Salar de Uyuni

Jeg dro opp til byen torsdag kveld for å ta nattbussen til Uyuni. Pga få passasjerer hadde jeg blitt flyttet over til et annet busselskap, og hadde mistet plassen ved midtgangen (essensielt når man har lange bein og skal kjøre nattbuss 11 timer). Det var til å begynne med godt og varmt i bussen, så varmt at jeg sparket av meg joggeskoene. De sklei forover i bussen, noe jeg skulle angre på da temperaturen i bussen hadde kommet under null, og jeg rett og slett frøys som bare det. Jeg testet dessuten hvordan man går på en trang bussdo i stummende mørke samtidig som at bussen svinger og hopper. Det var et bare delvis vellykket eksperiment viste det seg seinere. Ellers var busspassasjerene en miks av turister og bolivianere. Jeg mener forøvrig at det skal gå buss med senger. Jeg hadde "semicama", dvs. et sete som kan legges ned en del.
Vel - vi kom fram i halv sjutida. Medpassasjerene hjalp meg å finne joggeskoene (jeg hadde fantasier om at de var stjålet). Utenfor bussen ventet ulike turoperatører. Jeg valgte Cristal fordi damen så snill og hyggelig ut. Så var det å spise Desayuno Americano (amerikansk frokost), og vente på at turen skulle starte halv 11. Sjåføren kjørte tildels som et svin, og han ville sikkert ta det som en fornærmelse hvis noen tok på seg sikkerhetssele så det gjorde ingen.
Salar de Uyuni er en slags saltørken, enormt stor. Utgangspunktet har vært en sjø som delvis har fordampet og etterlatt en enormt saltlag. Bildene taler for seg selv. Flott tur som startet med besøk på jernbanekirkegården med hyggelige medpassasjerer fra Frankrike, Argentina, Nederland og Japan (og Norge). Kyllinglunsj var inkludert i prisen på usle 130 bolivianos ved øya med alle kaktusene.
Før jeg dro tilbake med returbussen kl 2000 kjøpte jeg lommelykt med tanke på nattlige dobesøk i mørklagt buss i full fart. Jeg fikk et dobbeltsete for meg selv, og jeg tok på meg alt jeg hadde av tøy. Det ble en helt ok retur. Så hadde jeg en god time før volontører og studenter tok buss til El Alto for å være med på en Aids/HIV-aksjon. Skoler/klasser hadde laget innslag for å skape bevissthet rundt kjønnssykdommer og Hiv/Aids. Det var morsomt og flott å se på.
------
Ellers fikk jeg mail fra forlaget om at de tenker seg digital utgivelse, ikke papir, noe jeg vel ikke er helt begeistret over. Men jeg må høre mer om hvordan de tenker seg dette. Jeg har foreløpig investert kanskje 150 timer i prosjektet og ønsker selvfølgelig å få det i havn på en ok måte. Jeg vil imidlertid ikke bruke mer tid før vi har skrevet kontrakt. Ellers har jeg både plan B og C.
Nå har jeg igrunn hatt to flotte reiser, og jeg vil vel ta det noe mer med ro her utover at jeg har avtalt sykkeltur med noen av de andre på Casa Alianza neste lørdag. Så får vi se hva som skjer.