13. februar - hvor vanlig er det å lure på om man har en snikende Alzheimer?

 Det vil si at jeg er 64 år og en dag.

På lørdag dro jeg til Gardermoen, og  det var en litt bumpy ride med turbulens, vind og snø, og et mislykked landingsforsøk. Men vi kom ned.

Lørdag var ellers ganske rolig, og for første gang på lenge dro jeg ikke i kirken med mindre man regner Katolsk forum i St. Svithun som kirkebesøk. Der snakket Ulf Ekman om sin vei til katolsk tro.

Tidligere på dagen var det feiring av morsdag og servering av fastelavensboller.

Mandag var altså fødselsdag, og jeg skulle inn til SUS for kursing av måling av INR - blodverdier. En time er sikkert nok når man vanligvis bruker 30 minutter, men jeg brukte to ettersom det var snøvær og trafikken stod fast på motorveien.

Jeg hadde invitert til feiring om kvelden, skyndte meg hjem,  og kjøpte inn til gulerotsuppe med ingefær og andre godsaker og rundstykker. Det var veldig hyggelig, men det ble seint, og for første gang på veldig lenge måtte Heidi hive inn håndkledet og melde seg sjuk med influensasymptomer (i dag tidlige).

Da jeg skulle dekke på, surra jeg lenge med å finne ut hvor mange jeg skulle dekke på til. De og de kommer,  de kommer ikke ++. En sånn guffen følelse av at det står stille, mental svekkelse, som når jeg ikke kommer på navn jeg synes jeg burde komme på (nå har jeg lenge vært dårlig på navn, sangtekster osv.) Men siden det er så mye snakk om Alzheimer og demens, er jeg litt redd for hva som kan være tegn på det. Det at jeg ikke husker polske gloser gjør meg lite bekymret, de er vanskelig å lære seg.

Nå klarte jeg i hvert fall å organisere fødselsdag, spille piano, stille inn vekkerklokken og komme meg på Go Aheads tog i tide. Det er da noe. I kveld er planen å rusle ned til Sofienbergsenteret, lære litt mer West Coast swing. Dans og bevegelse skal være bra for den mentale helsen.

Å ha planer? C. spurte meg i går hva planene mine var. Må vi ha planer? Kan vi ikke bare være?

Jeg må gjøre meg tanker om fastetida. Hvordan gjøre den til en spesiell tid. Hva gi avkall på? Hva forsake? Hvordan komme nærmere Gud? Jeg leser på Facebook den berettigete irritasjonen til vår lokale pater over  at julebelysningen  i Storgata fortsatt henger oppe. Dvs. at det  vi tidligere forbandt med ukene før jul, nå er noe som gjelder store deler av vinterhalvåret.