Hjemme etter tur

3 dager med golf som tilskuer i  Vilamoura var kanskje litt  i overkant, og Malaga bød heller ikke på de store opplevelsene. Det er sånn når man kommer i hjemreisemodus, at man begynner å tenke mer på pakking og flyreise, at man kanskje ikke er så hissig på å finne ut av byen og hva man kan gjøre. Jeg hadde bestilt Flixbuss fra Faro til Malaga, spiste sein middag og fant der hvor jeg antok at bussen skulle gå fra. Der stod det 3-4 andre også og ventet. Bussen skulle gå 0030, men kom ikke. Derimot kom det en buss fra Eurolines 0130 som hadde fått beskjed om å ta oss med. Ikke noe beskjed fra Flixbuss om dette. Det var litt dårlig selv om jeg skjønner at de samarbeider når det er lite passasjerer. I Malaga fant jeg et rom gjennom Airbnb fin plassering og rimelig, og jeg bestilte en taxi halv fem om morningen som heller ikke var den store ruinen med 22 euro. Jeg fikk sol og varme også på de siste dagene, men hørte av en kollega at de hadde hatt regn der uka før.
Det var i det store og det hele en veldig fin tur der jeg fikk øynene opp for Portugal. Som jeg har nevnt sikkert flere ganger, var det å bo på hostal/herberge også noe som fungerte godt. Med mye reising og hostaler, ble det lite skriving. Erfaringen er nok at skal det skrives, så bør man være lenge på ett sted og ha noenlunde fredelige omgivelser. Men Brompton som tursykkel skuffet ikke. Vincita-kofferten er imidlertid nokså uhåndterlig, men jeg ordnet det rimelig greit, men gjorde at jeg måtte planlegge og mistet noe spontanitet. Jeg har sett flere youtubevideoer om hvordan pakke en Brompton, f. eks.denne.
Jeg tok nesten ikke bilder med Sony-kameraet, leste kun på iPaden, ikke Kindlen. Jeg brukte aldri regntøyet, trengte ikke verktøy eller lappesaker, oppdaget at det var ganske kurant å vaske klær på hostalene. Men man vet jo aldri helt hva man trenger.
Hvor går neste tur mon tro?

22. september i Vilamoura

Jeg kom til Vilamoura på onsdag, og var litt overrasket over "hotellet". Jeg fikk sms om å dra til en parkeringsplass, så ville "respesjonisten" hente meg. Hun kom, brasiliansk og snakket overhodet ikke engelsk. Hun viste meg hvor jeg skulle bo. Det var en ferieleilighet som var delt opp i flere boenheter. Rommet jeg fikk er i og for seg ganske stort, det er AC og wifi, men det er ikke noe vindu, ingen stol, ikke noe kjøleskap eller vannkoker, egentlig ganske stusselig. Det er også dårlig lydisolert, jeg hører samtalene fra rommene ved siden av. OK, har man en usolgt leilighet forsøker man  selvsagt å lage business. Nå var dette forholdsvis rimelig, og det er masse hoteller i området, men til nokså høyere pris. Ja, ja.
(fikk akkurat sms om jeg kunne gi han topp evaluering på booking.Com. Han forklarte det med at han var nybegynner i bransjen. Sorry. Mark. Det får du ikke. Amatør ! Du burde heller tatt kontakt i forbindelse med ankomst om det var noe som trengte forbedring).
Vilamoura er bygget opp rundt sol, strand og golf. Det er flotte anlegg, og det er selvfølgelig kasino og "Gentlemens club". Mange av dem som er her nå, ser ut til å være pensjonister. Ikke så rart, det er jo utenfor feriesesongen og det er sikkert mulig å gå gode priser på langtidsopphold. Men av alt jeg har sett i Portugal, så er dette det minst sjarmerende.   Jeg snakket med et svensk pensjonistektepar som bodde i Albufeira. De sa at de hadde hus i Stockholm, men var her nede 80-90 % av året. Jeg lurer på hva de holder på med. Jeg leste at 1 av 5 portugisere på en eller annen måte jobber i forhold til turistindustrien.
Jeg dro hit for å se golf, og jeg skal snart avgårde for å se ledergruppa spille 3. runde. Det har vært ganske artig, og veldig varmt. Jeg må ta med all bagasje for det er utsjekk på "hotellet". Så i kveldinga sykler jeg til jernbanestasjonen som ligger 6 km herfra og tar toget til Faro. 0030 tar jeg Flixbuss til Malaga. Flixbuss var meget konfortabel, og jeg ankommer Malaga i morgen tidlig. Der har jeg booket meg inn to netter på Airbnb. Det kosta det samme som hostel og i og med at jeg skal avgårde 0430 om morgenen, tenkte jeg at det var like så greit å leie et rom. Jeg prøvde å få plass på flyplasshotellet Holiday Inn Express, dvs. det ligger i det som jeg antar ville være ok sykkelavstand, men det  var utsolgt, så da bestiller jeg en taxi.

