Jeg ser at pensjonsforliket legger opp til at den alminnelige pensjonsalder heves med ett år for hvert 10 år som går. Våre barn må da jobbe til de er rundt 70. Det skal komme spesielle ordninger for "slitere" uten at det er helt klarlagt. Hvor mange lærere som underviser på barnetrinnet vil orke å stå til de er 70?
Dagboken/bloggen har vært nyttig. Jeg sliter av og til med å huske presist hva som har skjedd og når det har skjedd. Heidi derimot husker godt og er ofte skråsikker, men et par ganger har jeg modifisert hennes versjon ved å gå til bloggen.
Sunniva og Trygve ser på hus, dvs. ulike varianter av rekkehus, tomannsboliger osv. Det koster flesk. Vi trakk vinnerloddet i boliglotteriet, og har hatt lite boliggjeld. Det gjorde at Heidi kunne ta permisjon (helt eller delvis?) et skoleår for å skrive og ta fortellerutdanning. Det de ser på trenger (?) modernisering og gir lite rom for sprell de neste 25 årene.
Apropos hukommelse, jeg lå i natt og forsøkte å huske navnet på ministerene i Ap/Sp-regjeringen. Hvor vanlig er det å huske navnet på slike personer? Jeg leser en del aviser og følger med på nyheter, men er bare passe interessert i disse politikerne. Så får jeg skylde på at det har vært ganske mye utskiftinger.
 |
| Hirayama (Kôji Yakusho) |
På onsdag gikk Halvard og jeg på kino og så Perfect Days om en middelaldrende japansk mann som jobbet med å renholde toaletter i Tokyo. Han gjorde sin jobb til en kunst, og levde et poetisk og vakkert liv. Vi følger ham i hans rutiner, og så skjer det en del som snur opp ned på tilværelsen før han tilsynelatende er tilbake til det vante. Wim Wenders! For meg var filmen som en andakt. Mer om filmen hios Filmpolitiet (P3)
Igår kom Trygve og Sunniva hjem, dvs. jeg har pakket ut av leiligheten og Heidi og jeg er på Haslum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar