Det er mange steder jeg kunne hatt lyst til å stoppe når vi har sust forbi i turbussen, f.eks. da jeg kjørte fra Tortugero til San Jose igår. Vi kjørte gjennom "bananland, og passerte blant annet forbi en liten hytte, nærmest et skur, og på den rosamalte døra stod det med store røde bokstaver "Gud er kjærlighet", det gjorde inntrykk på meg. Livet som bananarbeider kan ikke være mye å skryte av sett med norske øyne. Hva var det som denne familien ønsket å takke for og vitne om? På hvilken måte hadde de opplevd Guds kjærlighet på en så overveldende måte at de ønsket at alle som kjørte forbi og alle som hilste på skulle bli minnet om dette? Jeg skulle gjerne snakket med disse menneskene, jeg tror de har noe jeg kunne lære.
1 kommentar:
Fint.
Legg inn en kommentar