Onsdag

Som vanlig (?) klarte jeg å vase tid og sted, og jeg hadde nesten gitt opp å finne de andre som skulle få omvisning. Men Richardo hadde drøyd slik at jeg traff de andre - vel - 20 minutter for seint. Omvisning i Cádiz var ganske gøyal, og Richardo hadde stor moro av å komme med de mest sinnsyke påstander for å se om vi gikk på limpinnen, noe vi gjorde - hver gang.
Om kvelden restaurant med fiskemat, og deretter Mojitos, salsa, merengue og bachata i Bar Cuba. God stemning, idag skal jeg en tur på stranda - siesta - middag med familien, så skal lærerkollega Siv fra Nordtrøndelag som jobber som tysk, spansk og musikklærer og som er skikkelig globetrotter (hun studerer dette halvåret ved Universitetet her i Cádiz) og jeg på en skikkelig restaurant som våre medstudenter og spanske amigos ikke har råd tid. Imorgen skal jeg altså til Sevilla hvis det går busser - det må jeg finne ut idag.
Ellers fører jeg mer eller mindre fornuftige samtaler med vertinnen, jeg nikker på hodet og forsøker å se forståelsesfull ut når hun sier noe. Akkurat nå står hun og stryker på spøkelseskladd-drakten til sønnen. Ikveld er nemlig den virkelig store og lange marsjen - der opptogene skal gå til fem om morningen. De virkelig angrende går barbeint, og en kan også finne enkelte steder i Spania der de ivrigste pisker seg selv. Hva er det som gjør at spanjoler holder på med dette. Mindre enn 10% er det man kaller for praktiserende? Er det en slags machogreie at man i timevis bærer på en "flåte" som veier over 400 kilo? Dette er det jo mennene som gjør, eller er det deres alternative måte å uttrykke gudslengsel på, spanske menn går jo knapt i kirken.
Bildet øverst er et monument over den første spanske grunnloven som ble utformet her i Cádiz i 1812 (altså nokså tilsvarende Eidsvoll i 1814)