Fine veier og uteområder, men folketomt, nesten øde.

Betongblokker

Havna i kø

Stygge og usjarmerende hoteller var det nok av

18. september - tilbake til Lagos

Jøjje meg som tida går. Jeg var to dager i Sagres - dvs. jeg trodde jeg hadde bestilt i Sarges - men hostalet lå 7-8 km inn i landet (Raposeira)De fleste som bodde der, bodde der pga surfemulighetene. På fellesmiddagen i går snakket jeg med den ene eieren som sa at de hadde valgt plasseringen pga. tilkomstene til over 20 ulike strender. Det var fint å sykle bort, jeg hadde lagt en rute for i størst mulig grad å unngå hovedveien, og  fikk mange flotte naturopplevelser bortover. På vei tilbake var jeg litt latere. Veiskulderen var ganske bred, og  det var ikke så veldig mye trafikk. I går syklet jeg da til Sagres og deretter til fyret som er et landemerke som de fleste som besøker området ønsker å besøke. Klippene både her i Lagos og der ute er virkelig flotte. Så er det masse små og store sandstrender. Jeg kom tilbake i ett-tida og har ikke gjort så veldig mye. Jeg er tilbake på Olive hostelet, her blir man tatt godt i mot, og traff igjen en fransktalende kanadier  på 51 som jeg også prata med i Lisboa. Utrolig at en som bor i et land hvor 80% (?) snakker engelsk, ikke snakker mer flytende engelsk, men hyggelig er han.  Vi snakka om elektriske biler, og vi er enige om at det å sykle gir en følelse av frihet. Jeg har kjøpt inngangsbillett til Portugal Open, det var ikke ekstremt dyrt, og  jeg vil få med meg de tre første dagene (ikke siste avslutningsdagen dessverre). Men om man ser veldig mye er jeg usikker på. De slår veldig langt, og det er ikke lett å følge golfballen (knapt ens egen, og disse slår minst dobbelt så langt som en selv).

Good feeling hostel

"Gamleveien"gikk ved siden av hovedveien.

Svømmebasseng og greier på Good feeling hostel

Praia Dona Ana (her bada jeg)

15. september Lagos

Han som tok i mot meg på Olive hostel virke som en litt overvintra hippie, men han var hyggelig, og det var helt greit at jeg kom litt tidlig for senga var gjort ferdig. Det er en herlig takterasse der det er tilbud om yoga om morgenen, og det er gode kokemuligheter for dem som vil.  Ting er litt sånn halv tolv, dårlig wifi, ikke noe fancy låssystem, ikke preg at . Så er det kjøleskap med drikke etter honesty-prinsippet. Man noterer på en liste det man forsyner seg med. Det er flotte strender i Lagos, delvis omgitt av klipper.  I dag - etter 4 uker på loffen - fikk jeg mitt første sjøbad. Det var helt nydelig på Praia Dona Ana, en 10 minutters sykkeltur fra hostalet, jeg måtte låse sykkelen oppe ved veien for det var trapper ned til selve stranda. Tida har gått fort, har bare 10 dager igjen. I morgen etterlater jeg en del bagasje på hostalet, og sykler til Sagres, det er vel en ca 3 mil, oppdaget akkurat at hostalet ikke lå i selve Sagres, men det er greit, jeg har en hel dag til å sykle rundt. Jeg må komme tidlig avgårde for jeg regner med at det kan bli opp mot 30 grader utpå dagen.

Like fint som det ser ut som

Står på takterassen 

14. september Faro til Lagos

Jeg kom til Faro om kvelden, og fikk en liten overraskelse da jeg kom til hostalet Backpacker's Asylum, for mannen i porten opplyste meg om at de hadde en øvre aldersgrense på 35 år. Ok, da ble det hotell, jeg orka ikke å rote alt for mye rundt. Badekar og greier. Men neste natt ble på hostal igjen. Jeg prøvde å finne ut av sykkelruter, det er en rute som skal gå langs hele Algarvekysten, men jeg er usikker på merkinga. Jeg syklet der jeg mente ruta måtte gå og havnet i et våtmarksområde rett ved flyplassen. Jeg synes jo i og for seg at det er kjekt å komme litt utfor allfarvei.  Nå tar jeg tog til Lagos, så håper jeg at jeg kan både få prøve litt sjøbading og dessuten sykle litt videre. Jeg har 4-5 dager før Vilamoura som lokker med både badebasseng og Portugal Open i golf.
På kvelden rusla jeg til et stort kjøpesenter mest for å se om jeg kunne finne en gave til Iben på Zara baby. Det gjorde jeg.Så gikk jeg for moro skyld innom matvarebutikken og lot meg imponere av utvalget i fisk og sjømat og i og for seg alt annet.

