolusjonsmuseet. Og det var akkurat slik museum i forholdsvis fattige land ofte er, en skikkelig amatørmessig framstilling av revolusjonens helter med plakater med tildels uleselig skrift, diverse relikvier, fyllepennen som NN brukte i 1955, skjorta til revolusjonshelten som ble hengt av Batistaregimet i 1957, en mynt som Fidel hadde i lomma da han var i Sierra Madre osv.

Så fant jeg en ”eggeskall-taxi”, en slags scootertaxi som kjørte meg hjem for 3 CUC. Men først måtte jeg stå i bankkø, også der var det det samme køsystemet, ”Hvem er sist i køen?”. Kubanere står utrolig mye i kø, så det er jo et fornuftig system, man står da ikke nødvendigvis etter hverandre.

I kveld skal jeg på Casa de musica, der man hvis man er heldig kan få oppleve live de virkelig store salsastjernene.

Lørdag

Jeg skal innrømme at kvelden på Casa de musica ikke var det helt store, veldig høy lyd og plagsomme og pågående jineteras (prostituerte), men jeg hadde en hyggelig prat med en israeler, hørte litt musikk og så på et show, og forlot stedet i forholdsvis godt humør i ett-tida. I dag er det en stor kubansk stjerne som skal spille der, Pupy, men med tanke på gårsdagen tror jeg at jeg står over før jeg har med meg eskorte. Ellers er det tydeligvis en del europeiske middelaldrende kvinner som reiser ned og får seg en jinetero, har sett noen eksempler på det.

I dag har jeg hatt en super arbeidsøkt på en fortausrestaurant, tatt masse bilder, og besøkt Casa de tango. Der skal jeg i morgen også for en privattime i salsa. 10 CUC koster det, og hvis det er bra så tar jeg noen timer der framover.  I dag har det vært ganske vått, ulempen – det er vått, fordelen – det er ikke fullt så varmt. Akkurat nå sitter jeg og venter på pc’en, klokka er halv seks. Jeg regner med at Eva Maris feiring vel nærmer seg slutten, varme tanker til deg, svigerinne!

Cuba 1

Det er torsdag morgen, og jeg sitter på terassen i mitt casa particual høyt oppe i Vedado, en bydel ca 20 minutters gange fra  gamle Havanna, Habana vieja. Jeg venter på å bli servert frokosten. Jeg har ganske god plass, to rom og bad, og for herligheten betaler jeg 26 CUC, det vil si såkalte konvertible pesos, som da vil si 150 kroner dagen. Det er sikkert mulig å finne noe mye billigere, men jeg bor et steinkast fra universitet, Calle L nr 502, vis a vis Hotel Colina (jeg skriver det  så jeg husker det selv seinere. Det er bra nesten på alle måter, men ta med myggspray, det er mye mygg ute og inne.

Her er det ikke Internett i form av wifi eller fiber, men vertinnen har ordnet seg dette på en eller annen måte (tror hun låner konto av en venninne som er gift med en russer, utlendinger har nemlig lov å ha internett), og jeg har da bestilt ”lån” av hennes maskin annen hver dag slik at jeg kan følge litt med, rette for NKS og ellers holde kontakt med omverdenen. Vi klarte ikke å koble min mac, heldigvis  hadde jeg en minnepinne, så det går på et vis.

Folk er fattige, og er generelt utrolig pågående og det vi vil oppfatte som ”frekke”. De innleder gjerne en hyggelig samtale, men det går raskt fram at de gjerne vil ha støtte til etter eller annet, som for eksempel historiestudenten Angel som tok kontakt med meg da jeg virra rundt utenfor universitetet, det viste seg nemlig at mandagen var en nasjonal fridag (feria), jeg tror det hadde med at man feiret frigjøring av slavene m.m. Uansett, Angel, viste meg litt rundt, tok meg med på en kafe der vi smakte noen glass med Negron, veldig godt, men så kom han ganske raskt til poenget, om jeg kunne støtte han med det ene og det andre, han kunne også formidle sigarer (noe cubanere tror vi gjerne vil kjøpe). Ok, jeg gav han 10 konvertible pesos, noe han uttrykte at han syntes var ganske kjipt. Men slik er det hele veien. Jeg satt på en restaurant, og da var det en søt jente som gjerne ville snakke med meg, hun jobbet som negledekoratør og som prostituert. Og slik er det hele veien.  Folk gjør det de kan for å overleve, og det er de tøffe, frekke og dem med kontakter som klarer seg sånn nogenlunde. De jeg bor hos, har jo typisk gjort det. De har et digert hus her i Vedado, har to Ladaer parkert i oppkjørselen, og tjener gode pesos på at de har et offisielt godkjent Casa Particular. Men til tross for mas, er Cuba et land som passer godt på turistene. Det er jo mye politi her også!

