8. september - Lisboa

Jeg treffer hele tida på mennesker som reiser alene som meg selv. Siden jeg har en gul camino-pil på vesten min, er jeg lett gjenkjennbar av folk som har gått eller skal gå på caminoen. Ved frokostbordet i dag kom jeg i prat med en to damer (antakelig på min alder eller litt eldre) som var i alle fall i forhold til meg erfarne pilgrimer. Begge skulle ut på den portugisiske ruten, damen fra Dallas skulle starte her i Lisboa og den andre skulle ta tog opp til Porto og gå kystveien der.
Det er noe av det fine med hostaler, man får kontakt med andre.
Jeg lurer på hvordan portugiserne opplever det, men Lisboa og da spesielt gamlebyen er invadert av turister. Jeg bor midt i smørøyet, men det gjør noen tusen andre turister også, i hostaler og små og store hoteller, så regner jeg med at det i tillegg er noen hundre eller tusen airbnb-leiligheter strødd rundt. Sentrum her er som en eneste stor uterestaurant der ivrige innkastere prøver å få øyekontakt med deg når det er lunsj- eller middagstid. Det er suvenirbutikker med de samme kjøleskapmagnetene på hvert gatehjørne. Det uoppdagede og autentiske? Porto ble oppdaget av masseturismen da Ryanair begynte å fly hit sies det.  Jeg liker å være der lokalbefolkningen er i flertall. Santorini synes jeg var et skrekkeksempel på hvordan masseturismen har ødelagt. Av byene vi besøkte i sommer, likte jeg kanskje Sofia best.
Idag skal jeg slå lag med hordene og være med på byvandring til Alfama og tyvenes marked. Det er lørdag, i morgen skal jeg ta med sykkelen på toget til Sintra og se hvor jeg havner hen. Ettersom jeg hadde en småstusselig alenemiddag i går (ok, jeg synes det går fint å spise alene mens jeg leser i en bok), melder jeg meg på fellesmiddagen her på hostalet i kveld. Var med her forleden, god mat og hyggelig selskap. Pubcrawlingen står jeg over.