Ikke gardiner, men ellers bra hostal

Rikholdig utvalg i vann! Ca 10 hyllemeter. Glad vi slipper dette

Klippfisk til baccalao

Jeg hadde neglesaks og en sløv barberhøvel, men fikk rydda litt i trynet

12. september - Iben er 11 måneder

Siste dag i Lisboa, på mandag sykla jeg til Belem. Det er biler, busser og trikker overalt, og ikke spesielt bra for syklister. Jeg mista den ene sykkellåsen oppdaget jeg da jeg kom til Belem, og det irriterte meg litt. Jeg har for sikkerhets skyld tatt med to låser, og låsen som hadde falt av sykkelen, var spesielt solid. Jeg hadde et ørlite håp om å finne den igjen ved å sykle tilbake relativt raskt, og kastet igrunn bare et kort blikk på det store monumentet over de portugisiske våghalsene som Vasco da Gama og Magellan, før jeg syklet tilbake. Og joda, den lå oppå fortauet, antakelig overkjørt et par ganger, men solid som den er, tror jeg den fortsatt virker. Jeg hadde kaffe og cola på Lisboa underground museum som kanskje ikke var så kult som det jeg hadde håpet.

Jeg prøvde forgjeves å få bord på en banglarestaurant, men endte opp på samme nepalesiske. Men mannen på restaurante Mili lovet meg et bord neste kveld. Planen for tirsdag var å ikke ha en plan, men bare gå. Jeg vurderte en gå til en barberer ettersom sommerskjegget har vokst ganske mye, men selv om jeg passerte diverse barbere, klarte jeg ikke å bestemme meg. Men det ble en ganske fin vandring i godt tretti grader opp forbi borgen. Fadosangerinnen Amalia Rodriguez ligger begravet i Pantheon,  men selv om det var en fin bygning, syntes jeg det var vel mye med 4 euro å se på et minnesmerke over henne. Men det er fint å vandre, stoppe på kafeer, spise og drikke litt, lese bøker på iPaden. Jeg har lest ut Ketil Bjørnstads bok om 90-tallet, nå leser jeg en islandsk krim. Men jeg kjente at det er greit å komme seg videre. Jeg har to netter i Faro, så tror jeg at jeg drar til Sagres med tanke på å sykle litt der før jeg installerer meg i hotellet i Vilamoura hvor det skal spilles golf på høyt nivå: Portugal Open. Jeg satser på å kjøpe billett i porten for en eller to dager. 

Mannen med hundene traff jeg en annen kveld også

10. september - fortsatt i Lisboa

Hver dag er det byvandring ledet av en fra hostalet. Denne lørdagen skulle man til Alfama og det passet bra ettersom lørdag er markedsdag. Jeg var en smule skeptisk til guidens kunnskaper, det var helt ubegrunnet. Pedro var hyggelig, kunnskapsrik og morsom, og fortjente absolutt de 10 euroene han fikk av meg. Etter guidingen i Alfama, ruslet jeg nedover og kom nokså tilfeldig forbi fado-museet. Jeg planlegger ingen fadokonsert denne gangen, men museet fornyet min interesse for hva fadoen som kunstform. Sangen har en melankolsk og trist undertone.
Hostalet byr på fellesmiddag til 10 euro for dem som ønsker. Det er suppe, hovedrett og dessert, fri drikke og et glass portvin  til slutt. Jeg har vært med på et par av middagene,  jeg har ikke noe problem med å sitte alene på en restaurant, men "mama's dinner" har vært såpass bra, at jeg hiver meg med en kveld til tenker jeg.
Søndagen tok jeg toget til Sintra og sykla rett vest ut mot kysten. Det var vel en mil ut dit, så sykla jeg litt nordover og fant så noen støvete og humpete veier etter å ha navigert med kart + Google maps. Tilbake med toget fra  Sintra. Etter et irriterende restaurantbesøk med dårlig mat og lurepriser, brukte jeg tripadvisor denne gangen. Jeg spiste på en nepalesisk restaurant (Sherpa mo mo) med stort Budda-alter.
Ved frokosten i dag snakket jeg med engelske Paul som fortalte om sin sykkeltur fra Edinburg til Istanbul. Brukte 6 uker.
(Noen av bildene er store, og man bør klikke på dem, f. eks. bildet nedenfor)

Pedro forteller om portugisisk historie

Hva er fado? Fadoartister snakker om fadoen

De små prikkene i bølgene rett ved stranda er surfere.

Avenida Vår frue av håpet

Fellesgriller. Søndagsmiddag