Ellers har jeg vært noen dagen på universitet, noe jeg synes har vært ganske middels,  så jeg har kutta ned fra 3 til 2 uker der, så forsøker jeg å finne en som kan gi meg noen privattimer den siste uka i Havanna. I dag gikk strømmen, noe som skjer ganske ofte, og da blir det veldig varmt i klasserommene.

Ellers var jeg på Club Chevere i går, ikke veldig lenge, bare et par timer, men jeg fikk brukt mine salsasko, og rakk å bli svett før jeg forhandlet taxipris hjem (pirattaxiene stod laina opp utenfor), denne klubben lå i Miramar, et stykke utenfor selve byen).Jeg tar taxi ganske mye – taxisjåførene vil helst ikke bruke taxameter slik at de kan bestemme pris selv og putte pengene rett i lomma. I dag var det en som litt overraskende insisterende insisterte på at jeg skulle bruke sikkerhetsbelte.

Ellers dumpa jeg innom den store kirkegården, og det var en opplevelse, liker alltid å se på kirkegårder når jeg er ute og reiser. Det er spesielt en grav som er berømt, en ung mor som fikk helgenstatus. Amelie het hun, og hun er en slags helgen for alle som er/skal bli mødre.

Det mest positive foruten at det er veldig kjekt å oppleve Cuba, er at jeg har hatt ganske god tid til å jobbe. Det er visse ulemper og fordeler med å ikke ha Internett til en hver tid,  jeg lasta ned en del bøker på iPaden, og jeg jobber med diverse bokprosjekt og opplegg som delvis skal  testes ut på skolen, og delvis skal inn i det jeg håper skal bli en bok eller to.

Planene ellers, jeg skal møte noen norske to påfølgende onsdager, på Chevere. Jeg har rukket å besøke Jorunn Jaatten Sels bibliotekarvenn i går (så det er gjort), jeg har lyst på et par dagers luksus i Varadero  (karibisk paradis – all inclusive) et par timer nord for Havanna, så er planen å dra til Trinidad, Santiago og Baracoa. Da tar jeg tog (til Santiago de Cuba) og ellers så er det noen busser (Viazul) som visstnok funker brukbart. Slik er planene.

Ellers gleder jeg meg over at Odd C har fått tilsagn om husbanklån. Det heter riktignok i tilsagnet at han frarådes det, men jeg tror det vil gå veldig greit.

Svart september

Klokka er sju om morgenen, og det er søndag. Grunnen til at jeg sitter oppe, er at Tore, Stian og jeg skal spille golf, og jeg skal plukke opp Tore på Bogafjell.  Og ute er det ganske svart. Ingrid har flytta ut for et par uker siden, Odd Christian kjøpte leilighet i går, dvs. den er ikke ferdigbygget - innflytting først i mai. Så får han spart litt penger.
To uker til Cuba, det har vært litt klatt med visum, men nå er søknad sendt, og jeg håper det ordner seg selv om jeg er litt sein.
I går - typisk slutten av septemberaktivitet, hagemøbler inn i lekehytta, det samme med blomsterkrukkene. Høyttrykkspyling av verandaen - fiksing av sykler, litt jobbing og litt vm-sykling på tv.

Forrige helg var Heidi og jeg i Bærum, far hadde lagt seg inn på sykehuset pga angina. Vi fikk besøkt ham på sykehuset. Så fikk vi feira Eva Mari lite grand - hun fylte 50 sist mandag. Ellers er planen å ta ny tur til Bærum i november - da skal jeg holde kurs, så det passer bra.
Bokskrivinga har ligget på meg  - men jeg har ikke hatt særlig overskudd.
Planen er å skrive ganske mye på Cuba - der er det ikke Internett, men det er kanskje greit?