Jeg hadde meget loes mage natt til idag, og lurte om i det hele tatt var mulig med en busstur paa fire og en halv time, men imodium-tablettene til Arne gjorde under. Det kjennes ut som om jeg aldri skal paa do igjen - vel, nesten.
Bussturen var en noe spesiell opplevelse ogsaa hvis en ser bort fra magen, sjaafoeren kjoerte i utgangspunktet ganske rolig og sivilisert, foer han bestemte seg for at naa var det slutt paa aa ligge og lusekjoere. Stadig villere forbikjoeringer med en gammal treig buss, baade foer og etter svinger. Foer vi svingte inn i rastafarilandsbyen Puerto Viejo. Arne og jeg er antakelig ganske slitne etter intense dager i San Jose med dona Carmen slik at vi brukte de foerste timene i det caribiske paradiset paa aa ligge strekk ut i hver vaar dobbeltseng med paafoelgende deilig varm dusj!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar